Nye pensjonsregler: Særlig to årskull må ta et avgjørende valg

Forvirret når det gjelder pensjon? Du er ikke alene.
Er du sykepleier med særaldersgrense på 65 år? Født i 1963 eller senere?
Da gjelder de nye pensjonsreglene for deg. For eldre årskull gjelder gamle regler. Denne saken handler ikke om de som er født før 1963.
De nye reglene trådte i kraft 1.1.2025.
– Du kan fortsatt slutte å jobbe før du når særaldersgrensen på 65 år, sier Øyvind Røst, pensjonsøkonom i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
– Forskjellen er at de nye reglene gir deg høyere årlig pensjon resten av livet jo lenger du jobber.
Et valg for resten av livet
Akkurat nå er Røst særlig opptatt av at to årskull må ta viktige pensjonsvalg.
Det gjelder sykepleiere som er født i 1963 eller 1964 og har særaldersgrense på 65 år.
– Det de velger nå, vil få store konsekvenser resten av livet. Derfor må de tenke nøye gjennom sin situasjon, sier Røst.
Disse to årskullene har nemlig to valg hvis de vil pensjonere seg før de er 67 år.
De som er født senere, har bare ett system å forholde seg til
Sjekk de to valgene
Her er valgene de som er født i 1963 og -64 har:
1. Tidligpensjon (tidligere kalt særalderspensjon).
2. Jobbe litt lenger og velge den nye AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) med livsvarig utbetaling.
– Poenget er at du må velge det ene eller det andre. Velger du tidligpensjon, kan du ikke få AFP, sier Røst.
Prinsippet er: Jo lenger du jobber, desto mer øker den livsvarige pensjonen.
Her er pensjonsøkonomens anbefaling:
- Vil du gå av når du er mellom 62 og 64 år? Da er tidligpensjon sannsynligvis best.
- Vil du jobbe til du er 65 år eller lenger? Da gir som regel AFP-alternativet høyest pensjon på livsvarig basis.
Se tabeller under der uttellingen for ulike aldre vises.
Pensjonen til Else, 64-modell
Et eksempel:
«Else» er født i 1964. Hun har en årslønn på rundt 781 000 kroner (6 G). Hun begynte å jobbe i offentlig sektor da hun var 25 år. I hele karrieren har hun hatt særaldersgrense på 65 år.
Else kan velge mellom disse alternativene:
- Tidligpensjon, men ikke AFP. Hun får øvrig alderspensjon, inkludert særalderspåslag eller betinget tjenestepensjon (i stedet for AFP), utbetalt fra hun blir 67 år.
- Alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen, AFP livsvarig og særalderspåslag fra uttaks- og avgangsalder.
Årlig livsvarig pensjon – andel av lønn
Beregningene under viser årlig livsvarig pensjon som andel av lønnen (pensjonsgrunnlaget) (før skatt).
Merk også at pensjonen ved uttak kan bli større enn denne beregningen.
Tabell 1 viser: Livsvarig pensjon, hvis du velger å gå av med tidligpensjon i alderen 62–66 år. (Da får du ikke AFP, men betinget tjenestepensjon. Fra 67 år får du også særalderspåslag, det er inkludert i tjenestepensjonen.)

Tabell 1 gjelder for dem som er født i 1963 og 1964.
Tabell 2 viser: Livsvarig pensjon hvis du velger å gå av med ordinær pensjon inkludert AFP livsvarig og særalderspåslag (du får ikke tidligpensjon).

Tabell 2 er relevant for alle som er født i 1963 eller senere som ikke kan eller vil gå av med tidligpensjon.
Gå av tidlig eller sent?
Vil du gå av når du er mellom 62 og 64 år?
– Da kommer du trolig best ut om du velger å gå av med tidligpensjon. Da får du ordinær alderspensjon fra 67 år, sier Røst.
Tidligpensjon kan du tidligst ta ut tre år før aldersgrensen, altså fra du er 62 år. Da må du oppfylle den såkalte 85-årsregelen (se mer om den under).
Vil du jobbe til du er 65 år eller lenger?
– Da får du som regel mest igjen i form av livsvarig pensjon ved å velge AFP-alternativet kombinert med alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon, forklarer KLP-økonomen.
Et av vilkårene for å få ny AFP, er at man ikke har mottatt tidligpensjon.
– Husk at du også må oppfylle en rekke andre vilkår for å kunne få AFP, sier Røst.
AFP er en tariffestet ordning.
Jobbe ved siden av: Mindre enn 20 prosent/pensjonistlønn
Er du født i 1963 eller 1964 og velger tidligpensjon, kan du også jobbe litt:
- I mindre enn 20 prosent stilling.
- Og/eller for pensjonistlønn på arbeidsplasser der det er mulig. For tiden er timelønnen 269 kroner.
– Disse er de siste årskullene som kan gjøre dette, forteller Røst.
Ved rekrutteringsutfordringer kan alderspensjonister tilbys en pensjonistlønn på inntil en 93 prosent av stillingens garantilønn.
