– I jobben min har jeg sett hvor mye matallergi kan påvirke hverdagen.

Det sier Ann Kristine Hammerstad, spesialsykepleier ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Hun møter pasienter som ikke tør å gå ut og spise. Som ikke våger å reise på ferie. Som alltid har med egen mat. Og som har et veldig begrenset kosthold.

– Mange lever med stor usikkerhet og begrenser seg mer enn de må.

Deres opplevelse

Da hun skulle ta master i relasjonelt arbeid i organisasjoner, valgte hun å skrive om helserelatert livskvalitet og matallergi hos voksne. Hun gjorde en spørreundersøkelse blant 107 pasienter ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet i Helse Vest.

86 prosent at de spurte, det vil si nesten ni av yi, rapporterte at de hadde lavere helserelatert livskvalitet. 

Tidligere forskning har vist at matallergi kan føre til stress, sosial isolasjon og angst.

Hammerstad sier helserelatert livskvalitet er et litt svevende begrep. Men det bygger på Verdens helseorganisasjons definisjon av helse og vektlegger pasientens symptomer og subjektive opplevelser.

– Det prøver å få frem hvordan pasienten opplever sin helsetilstand, forklarer hun.

Verre med flere matallergier

I studien brukte hun et spørreskjema som måler fire hovedområder:

• kostrestriksjoner
• emosjonell påvirkning
• risiko for eksponering ved uhell
• matallergirelatert helse

Studien viste en sammenheng mellom matallergi og helserelatert livskvalitet. 

Sammenhengen var særlig stor blant dem som hadde flere matallergier, eller som hadde opplevd kraftige allergiske reaksjoner. De hadde signifikant lavere helserelatert livskvalitet. 

Det samsvarer med hva Hammerstad ser i rollen som helsepersonell.

– Jeg har møtt mange som forteller at de ikke har det så bra, sier hun. 

– Og det blir veldig tydelig når man i spørreundersøkelsen får det omsatt i tall. Det blir så synlig.

Kvinner mer enn menn

Et funn var at kvinner rapporterte dårligere helserelatert livskvalitet enn menn.

– Er det noe du har sett i klinisk praksis?

– Nei, sier hun.

– Det var litt overraskende, for jeg har ikke sett noe kjønnsmønster. Men det er interessant. Noen har foreslått at det kan skyldes at kvinner har mer ansvar for husholdningen, men her har jeg ingen forutsetning for å mene noe.

Hun fant ingen forskjell i helserelatert livskvalitet knyttet til alder.

Trenger trygghet

I studien så hun også på om allergiutredning påvirket helserelatert livskvalitet. Det er tidligere vist i studier at oppfølging fra helsepersonell kan bidra til økt trygghet og mestring hos de med matallergi.

En viktig del av allergiutredning er å avklare om pasientene har reelle allergier. For å få svar på det tas prikktest og blodprøve, før man eventuelt går videre med provokasjon. Da utsettes pasienten for allergenet på sykehus, under overvåkning av helsepersonell.

Dersom allergi avkreftes, anbefales det av det tverrfaglige teamet at pasienten gjeninnfører matvaren.

En av tre svarte at oppfølging fra helsepersonell under utredning fremmet mestring og ga trygghet.

– I helsevesenet er vi veldig opptatt av diagnoser, sier Hammerstad.

– Vi spør ikke hvordan de har det med allergien. Men når vi gjør utredning, har sykepleier mye tid sammen med pasientene.

– Har dette endret din praksis?

– Jeg har alltid spurt hvordan de har det, men dette har gjort meg enda mer bevisst.

Yngre gjeninnfører oftere

Studien viste også at de som opplevde at helsepersonell skapte trygghet, hadde størst sannsynlighet for å gjeninnføre matvarer dersom utredningen viste at de ikke var allergiske. Og at det å gjeninnføre matvarer førte til bedre helserelatert livskvalitet. 

Hun fant også at de som var yngre enn 40 år, i større grad gjeninnførte matvarer enn de som var eldre.

– Jeg har sett eksempler på at pasienter som får avkreftet allergi, likevel opprettholder restriksjoner, forteller hun.

Men hun erfarer også hvor mye det kan bety å få avklart en allergi.

– Vi hadde en pasient som var godt voksen og med antatt melkeallergi. Det var ikke allergi, og det første vedkommende skulle gjøre, var å kjøpe seg en melkesjokolade.

– Mange er usikre

For personer med bekreftet allergi erfarer hun at det kan være behov for mer informasjon. 

– Mange er veldig redde for allergiske reaksjoner – og i verste fall anafylaktisk reaksjon som potensielt kan være dødelig om en ikke får korrekt behandling. Men det som er viktig å vite med matallergi, er et man må få det i seg for å få en reaksjon.

Hun erfarer at det er et stort informasjonsbehov i samfunnet.

– Mange er usikre på hva de kan spise og ikke. Jeg opplever at det er stort engasjement rundt temaet, og engasjement er bra så lenge det brukes riktig og ikke unødvendig skremmer noen.

Hun forteller at flere av de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet arrangerer årlige matallergikurs.

– Her får man informasjon om matallergi av både lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog. Dette er noe fastlege kan henvise til.

Mer enn diagnosen

– Hvilke konsekvenser mener du studien bør få for klinisk praksis?

– At vi må løfte blikket, sier Hammerstad.

– Alt handler ikke om å stille diagnosen. Vi må også hjelpe pasientene med å leve med situasjonen sin.