Perifert innlagt sentralvenekateter (Peripherally Inserted Central Catheter), også kalt PICC-line, brukes stadig oftere når pasienter trenger intravenøs behandling over tid. 

Denne artikkelen presenterer resultater fra en studie av 401 PICC-liner ved et sykehus der anestesisykepleiere er ansvarlige for innleggelse (1). Studien fremhever hvor viktig høy kompetanse er hos helsepersonell som utfører PICC-line-innleggelse.

PICC-line gir mer langvarig intravenøs tilgang

Intravenøs (IV) tilgang er et av de mest grunnleggende medisinske tiltakene for sykehuspasienter. Det gjør det mulig å gi medisiner, væsker, ernæring og blodprodukter, samt å ta blodprøver (2). 

Behovet for IV-tilgang strekker seg også utover sykehusets grenser, spesielt med økt desentralisering av helsetjenester (3). Tradisjonelt har perifere venekatetre vært det foretrukne valget for IV-tilgang, men de har begrenset brukstid og må ofte skiftes. Det kan føre til ubehag for pasientene og høyere kostnader (4). 

PICC-line har fått økt popularitet som en løsning for langtids intravenøs behandling. En PICC-line, altså et kateter, legges inn i en perifer vene i overarmen og kan ligge så lenge pasienten trenger det, forutsatt at det ikke oppstår komplikasjoner (5, 6). 

I Norge er det ofte anestesisykepleiere som utfører prosedyren. De bruker ultralyd for å lokalisere vener og EKG eller røntgen for å kontrollere at kateteret ligger riktig (7).

Flere faktorer påvirker risiko for komplikasjoner

Tidligere forskning har identifisert flere risikofaktorer for komplikasjoner ved bruk av sentralvenekatetre, inkludert pasientens diagnose, type kateter, plassing av kateteret, venediameter og antall venepunksjoner (6, 8). 

Samtidig viser studier at høy kompetanse hos helsepersonell og en nøye vurdering av risiko og fordeler ved valg av IV-tilgang, kan redusere antall komplikasjoner (9). Det er imidlertid begrenset forskning som ser spesifikt på anestesisykepleieres rolle i innleggelse og oppfølging av PICC-liner.

Formålet med denne studien var å undersøke bruken av PICC-liner ved et norsk sykehus – fra innleggelse til avsluttet behandling – og å vurdere eventuelle risikofaktorer for kateterrelaterte komplikasjoner.

Studien kartlegger bruk og oppfølging av PICC-line

Studien benyttet et prospektivt, longitudinelt og observasjonelt design og ble gjennomført ved et norsk sykehus med et opptaksområde på 320 000 innbyggere. I 2023 ble det satt inn 1062 PICC-liner ved sykehuset. De fleste ble lagt på postoperativ avdeling av spesialutdannede anestesisykepleiere. 

Katetrene brukes både under sykehusopphold og etter utskrivelse, slik at pasienten kan få behandling utenfor sykehuset. Noen PICC-liner legges også poliklinisk. 

Utvalget besto av 401 pasienter som fikk satt inn en PICC-line i perioden 28. august 2022 til 28. april 2023. Pasientene måtte være over 18 år, kunne gi samtykke og forstå norsk for å delta. Pasienter i terminalfasen av sin sykdom ble ikke inkludert. 

Data ble samlet inn fra pasientjournaler og gjennom telefonintervjuer med pasientene hver fjerde uke frem til kateteret ble fjernet. Analysene ble utført ved hjelp av SPSS versjon 28, med bruk av deskriptiv statistikk og korrelasjonsanalyser.

Infeksjon er vanligste årsak til innleggelse av PICC-line

Blant de 401 inkluderte pasientene var 53,4 prosent menn, og de fleste (85,3 prosent) var innlagt på sykehus. Flertallet var mellom 60 og 80 år (59,8 prosent). 

Infeksjon var den vanligste årsaken til å legge inn PICC-line (55,9 prosent), etterfulgt av ernæring (11,5 prosent) og cellegift (10,5 prosent). Kateteret ble oftest lagt inn i høyre basilicavene (69 prosent), og 97,1 prosent av tilfellene ble det brukt vener med en diameter på minst fire millimeter. I de fleste tilfellene (90,5 prosent) holdt det med ett venestikk. 

Tabell 1 viser en oversikt over pasientene og katetrene.

Alvorlige komplikasjoner forekommer sjelden

Det ble registrert totalt 41 kateterrelaterte komplikasjoner i pasientjournalene (se tabell 2). Den vanligste komplikasjonen var rødhet ved innstikksstedet (29,2 prosent). Mer alvorlige komplikasjoner, som bekreftede kateterrelaterte infeksjoner, forekom sjeldnere (0,22 infeksjoner per 1000 kateterdager). 

Fem pasienter utviklet dyp venetrombose (DVT), som tilsvarer en forekomst på 1,2 prosent. Andre komplikasjoner var smerte eller nummenhet og dislokasjon av kateteret. 

Det ble ikke funnet noen signifikante sammenhenger mellom komplikasjoner og faktorer som pasientens alder, varighet av kateterbruk, hovedindikasjon, venediameter eller antall venepunksjoner (se tabell 3). 

PICC-line fremstår som en sikker behandling

Resultatene tyder på at PICC-line er en sikker og effektiv løsning for langtids intravenøs behandling i et norsk sykehusmiljø. Alvorlige komplikasjoner som infeksjoner og dyp venetrombose forekom sjelden, noe som samsvarer med internasjonale studier (8, 10). 

Den vanligste mindre komplikasjonen var rødhet ved innstikksstedet. Dette kan være et tidlig tegn på infeksjon og krever oppmerksomhet og oppfølging.

Anestesisykepleierne i studien hadde spesifikk opplæring i ultralydveiledet innleggelse. Det kan ha bidratt til den lave forekomsten av komplikasjoner. Tidligere forskning viser også at prosedyrer utført av spesialutdannede sykepleiere kan gi færre komplikasjoner enn når de utføres av leger (11).

En av styrkene ved studien er det store utvalget på 401 pasienter, noe som gjør den til en av de mest omfattende studiene på feltet internasjonalt. Pasientene ble også nøye fulgt opp gjennom hele behandlingsperioden. 

Samtidig har studien noen begrensninger. Det manglet systematisk registrering av pasienter som ble ekskludert, og resultatene kan være vanskelig å overføre til andre sykehus, siden studien kun ble gjennomført ved ett sted.

Kompetanse sikrer trygg og effektiv bruk 

PICC-line er en trygg og effektiv metode for langtids intravenøs behandling når den legges inn og følges opp av spesialutdannede anestesisykepleiere. Funnene understreker hvor viktig opplæring og erfaring er hos helsepersonell, og peker samtidig på behovet for videre forskning på yngre pasienter og deres behov for IV-behandling.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.