Øyvind Røst har likevel et råd:
– De som kan og har helse til det, bør vurdere å droppe tidligpensjon og heller jobbe litt lenger og så få AFP.
Født i 1965 eller senere – hva gjelder?
Er du født i 1965 eller senere, kan du ikke lenger gå av med tidligpensjon. Denne ordningen, som altså gjelder dem med særaldersgrense på 65 år, avvikles.
Disse sykepleierne kan nå få AFP med livsvarig utbetaling, men visse krav må oppfylles.
– I tillegg til ny AFP får du ordinær alderspensjon og eventuelt særalderspåslag, sier Røst.
Les om den nye AFP-ordningen og vilkårene her.
To viktige pensjonsendringer
Det nye pensjonssystemet er basert på to viktige prinsipper:
- Nå tjener du opp pensjon for alle år du har inntekt.
- Jo flere år du jobber, jo høyere blir pensjonen fra de fleste deler av pensjonssystemet.
Dette gjelder for alle med særaldersgrense 65 år:
- tidligpensjon (men bare for 1963 og 1964-kullet)
- særalderspåslag (gjelder alle født fra og med 1963)
- gradvis økte aldersgrenser, men reglene for det er ikke klare
Mer om tidligpensjonen for 63- og 64-kullene
Full tidligpensjon utgjør inntil 66 prosent av lønnen (den delen som er pensjonsgrunnlaget).
Har du jobbet mindre enn 30 år i en stilling med offentlig tjenestepensjon, eller hatt en gjennomsnittlig stillingsbrøk på under 100 prosent, blir pensjonen lavere.
Du må helt eller delvis fratre for å få tidligpensjon.
– Tidligpensjonen får du frem til du er 67 år. Etter det får du ordinær alderspensjon, og i tillegg noe som heter betinget tjenestepensjon istedenfor AFP, sier Øyvind Røst.
Sjekk mer om den nye AFPen:
85-årsregel for dem født i 1963 og 1964
Hovedregelen er at for å gå av med tidligpensjon, må du ha jobbet minst ett år i stilling med særaldersgrense.
Er summen av alder og tjenestetid 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensen. Altså når du er 62 år.
Du får automatisk særalderspåslag fra du er 67 år, for da opphører tidligpensjonen.
– Du kan ikke ta ut tidligpensjon samtidig med annen tjenestepensjon, men du kan kombinere den med alderspensjon fra folketrygden om du ønsker det, forklarer Øyvind Røst.
Røst understreker at det uansett lønner seg å jobbe lenger:
– Den årlige pensjonen som du får fra 67 år, og resten av livet, blir større jo lenger du jobber. Også om du går av med tidligpensjon.
Særalderspåslag – hva er det?
Særalderspåslag er en ny type livsvarig pensjon for sykepleiere og andre med særaldersgrense. Påslaget skal bidra til å sikre det livsvarige pensjonsnivået.
Dette kreves for å kunne få særalderspåslag
Du må ha hatt særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du slutter eller før du når særaldersgrensen.
Mer om særalderspåslaget:
- Unntak: De som mottar tidligpensjon til de er 67 år, får automatisk særalderspåslag fra 67 år, og trenger ikke oppfylle kravet om 10 av 15 år.
- Særalderspåslaget kan tidligst utbetales fra du er 62 år.
- Du må helt eller delvis slutte i jobb med offentlig tjenestepensjon for å motta særalderspåslag.
- Det utbetales livsvarig.
- Det kan kombineres med uttak av øvrig pensjon (unntatt tidligpensjon).
- For de med 65-års aldersgrense beregnes det som 5,8 prosent av lønnen din (pensjonsgrunnlaget).
Røst viser til et eksempel:
– Har du lønn på cirka 781 000 kroner, som tilsvarer rundt 6 G, kan du få inntil 45 300 kroner i særalderspåslag i året. Det utbetales livsvarig.
G er folketrygdens grunnbeløp. Fram til 1. mai 2026 er G 130 160 kroner.
Fullt særalderspåslag forutsetter minst 30 års opptjening.
– Uansett bør hver enkelt sykepleier sjekke pensjonskalkulatoren og se hvordan deres pensjon blir ved forskjellige aldre for avgang, sier Røst.
Noen sykepleiere debuterer sent i yrket. Noen har jobbet mye deltid, og noen har vært inn og ut av yrket.
Særalderspåslaget kan bli redusert, se hvordan
Fortsetter du å jobbe etter særaldersgrensen på 65 år, blir særalderspåslaget gradvis redusert.
Det kan også bli redusert hvis du har lønn samtidig som du tar ut særalderspåslaget.
Sjekk hvordan særalderspåslaget til slutt kan falle bort når du jobber mer:
Ny AFP med livsvarig utbetaling
Sykepleiere med offentlig tjenestepensjon født i 1963 eller senere, kan få en ny avtalefestet pensjon (AFP) som utbetales livsvarig fra uttak.
Men mange vilkår må være oppfylt for å få AFP. Noen vilkår gjelder når du fyller 62 år, andre gjelder når du tar ut pensjonen.
