Når dagene blir lysere og regnbueflaggene kommer frem, begynner også den årlige pride-debatten. Skal skoler markere pride? Skal regnbueflagget heises? Er pride et uttrykk for inkludering eller politikk?

Mens vi diskuterer hvordan vi skal møte våre yngste, snakker vi sjeldnere om hvordan vi møter våre eldste.

For hva skjer når en skeiv person flytter på sykehjem?

En stor omveltning

Hva gjør det med et menneske å overlate omsorgen for seg selv til ukjente mennesker uten å vite om de vil møte deg med aksept for den du er?

For de fleste er det en stor omveltning. For noen kan det også vekke spørsmål mange andre slipper å stille:

Kan jeg være meg selv her?

Vil jeg bli møtt med respekt?

Er det trygt å fortelle om livet mitt, familien min og relasjonene mine?

Mange av dagens skeive eldre har opplevd at staten kriminaliserte hvem de elsket, og at helsevesenet betraktet identitet og seksualitet som sykdom. Åpenhet kunne få alvorlige konsekvenser for arbeid, familieliv, sosial tilhørighet og egen trygghet. Når disse menneskene flytter på sykehjem, følger hele livshistorien med – også erfaringene med stigma, utenforskap og behovet for å skjule deler av seg selv.

Historien følger med inn på sykehjemmet

Symboler er derfor ikke uten betydning.

I omsorgssektoren vet vi at omgivelser kommuniserer. Bilder, språk, tradisjoner og aktiviteter sender signaler om hvem som hører til. Små detaljer kan skape trygghet og gjenkjennelse. Mennesker trenger å bli sett.

Et symbol alene skaper ikke god omsorg. Et regnbueflagg gjør ikke et sykehjem inkluderende. Men symboler kan si noe om hvilke verdier vi ønsker å stå for. De kan signalisere at dette er et sted hvor mennesker får være seg selv.

Mer enn medisiner og pleie

Dette er også en viktig del av personsentrert omsorg. Vi kartlegger interesser, livshistorie, kultur, vaner og relasjoner. Vi i Livsglede for Eldre vet at livskvalitet handler om mer enn medisiner og pleie. Den handler om identitet, tilhørighet og mening.

Likevel risikerer vi å overse viktige deler av menneskers liv dersom vi ikke anerkjenner mangfoldet blant dem vi møter.

For noen er tro og livssyn en sentral del av identiteten. For andre handler det om språk, kultur eller tradisjoner. For noen er seksualitet eller kjønnsidentitet en viktig del av livshistorien. Alt dette er en del av personen vi skal gi omsorg til.

Arbeidet med livsgledehjem bygger på nettopp denne forståelsen. Målet er ikke bare å dekke grunnleggende behov, men å bidra til livskvalitet, mening og gode opplevelser. Det krever at vi møter mennesker med nysgjerrighet og respekt for den de er.

Det handler ikke om å være enige om alt. Det handler om å skape rom for alle.

Hvilke verdier møter våre eldste?

Når ansatte i helse- og omsorgstjenestene viser åpenhet og respekt, får det betydning langt utover den enkelte beboer. Det påvirker pårørende, frivillige, barn og unge gjennom generasjonsmøter og lokalsamfunn. Det bidrar til å bygge en kultur der flere opplever trygghet og tilhørighet.

Vi diskuterer ofte pride ut ifra hvilke verdier vi ønsker å lære våre barn. Men kanskje sier det minst like mye om oss hvordan vi møter våre eldste.

Derfor ber jeg deg tenke over dette: Hvordan sikrer vi at mennesker som flytter inn på sykehjem, får fortsette å være seg selv?

For når livet går mot slutten, burde vel ingen måtte legge igjen deler av identiteten sin ved døren?