Pasienter og pårørende møter ofte sykehuset i livets mest sårbare situasjoner. Frykt, sorg, avmakt og frustrasjon kan få kraftfulle uttrykk og noen ganger slå over i aggresjon.

Vold skal ikke aksepteres, men helsepersonell må ha kompetanse til å forstå, forebygge og håndtere sterke følelsesuttrykk på en måte som ivaretar både pasientens verdighet og egen sikkerhet.

Opplæring basert på MAP

I 2022 satte Vestre Viken HF i gang et samarbeid mellom Klinikk for psykisk helse og rus (PHR), HMS-avdelingen og de somatiske sykehusene for å styrke kompetansen i voldsforebygging i somatikken.

MAP-instruktører (møte med aggresjonsproblematikk) fra PHR gjennomførte opplæringen som bygget på det nasjonale MAP-programmet og bestod av 3,5 timers teori tilpasset den somatiske hverdagen. 

Tre år senere så vi at modellen ikke var bærekraftig.

Opplæringen ble i stor grad enkeltstående tiltak, løsrevet fra klinisk praksis og uten systematisk oppfølging eller lokal forankring. Erfaringene viste at kompetanse i voldsforebygging ikke kunne være engangstiltak, men måtte innlemmes i det daglige arbeidet og være ledelsesforankret og organisatorisk tilrettelagt.

Fra teori til praktisk øvelse

I januar 2026 inngikk PHR og HMS-avdelingen et nytt samarbeid med Kongsberg sykehus, for å pilotere en ny opplæringsmodell med lokal forankring og tett kobling til klinisk praksis. Ambisjonen var å gjøre voldsforebygging til en integrert del av den daglige kompetanseutviklingen, ikke et tillegg.

Vi brukte foretakets nettverk innen helsefaglig simulering (SIM) og flyttet tyngdepunktet fra teori til praktisk øvelse. I dette arbeidet inngikk utvikling av to scenarioer basert på gjenkjennelige situasjoner fra somatisk praksis, der medarbeidere kunne øve på konkrete ferdigheter. 

PHR skulle ikke lenger kurse alle medarbeidere i somatikken, men lære opp SIM-fasilitatorer som kunne videreføre opplæringen lokalt. Slik ønsket vi å flytte eierskapet nærmere klinisk praksis og gå fra engangstiltak til varig kompetansebygging.

Samtidig var rammene uendret: opplæringen måtte gjennomføres innenfor en halv dag. Utfordringen ble derfor å redusere teoridelen betydelig, uten at det gikk på bekostning av fasilitatorenes trygghet i rollen.

Fra utvikling til gjennomføring i praksis 

PHR utviklet opplæringsmaterialet gjennom flere runder, justert etter tilbakemeldinger fra fasilitatorer på Kongsberg. Etter to måneder var opplæringspakken klar for utprøving. Ti fasilitatorer deltok på to opplæringsdager fordelt over et par uker. Første dag presenterte PHR teorien og fasiliterte SIM-scenarioene. Dag to gjennomførte fasilitatorene scenarioene selv, med veiledning fra PHR. 

Fasilitatorene tok på en imponerende måte fatt på oppgaven med å fasilitere scenarioer som tradisjonelt har hatt en begrenset plass i somatikken. Overgangen fra tekniske prosedyrer til øvelse i ikke-tekniske ferdigheter som validering og deeskalering var krevende, men ble møtt med nysgjerrighet og mot, til tross for opplevd usikkerhet.  

De nyopplærte fasilitatorene fra Kongsberg gjennomførte deretter tre halve fagdager for sykehusets akuttmottak.

PHR deltok som observatører og støtte.

Tilbakemeldingene fra deltakerne var entydig positive. Alle opplevde opplæringen som relevant og med stort læringsutbytte, og formidlet at de ville anbefale opplegget til kollegaer. For å teste om modellen kunne tilpasses ulike seksjoner, ble opplæringen så gjennomført for en seksjon som tilbyr både dagkirurgi og døgnbehandling. Også her ga deltakerne positive tilbakemeldinger på opplegget.

I utviklingsarbeidet fulgte vi PDSA-sirkelen og justerte underveis. Dette gjaldt særlig i hvilke deler av teorien fasilitator trengte mer fordypning i for å bli trygg i rollen. 

Kompetanseutvikling som del av hverdagen

Erfaringene våre reiser spørsmål om hvordan vi best organiserer kompetanseutvikling i en travel klinisk hverdag.

Lokal forankring og tett kobling til klinisk arbeid ser vi vil være av særlig betydning. Videre arbeid innebærer derfor at voldsforebygging inngår i ordinære somatiske simuleringer. Slik kan enheter innlemme voldsforebygging med medisinsk læring i klinisk praksis.

Piloten avdekket også behov for oppfølgingskurs, for eksempel om fysisk håndtering av vold.

Kompetanseutvikling blir virksom når ledelse, fagutvikling og klinikk spiller sammen. Skal vi lykkes med å forebygge vold i somatiske sykehus, må opplæringen inngå i det daglige arbeidet og prioriteres av ledere.

Med vår modell har vi tatt et viktig steg mot en mer systematisk og bærekraftig opplæring i voldsforebygging i somatikken.