I en tid med store endringer i helsevesenet er det viktig å løfte frem faggrupper som står midt i omorganiseringene. I denne fagartikkelen vil jeg fremheve operasjonssykepleierne ved Operasjon Aker, en seksjon i Operasjonsavdelingen under Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS). 

Operasjonssykepleierne har stått sammen gjennom krevende omstillinger og sitter på verdifulle erfaringer. Disse erfaringene kan være nyttige for andre operasjonsavdelinger som står overfor liknende endringer. 

Lederteamet arbeider målrettet med endringsledelse

Aker sykehus har en lang historie og har eksistert i over 130 år. Sykehuset har overlevd to verdenskriger, og under andre verdenskrig etablerte okkupasjonsmakten et krigslasarett på Aker. Historien har preget både fagmiljøet og kulturen, og de ansatte viser faglig stolthet og engasjement. Etter krigen overtok Oslo kommune driften (1, 2). 

I 2009 ble Aker slått sammen med sykehusene Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet og dannet Oslo universitetssykehus. Året etter ble det vedtatt å legge ned store deler av den kliniske driften på Aker (3, 4).

Samtidig overtok Akershus universitetssykehus (Ahus) pasientansvaret for flere bydeler i Oslo, blant annet Groruddalen og senere Alna. Dette endret både pasientstrømmer og bemanning. Operasjon Aker mistet viktige funksjoner, og flere ansatte søkte seg til andre sykehus (3). 

Lederteamet for operasjonssykepleierne på Operasjon Aker måtte jobbe målrettet med endringsledelse for å sikre en god prosess. 

Ifølge Hennestad og Revang handler endringsledelse om å iverksette nye ideer i en etablert hverdag og organisasjonskultur (5). En organisasjonskultur utvikles gjennom samhandling og kommer til uttrykk i atferd og holdninger (6). 

Ansatte bidrar i utviklingsarbeidet

Lederteamet på sentraloperasjon Aker har prioritert arbeidet med å bygge en organisasjonskultur preget av trygghet og trivsel. I slike endringsprosesser er det svært viktig å ha en inkluderende, støttende og rettferdig ledelse (7).

I arbeidet med OUS’ utviklingsplan, inkludert byggingen av Nye Rikshospitalet og Nye Aker, har operasjonssykepleiere deltatt i medvirkningsgrupper. De har blant annet bidratt i planlegging av utstyr, arbeidsflyt, beredskap, romutforming og logistikk (8). 

Samtidig er det bestemt at innbyggere i bydelene Alna, Grorud og Stovner skal tilbakeføres til OUS. Aker vil dermed igjen motta pasienter som tidligere ble overført til Ahus (9, 10, 11). 

I dag utfører operasjon Aker inngrep innen urologi, robotkirurgi, fedmekirurgi, gynekologi, gastrokirurgi, øyekirurgi og smertebehandling (12).

Operasjonssykepleieren tar ansvar i hele pasientforløpet

Operasjonssykepleieren har en todelt rolle i det kirurgiske teamet: en sterilt utøvende og en koordinerende rolle. De veksler mellom disse rollene, noe som bidrar til smidig oppgavedeling og god pasientsikkerhet (13–15).

Operasjonssykepleieren har også en sentral funksjon utenfor operasjonsstuen. Her bidrar de til å sikre god drift, pasientflyt, opplæring, forvaltning av avansert medisinsk-teknisk utstyr og fagutvikling. 

Rollen innebærer faglig ledelse, planlegging av kirurgisk aktivitet og deltakelse i strategiske prosesser som innkjøp, anbud og utforming av operasjonsstuer (14). 

Etter omfattende endringer i operasjonsdriften på Operasjon Aker deler lederteamet i et intervju sine erfaringer fra omstillingsprosessen. Lederteamet og medarbeidere har bygd opp kompetanse i å håndtere ulike typer endringer og styrket sin endringskapasitet (16). 

Omorganisering medfører nye oppgaver og fagområder

Etter omorganiseringen av den kliniske virksomheten på Aker sykehus i 2011 måtte operasjonssykepleierne raskt tilpasse seg en ny hverdag med nye arbeidsoppgaver. Flere fagområder ble flyttet mellom sykehusene, blant annet ortopedi og gastrokirurgi. 

Våren 2015 hadde ledergruppen på Operasjon Aker i en periode ansvar for driften av dagkirurgisk enhet (DK) på Ullevål. Da dagkirurgisk gastrokirurgi skulle flyttes fra Ullevål sykehus til Aker sykehus, tok ledergruppen initiativ til en faglig forankret implementering av fagområdet. 

I forbindelse med flyttingen fulgte tre operasjonssykepleiere fra dagkirurgisk enhet på Ullevål med til Operasjon Aker. Integrering av ulike arbeidskulturer, samarbeid og struktur ble avgjørende for å opprettholde god drift og operasjonsaktivitet på Operasjon Aker.

Flytting av fagområder krever kompetanse og kapasitet

Legevakten i Storgata etablerte drift på Operasjon Aker i en periode. De hadde med egen ledelse og personell. Selv om Operasjon Aker hadde vært gjennom betydelige endringer, ble nye fagfelt møtt med et inkluderende og positivt arbeidsmiljø. Etter hvert ble også mammakirurgi flyttet fra Ullevål og Radiumhospitalet til Operasjon Aker. 

I 2021 ble det vedtatt å overføre karkirurgi fra Aker til Ullevål. Operasjonssykepleierne fra Aker bidro da med nødvendig kompetanse og opplæring. 

Seksjonene som skulle overta fagområdet, hadde samtidig stor mangel på operasjonssykepleiere. Aker stilte derfor med ekstra personell og ga viktig støtte i en kritisk fase. Overføringen skulle gjennomføres uansett, og det var et stort ansvar.

