De siste ukene har NRK-serien LIS tatt TV-Norge med storm. Serien treffer en nerve både i storsamfunnet og for oss som jobber på sykehus. Med scener som synliggjør krevende faglige vurderinger tatt under stort arbeidspress og knappe ressurser, viser serieskaperne at de virkelig har satt seg inn i og er opptatt av å gi et realistisk bilde av sykehushverdagen. 

Likevel merker vi en oppsiktsvekkende faglig mangel i serien – hvor er tolken?

Helsepersonell må bruke tolk for å sikre pasientsikkerhet

Helsepersonell har plikt til å bruke kvalifisert tolk for å ivareta pasientsikkerhet og gi forsvarlig helsehjelp, samt sikre pasienters og pårørendes rett til medvirkning og informasjon etter tolkeloven, helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. 

Tenk på de scenene med minoritetsspråklige pasienter og pårørende i LIS: en samtale om å avslutte behandling og dermed livets slutt, en utskrivningssamtale med instruks til pasienten, og en utredning av en pasient med akutt forvirring (som viser etter hvert å være forårsaket hjernesvulst). 

Alle disse prosessene blir meget forsinket, skaper frustrasjon hos alle parter og utgjør fare for pasientsikkerhet ved at helsepersonell i serien ikke bruker tolk. 

Manglende tolkebruk øker risiko og kostnader

Man kan kanskje argumentere for at det er en del av realismen i serien. Til tross for at bruk av kvalifisert tolk er lovpålagt og at det har vært en økning i tolkebruk i spesialisthelsetjenesten, vet vi at det fortsatt er en del underforbruk. Men vi har gode systemer på sykehus for å skaffe kvalifisert tolk, også i akuttsituasjoner. Alle sykehus har tilgang til tolketjenester via enten interne tolketjenester eller avtaler med eksterne tolkebyråer. Det inkluderer også Sykehuset Innlandet der serien LIS finner sted. 

I LIS er det mye snakk om budsjettkutt i avdelingen. Det er også en del av realismen i serien. Kanskje er det grunnen til at kvalifiserte tolker ikke figurerer i serien? Helt klart koster det å bruke tolk. Men forskning viser at kostnadene av å ikke bruke tolk er langt større: språkbarrierer i helsetjenesten kan føre til feildiagnostisering, feilbehandling, reinnleggelser og forlenget sykehusopphold. Alt dette koster sykehusene dyrt. Derimot har studier vist at bruk av kvalifisert tolk reduserer liggetid, sannsynlighet for reinnleggelse og estimerte kostnader knyttet til minoritetsspråklige pasienter.

Uavhengig av økonomiske hensyn – alle pasienter har krav på god og forsvarlig behandling, uansett hvilket språk man snakker. La oss se denne realiteten gjenspeilet, også på TV.