Her får dere en oppskrift som alle kan følge. Glutenfri og helt gratis. Alt som trengs, er å tenke over hva som skjer i kommentarfeltene.

«Jeg gider ikke enda en jævla krenkbar FEMNINIST som må mene noe om ALT!!!».

Nei nei, sånn er det. Vi kan ikke alle være enige om absolutt alt, og det bør vi ikke være heller.

Men vi kan jobbe litt med kommunikasjonsevnene våre.

Det er helt sikkert med god grunn at de som går i parterapi, får beskjed om at kommunikasjon er noe av det viktigste for å klare å eksistere sammen over tid. Dårlig kommunikasjon avler misforståelser.

Misforståelser avler fordommer. Fordommer avler hat. Hat avler mer hat – og det kan vi dessverre tydelig se i de sorte hullene som er alle nåtidens kommentarfelt.

Ytringsfriheten gir ikke fripass til hat

Så lenge du holder deg innenfor lovverkets grenser, kan du ytre deg om det meste, enten det du sier er sant eller ikke. Ytringsfriheten gir deg derimot ikke fripass til å ytre hatefulle og diskriminerende ting om andre mennesker. Det er ulovlig og kan straffes med bøter og fengsel.

Ikke at det ser ut til å stoppe noen. Det flyter over av både kunnskapsløse og hatefulle kommentarer. Og det er ofte godt voksne folk som gjemmer seg bak tastaturet.

Stigmatiserte minoriteter som innvandrere og LGBTQIA+-personer får ekstremt hard medfart. Kvinner må tåle en del fra «mannosfæren».

«Jævla krenkbare feminist» er en ekte kommentar jeg har fått ved en tidligere anledning. I dag går det nærmest ikke an å åpne ett eneste kommentarfelt uten å finne minst én sølepytt av stygge kommentarer. Oftest er det en hel innsjø som alle de andre kommentarene drukner i.

Det er få som faktasjekker noe som helst, før de hiver seg på med «JEG ER SÅ ENI MED DEG, DETE ER BARE FOR GALE ALLSÅ».

Og algoritmene ser deg, hører deg. Viser deg mer av det samme. Før du vet ordet av det, kommenterer du oftere og stadig grovere. Du hausses opp av likesinnede troll og sammen forsøpler dere hele den digitale kystlinja.

Det er et paradoks at nettroll ikke sprekker når de soler seg i glansen fra skjermlyset.

Kakeregelen gjør netthat enklere å forstå

«Kommunikasjonskake», kaller jeg det som kommer her. Den kommer ikke til å falle i god smak hos alle.

Vi begynner enkelt, med de tørre ingrediensene de fleste allerede har i skapet.

Hvis du ikke liker kake – ikke spis kake. Du trenger ikke å fortelle de som liker kake at du synes ALLE kaker smaker DRITT.

Hvis du ikke liker te – ikke drikk te. Du trenger ikke å fortelle de som liker te, at te kan gi deg KREFT.

Hvis du ikke liker rosa – ikke mal stua di rosa. Du trenger ikke å fortelle de som liker rosa, at rosa er en jentefarge og du er MANN.

Hvis du ikke liker katter – ikke kjøp katt. Hvis du ikke liker hunder – ikke kjøp hund. Og så videre, og så videre.

Kunnskap demper fordommer og hat

Vi har alle rett til våre meninger, og vi har alle lov til å uttale oss om dem. Men det er ikke lengre ytringsfriheten man benytter seg av dersom man lirer av seg rasistiske, homofobiske, transfobiske, kvinne- eller mannehatende kommentarer.

Da er det hatytringer.

Ikke glem at hat avler hat – og at nettopp dette hatet kryper inn i Tiktok-feeden til påvirkelige 13-åringer. Det er problematisk på så mange nivåer, og det må vi faktisk gjøre noe med. Det er vårt ansvar.

Man kommer oftest lenger med å mene litt om noe man kan mye om, enn å mene mye om noe man kan litt om. Kunnskap kan tilegnes og gjøre at vi til slutt møter oss selv i døra.

Ingen er fordomsfri. Det viktigste er hvordan man møter fordommene og hva man lærer. At vi faktisk er åpne for å lære.

Som samfunn skal vi være uenige og utfordre hverandre, ellers kommer vi oss aldri videre. Uenighet og debatt fører med seg endringer. Men det går an å være uenige uten å hate. Kommunisere bedre for lettere å kunne eksistere sammen over tid, ikke sant?

Kun glasuren gjenstår: Ikke skriv hatefulle ting om andre – punktum.

En versjon av dette innlegget ble først publisert på NRK Ytring.