I 2022 ble deler av den ortopediske virksomheten etablert på Aker. Etableringen krevde stor innsats, siden de hadde kort frist før oppstart. Kjøp og innleie av medisinsk-teknisk utstyr og instrumenter, oppbygging av et omfattende utstyrslager, utvikling av prosedyrer og kompetansebygging var avgjørende for å sikre en trygg oppstart. 

Prosjekterfaringer gir grunnlag for videre omstilling

Lederteamet erfarte at nye fagområder ofte fikk mye oppmerksomhet i oppstartsfasen, mens det etablerte miljøet fikk mindre oppmerksomhet. Samtidig var det flere som ønsket å jobbe med de nye fagfeltene. Erfaringene fra ortopediprosjektet har i ettertid vært verdifulle å ha med seg når nye fagområder er blitt flyttet eller etablert. 

I 2023 ble det planlagt et nytt prosjekt med overføring av spinalkirurgi fra Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet til Operasjon Aker. Det ble opprettet prosjektgrupper, anskaffet nødvendig utstyr og gjennomført opplæring. Til tross for betydelig innsats fra både operasjonsteamet på Aker og moderpost, ble prosjektet ikke videreført. 

I oktober 2024 ble mamma- og endokrinkirurgi flyttet fra Aker til Radiumhospitalet. Operasjon Aker sørget for en smidig oppstart ved å overføre oppdaterte prosedyrer, utstyr og kompetent personell. 

Tidligere erfaringer brukes i etablering av nytt fagområde

Lederteamet og operasjonssykepleierne ved Operasjon Aker har tatt med seg gode erfaringer fra tidligere prosesser med både fagflytting og etablering av nye fagområder. Disse erfaringene ble brukt aktivt da Øyeavdelingen på Ullevål åpnet en øyesatelitt på Aker i januar 2025. 

Implementeringen av øyekirurgi viste seg å være mer omfattende enn mange hadde forutsett. Flytting av fagområder krever grundig planlegging og en ryddig struktur. Seksjonsleder og fagansvarlige operasjonssykepleiere deltok i tverrfaglige møter fra starten.

De møtte på flere utfordringer som førte til forsinkelser, blant annet forsinket tilgang til utstyrsbestillinger og kliniske IKT-systemer. I oppstartsfasen tok operasjonssykepleierne ansvar for kompetansebygging, og det ble etablert en frivillig startgruppe. Hospitering og opplæring ble gjennomført i tett samarbeid med Øyeavdelingen på Ullevål. 

Samarbeidet med operasjonssykepleierne har vært verdifullt – et gjensidig samarbeid som har utviklet seg til et slags «vennskapsavdeling»-forhold.

Frivillighet og involvering av personalet gir bedre resultat

Det kreves stor velvilje og bred innsats fra operasjonssykepleierne når nye fagområder skal etableres. Arbeidet forutsetter en helhetlig tilnærming, der tilgjengelige ressurser brukes hensiktsmessig. Det er svært viktig at infrastruktur, tilganger og prosedyrer er på plass. 

Ved oppstart av øyekirurgi bidro Ullevål med operasjonssykepleiere fra Øyeavdelingen. De deltok på de første operasjonene, og det ble gjennomført simuleringer med hele teamet i forkant. 

Det ble også arrangert en fagdag der kirurger, øyesykepleiere og operasjonssykepleiere sto for undervisning. Det tverrfaglige samarbeidet sto sentralt og skapte trygge rammer for en god implementering.

Nye fagområder krever tilpasning, samarbeid og innsats

Øyekirurgi stilte nye krav til både utstyr og arbeidsprosesser. Samarbeid med helsefagarbeiderne i seksjonen og sterilavdelingen var viktig for å sikre nødvendige instrumenter og utstyr til oppstart. 

Operasjonssykepleiere som jobbet med andre fagfelt i seksjonen, måtte bidra litt ekstra, ettersom opplæringsperioden krevde mye oppmerksomhet fra ledergruppen. Det har derfor vært viktig å takke hele seksjonen for innsatsen.

Omorganiseringene og endringene ved Operasjon Aker hadde ikke vært mulig uten en sterk organisasjonskultur og en felles tro på å lykkes sammen (7). Over tid har de ansatte blitt mer robuste og utviklet en «resiliens» – en motstandskraft – som kan være en styrke i møte med fremtidige endringer og omorganiseringer (17). 

Erfaringer viser at høy kvalitet sikres gjennom tidlig innsats, godt samarbeid og en felles tro på at de skal lykkes.

Erfaringene viser behov for tydeligere kommunikasjon

Selv om operasjonssykepleierne på Aker har utviklet stor robusthet gjennom gjentatte omorganiseringer, sitter vi igjen med noen kritiske refleksjoner. Kunne de ansatte i større grad vært informert om at enkelte fagområder ikke var planlagt som varige? Og i hvilken grad opplevde de å bli involvert? Tydeligere kommunikasjon kunne bidratt til mer realistiske forventninger.

Det har ikke alltid vært samsvar mellom den betydelige innsatsen som er lagt ned i kompetansebygging, forberedelser, innkjøp og ressursbruk, og det endelige utfallet. Hvilke konsekvenser kan det få når det investeres tungt i nye fagområder som senere flyttes eller ikke realiseres? 

Dette kan føre til slitasje, redusert motivasjon, en mer uforutsigbar hverdag og endringstretthet (7). Kan hyppige omorganiseringer også føre til at de allerede etablerte fagområdene blir nedprioritert?

Dette er viktige refleksjoner å ta med inn i fremtidige omstillingsprosesser.

Takksigelser

Takk til lederteamet på operasjon Aker som har delt sine erfaringer og vært medforfattere i utarbeidelse av denne artikkelen.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.