Vi fikk beskjed om at én regnefeil kunne koste liv. Så var fasiten feil
Nesten ni av ti studenter strøk på medikamentregningseksamen ved mitt kull. Det sier noe om gapet mellom studentenes forkunnskaper og det utdanningen forventer av dem.
Jeg besto medikamentregningseksamen. Resultatet dukket opp i StudentWeb uten fanfare: Godkjent. Men konteksten gjorde det umulig å føle seg helt fornøyd.
En time før karakterene ble publisert hadde faglærer sendt en e-post: av de 68 studentene som satt eksamen, hadde bare 8 bestått. Det vil si en beståttprosent på omtrent 12 prosent. Nesten alle strøk.
Det er verdt å dvele ved.
Samlebåndet har stoppet opp
Skolen min fungerer som en fabrikk – og jeg mener det med respekt. Motiverte, men uerfarne mennesker melder seg frivillig til et pedagogisk samlebånd. Teoretisk kunnskap og klinisk opplæring tilføres i sekvens. Anatomi, fysiologi, mikrobiologi, epidemiologi, gerontologi, grunnleggende sykepleie – hver stasjon tilfører noe, former noe.
Målet er et ferdig produkt: en dyktig, empatisk og ansvarlig sykepleier. Skolen er stolt av denne prosessen, og resultatene på den nasjonale anatomi- og fysiologieksamen tyder på at den har grunn til det. Men akkurat nå har samlebåndet stoppet opp. Og det er ikke råmaterialet det er noe galt med.
Matten forsvant uten at undervisningen endret seg
Tidspunktet er ikke tilfeldig. Norge fjernet nylig matematikk som formelt opptakskrav til sykepleierutdanningen. Begrunnelsen er pragmatisk, og i grove trekk er jeg enig: landet trenger sykepleiere, og å utelukke kandidater på grunn av matematikkferdigheter betyr å miste mennesker som ellers kunne blitt utmerkede klinikere.
Men dette regnestykket medfører en forpliktelse. Hvis studenter ankommer uten grunnlag i kvantitativ tenkning, må fabrikken bygge det opp. Man kan ikke fjerne opptakskravet og deretter gjennomføre den samme eksamen som om ingenting har endret seg.
Eksamen overrasket studentene
Jeg husker stemningen etter eksamen tydelig. En gruppe av oss samlet seg i gangen utenfor kantinen. Ingen var sultne. «Hva var det der?» sa en student. «Det liknet ikke i det hele tatt på studiegruppoppgavene.» Hun hadde rett. Eksamen vi fikk, liknet lite på de tretti eller så forrige eksamener som lå ute på Canvas.
Jeg hadde jobbet meg gjennom de fleste oppgavene i pensumboken, og slet likevel. Oppgave 13 – det nest siste spørsmålet – ba oss omregne milligram per minutt til milliliter per minutt. Jeg hadde ikke møtt en oppgave formulert akkurat slik før. Jeg tenkte tilbake på et algebrakurs jeg tok for mange år siden ved San Jose City College, og jobbet meg langsomt gjennom logikken: inverter, krysskrultipliser, stryk like ledd. Kald svette.
Fasiten inneholdt regnefeil
På denne eksamen betyr én eneste regnefeil stryk – og det med rette. I klinisk praksis kan det å forveksle multiplikasjon med divisjon koste en pasient livet.
Jeg skrev ned svaret mitt, usikker. Da jeg så på medstudentenes ansikter etterpå, skjønte jeg at eksamen ikke hadde gått bra.
Så kom fasiten.
Jeg leste fasiten på kjøkkenet mitt med et knekkebrød i hånden. Appetitten forsvant igjen. Jeg hadde fått feil på oppgave 1i og 1j – eller det trodde jeg. Jeg regnet dem gjennom på nytt på et kaffefilter på kjøkkenbenken. Omregning fra milligram per milliliter til gram per 100 milliliter. Jeg spurte ChatGPT. Jeg spurte Claude. Svaret var det samme hver gang: fasiten var feil. Oppgave 1i og 1j inneholdt feil.
Medikamentregning utfordrer også underviserne
Ironien er vanskelig å overdrive. Den samme faglæreren som sto foran klassen og understreket alvoret ved regnefeil i klinisk praksis – som fortalte oss at feil i medikamentregning kan være dødelige – hadde selv blandet sammen operasjonene i sin egen fasit. Dette er ikke ment som et personangrep.