Oppfyller du ikke alle vilkårene, får du ikke AFP. Da får du i stedet en såkalt betinget tjenestepensjon. Den er vesentlig lavere enn AFP.
De som er født i 1963 eller 1964 og som velger å gå av med tidligpensjon, får ikke AFP.
Hva skjer med særaldersgrensen?
Særaldersgrensen, som i dag for underordnede sykepleiere er 65 år, skal økes gradvis i takt med økende levealder. Den skal koples mot økt «normert» pensjonsalder i folketrygden. I dag er det 67 år.
Det innebærer at når normert pensjonsalder etter hvert blir 68 år, vil særaldersgrensen være 66 år.
Tidligste uttaksalder av pensjon i folketrygden, som i dag er 62 år, skal også økes i takt med økt normert pensjonsalder.
– Det vil skje gradvis med 1–2 måneder økning for hvert årskull, men når, hvem og hvordan er ikke avklart, sier Røst.
Tips til deg som er født i 1965 eller senere:
- Sjekk om du oppfyller vilkårene for AFP.
- Sjekk reglene for å få særalderspåslag og når særalderspåslaget blir redusert.
- Pensjonen blir lav om du går av tidlig, og øker om du jobber lenger.
Dette bør alle vite:
- Går du av tidlig, får du lavere årlig pensjon på livsvarig basis.
- Jobber du lenger, får du høyere årlig pensjon livet ut.
- Du må gjøre en individuell vurdering basert på din situasjon.
- Se på samlet livsvarig pensjon – ikke bare på nivået før 67 år.
- Bruk pensjonskalkulatorer til å beregne pensjon, både ved tidlig og sent uttak og både med og uten tidligpensjon og AFP.
- Husk at endrede forutsetninger kan påvirke pensjonsnivået.
Norsk Sykepleierforbund og KLP har samarbeidet om et webinar om pensjon.



















8 Kommentarer
Tidligpensjon får en ikke regnet ut i KLP sin pensjonskalkulatoren, det er for dårlig. Det er lite info om tidligpensjon i KLP og hvordan regne den ut. Det viser seg at tidligpensjon er det som gir best utbetaling når en har høy opptjening. Passe på selv, krev utregninger og sammenligne mulighetene.
Lars Kristian
,Nyttig og interessant - for de "unge".
Leser mer enn gjerne også en like informativ artikkel om oss gamle - født før 1963.
Jeg er 69 år. Jobber i full kommunal stilling. Kunne tenke meg å jobbe fram til 72, men vil da tape iflg. Pensjonskalkulator kr. 46.800- hvert år fra de fylte 72 - og fram til min død.
Skjønner ikke at antikvariske, men kanskje ikke helt avleggse sykepleiere - skal straffes økonomisk så nådeløst. Og så var det dette med den påståtte sykepleiermangelen da (?)
Bodil
,Nye regler, begrunnes i økt forventet levealder.
Denne kan se ut som har flatet ut, tallene for 2026 viser samme forventet levealder som i 2020. Dessuten er forventet levealder for de i 50 åra på vei ned.
Demograf Anders Sønstebø i Statistisk Sentralbyrå sier:
At gjennomsnittlig levetid synker, er litt uvanlig og stikk i strid med forventningene om at vi stadig blir eldre.
Også svært betenkelig at NSF greide å forhandle bort tidligpensjonen, noe mannsdominerte yrker med særalder, bla. Politi, brann, fikk beholde. De kan i tillegg jobbe 2,3 G samtidig med pensjon , mens spl får jobbe inntil 1 G.
Anbefaler alle født 1965 og senere og sjekke pensjonskalkulatoren. Før var pensjonen 66% av inntekt ved 62 år, nå ca 45%. Et tap på mange hundretusen i pensjonstiden.
Gunhild Skavlan
,God og informativ artikkel. Bare så synd at den kommer noe for sent for oss som ble 62 år i 2025 og måtte ta valget da. En liten tilføyelse: Hvis man går av med tidligpensjon etter 85-årsregelen kan man tjene ubegrenset hvis man tar ekstravakter i privat sektor.
Jane
,Enig med deg Bodil. NSF er elendig i forhandlinger. De bør begynne å lære av f.eks NITO.
Født etter 1964. Uaktuelt å jobbe lengre enn 65 år og her bør NSF skjerpe seg!
Gunhild Skavlan
,Det er vel helst arbeidsgiver og myndigheter som bør skjerpe seg. De fortsetter stadig å forskjellsbehandle kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper.
Gunhild
,Det er mulig NSF må skjerpe seg, men det må vi sykepleierne også. Min erfaring er at det er veldig vanskelig å få sykepleiere til å stille til valg som plasstillitsvalgte, verneombud og HTV. Og det er hyppig utskifting av tillitsvalgte. Kursing, erfaring over år og kontinuitet er nødvendig for å få et slagkraftig tillitsvalgtapparat. Og det er viktig at de andre sykepleierne støtter og backer opp den tillitsvalgte, ikke bare kritiserer.