Jeg bruker stemmen min til å gi kvinner kunnskap, styrke og omsorg. Jeg jobber for at jenter og kvinner skal kunne bestemme over egne liv, kropper og valg – uten tvang, og uten at menn blander seg inn i disse valgene.

I Norge måtte jeg bygge meg opp igjen, bit for bit. Etter hvert forsto jeg at stemmen min kunne bety noe.

For å forstå hvorfor arbeidet mitt er så viktig for meg, må jeg fortelle om det tradisjonelle somaliske ekteskapet – og om min egen historie.

Familien bestemmer ofte hvem man skal gifte seg med

I Somalia finnes det tre typer ekteskap, og medgift har en sentral plass i somalisk tradisjon og kultur. Ekteskap mellom nære slektninger har ofte en foretrukket status:

• Arrangert ekteskap
• Tvangsekteskap
• Kjærlighetsekteskap

I mange somaliske miljøer praktiseres arrangerte ekteskap der familien ofte spiller en sentral rolle i valg av ektefelle. Ekteskapet blir ikke bare sett på som et forhold mellom to mennesker, men også som en forbindelse mellom familier og klaner.

Dette kan handle om trygghet, økonomi, sosial stabilitet og ønsket om å holde familien – og ikke minst klanen – samlet. Klanen kan beskrives som et interessebasert fellesskap bygget på gjensidig lojalitet og støtte, ofte oppsummert i uttrykket: «En for alle, alle for en.»

Ofte har farslinjen stor betydning. Fettere og kusiner på farens side skal være førsteprioritet når man skal gifte seg. Også morssiden spiller inn, men i mange tilfeller har farens familie hatt større innflytelse.

For noen kan dette fungere godt, særlig hvis begge parter kjenner hverandre, får tid til å bli kjent og selv utvikler følelser. Men for andre kan det også være en prosess der valget allerede er tatt før man selv får si noe.

Tvangsekteskap handler om press og kontroll

Tvangsekteskap handler ikke om kjærlighet, men om press og kontroll. Familien eller nettverket kan bestemme hvem man skal gifte seg med, og forventningen er at man følger dette selv når man sier nei.

Noen blir tatt med til en imam og giftet bort mot sin vilje, noen ganger av personer utenfor nær familie. Utad kan det fremstå som gyldig, men samtykket mangler.

Det finnes også kjærlighetsekteskap der to mennesker velger hverandre. Noen får familiens støtte, andre rømmer og gifter seg uten samtykke. Dette viser at individuell frihet også eksisterer side om side med sterke tradisjoner.

Medgift har en sentral plass

Medgift er penger eller verdier som brudgommen gir familien til kvinnen han skal gifte seg med. Tradisjonen finnes i flere kulturer og religioner, blant annet innen enkelte kristne og ikke-religiøse samfunn.

I somalisk tradisjon spiller både mahr, yarat og gabati viktige roller i forbindelse med ekteskap.

Mahr er brudegaven som brudgommen gir direkte til bruden ved ekteskapet. Den tilhører kvinnen selv. Gabati gis fra brudgommens familie til brudens familie når de formelt ber om hennes hånd i ekteskap. Yarat gis fra brudgommen til brudens mor etter at frieriet hans har blitt akseptert.

Skilsmisse er mulig, men vanskelig

Skilsmisse, talak, er den islamske formen for oppløsning av ekteskap. Det finnes tre former for talak:

• Én talak: Ekteparet kan gjenforenes uten imam, vitner eller nye dokumenter.
• To talak: Dersom de ønsker å gjenforenes, må det skje med vitner til stede.
• Tre talak: Ekteskapet anses som endelig oppløst, og de kan ikke vende tilbake til hverandre med mindre begge gifter seg med noen andre, skiller seg på nytt og en imam gifter dem igjen.

Kvinner kan også bli skilt, men det er ikke lett. Det må skje gjennom retten.

Jeg sa nei, men presset økte

Jeg skulle giftes bort til sønnen til farens eldste bror. Faren min spurte meg i hemmelighet om jeg ville gifte meg med brorens sønn. Jeg sa nei.

Han sa jeg skulle få velge selv, men jeg så at han ikke kunne stå imot presset fra sin bror.

Samtidig ønsket også min mor at jeg skulle gifte meg innen hennes familie. Jeg sa nei til henne og til andre som presset meg. Men presset økte.

Jeg husker da moren min sa:

«Du er fra min kropp. Velg – velsignelse eller forbannelse.»

Planene var allerede lagt. Dagen etter ble jeg hentet av min fremtidige ektemann om natten etter at faren hadde lagt seg. Han førte meg i hemmelighet til en imam som skulle vie oss, men som aldri hadde snakket med meg.

Etterpå ble jeg tatt til hans familie. Slektninger ble sendt til far for å be om unnskyldning. Faren min lette etter meg og fant meg ikke. Han trodde frem til sin død at jeg hadde rømt av kjærlighet.

Jeg måtte kjempe for å overleve

Mannen min hadde slått meg mange ganger når han var hjemme på ferie, men en dag fikk jeg nok. Med sår i ansiktet og hovent øye reiste jeg hjem til mamma og pappa.

Det ble avholdt en tradisjonell høring med flere eldre til stede. Han nektet for å ha slått meg. Faren min prøvde å legge Koranen på hodet mitt og ba meg dra tilbake til ektemannen min.

Jeg nektet og skrek:

«Pappa, han kommer til å ta livet mitt. Jeg vil ikke reise tilbake nå.»

For å demonstrere sin makt, slik han pleide, reiste broren min seg for å slå meg. Men jeg var rask og slo ham med all kraft jeg hadde. Han falt på gulvet og besvimte. Alle var i sjokk. Jeg forlot stedet og dro tilbake til huset mitt.

Mannen min og de to brødrene hans kom tilbake. Jeg gjemte meg i senga. Etter noen timer kom han etter meg for å tvinge seg på meg, og han kvalte meg for å få det han ville.

Jeg forsvarte meg, snudde meg og fikk ham under meg før jeg slo ham hardt ned i gulvet. Jeg vet ikke hvor jeg fikk kreftene fra, men jeg klarte å stå imot.

Talak gjorde det mulig å starte på nytt

Jeg anmeldte ham til kenyansk barnevern og til den kenyanske islamske domstolen. Jeg fikk innvilget talak, noe som gjorde det mulig for meg å separere meg fra ham og finne veien til Norge.

Det var ikke enkelt, men det var et valg om å overleve og starte på nytt.

Jeg ble i ekteskapet i 16 år og fikk tre døtre før jeg kom til Norge.

Kvinner trenger kunnskap, styrke og omsorg

I Norge måtte jeg bygge meg opp igjen, bit for bit. Etter hvert forsto jeg at stemmen min kunne bety noe.

I dag bruker jeg stemmen min til å gi kvinner kunnskap, styrke og omsorg. Jeg jobber for at jenter og kvinner skal kunne bestemme over egne liv, kropper og valg – uten tvang, og uten at menn blander seg inn i disse valgene.