Det illustrerer noe mer ubehagelig: at medikamentregning er krevende terreng for oss alle. Ikke fordi matematikken er avansert, men fordi vi kollektivt har mistet flyten i aritmetikk som tidligere generasjoner tok for gitt. Før kalkulatorer sto på hvert bord, beregnet ingeniører månelandinger med regnestav. Kvantitativ tenkning var en selvfølge.
Det er det ikke lenger – og det gjelder ikke bare studenter som er ferske fra samlebåndet, men erfarne undervisere også.
Så hva betyr dette for sykepleierutdanningen?
Utdanningen må bygge matematikkgrunnlaget fra bunnen av
En strykprosent på 90 prosent er ikke bevis på at studentene er udyktige. Det er bevis på at gapet mellom det studentene kan når de ankommer og det eksamen krever, ikke er blitt tilstrekkelig adressert.
Filosofien vi lærer i grunnleggende sykepleie er å møte pasienten der de er – å utforme tiltak som er realistiske og oppnåelige ut fra individets faktiske utgangspunkt. Det samme prinsippet gjelder her. Hvis nye studenter har liten eller ingen bakgrunn i matematikk, må pensum ta høyde for det på en ærlig måte og bygge fra grunnen av.
Jeg besto denne eksamen, men jeg er bevisst på at jeg gjorde det delvis på grunn av en privilegert utdanningsbakgrunn – år med matematikkurs i en tidligere grad, hvor noen en gang fikk meg til å forstå hvorfor divisjon med en brøk betyr multiplikasjon med dens invers. De fleste av mine medstudenter har ikke hatt det. Norge har besluttet, med rette, å utvide døren inn til sykepleieryrket. Nå må det også beslutte å utvide forberedelsen.
9 Kommentarer
David
,Dette var en meget ryddig og fin framstilling av situasjonen som oppstod hvor man virkelig får medfølelse for alle som ikke bestod fordi forberedelsene ikke ligger til grunn i pensum. Takk til Charles. Stå på videre.
Synne
,Hei, tusen takk for fin artikkel, nå føler jeg meg ikke lenger som en taper. Men en vinner som fortsatt kan bli sykepleier.
Lars erik
,Flott Charles, her traff du spikeren på hodet. Takk
Jane
,En tankevekker, helt enig. Lykke til videre med studiet til alle det måtte gjelde.
Trond Jacob Teigen
,Det er jo utrolig at 88 % av de som kom inn på utdanningen hadde så dårlig karakter at de ikke hadde kommet inn med det gamle kravet. Det kan hende det også har noe med undervisningen å gjøre også. Vedkommende faglærer som underviser hadde vel det gamle minstekravet oppfylt. Savner en sammenligning av de som hadde gamle minstekravet i forhold til bestått ikke bestått. Dette virker som dårlig statistikk, og et forsøk på å gjeninnføre minstekravet. Er det da slik att 88 % av de som kom inn ikke hadde kommet inn?
Therese
,Helt enig med deg. Vi mister mange flinke klinikere ved å ha karakterkrav. Medikamentregning har vært, og er fortsatt, en snublestein for mange. Det blir for enkelt å overlate opplæringsansvaret til videregående skolene, jf. det såkalte "gapet". Utdanningsinstitusjonene må selv ta mer ansvar for å legge til rette for god undervisning som sikrer kvalitet i opplæringen.
EH
,Har sett at mattematikk kunnskaper ikke alltid overgår egnethet som sykepleier.
Men når det er sagt, bør grunnleggende mattekunnskaper ligge til grunn for å kunne utøve trygg og god sykepleie. En liten feil kan, og har tatt livet av folk. Sykepleiere jobber ofte under ekstremt tidspress på medisinrommet, da nytter det ikke å ikke forstå grunnleggende mattematikk. Her stryker studenter i praksis.
Peter
,Svært godt skrevet.
Du trekker frem at denne eksamen ikke kjennes igjen av de 30 foregående eksamenene. Det kan nok og ha noe med saken å gjøre. Eksempelet du trekker frem er og så langt fra klinisk relevant at det er litt trist at det brukes i en eksamen.
Feil på medisinrommet skjer rett som det er og er en ukentlig hendelse, derfor har vi dobbeltkontroll. Å forvente en 100% på medikamenteksamen er pedagogisk dårlig, men og urealistisk å forvente videre i yrket.
Erlend
,Ikke nok med at det var feil i fasiten, men det heter da vitterlig ikke "statestikk".
Her har jo fagansvarlig blingset dobbelt opp. Min samboer har vært fagansvarlig på universitet, og da gjennomgås eksamen også av ekstern sensor. Er det ikke slik på sykepleien?