Trøndelag (2022): En sykepleier angripes av en pasient inne på pasientrommet. Hodet hennes blir slått mot veggen, hun kastes i gulvet. Hun tror hun skal dø. 

Vestlandet (2025): En sykepleier blir slått flere ganger i ansiktet, sparket i leggen og trues med å bli drept av en pasient. 

Sverige (2025): En ambulansearbeider er først til skadestedet, et privat hjem. Hun blir overfalt og drept. 

Østlandet (2025): To sykepleiere får en oksygenkolbe kastet mot seg. Flere helsepersonell blir slått og truet. 

Historiene ryster like mye hver gang vi hører dem. De er ulike i tid og sted, men fellesnevneren er den samme: helsepersonell som går på jobb for å hjelpe andre mennesker, men som ender opp med å bli utsatt for vold, alvorlige trusler og i de aller mest grusomme eksemplene mister livet. 

Samtidig går debatten: det koster for mye med sykelønn. Det er for høyt sykefravær i helsetjenestene. Noen politikere antyder at det er «for lett» å bli sykmeldt. Andre hevder indirekte at sykefravær skyldes latskap, fordi de mener at arbeidstakere blir «motivert» til å gå på jobb hvis de trekkes i lønn. 

Sykefravær er et symptom, ikke et grunnproblem. Og når vi har kunnskap om et problem, er det det vi må ta tak i og bruke til å forebygge. Vold og trusler gjør helsepersonell syke. Det har konsekvenser for kontinuitet, kvalitet og pasientsikkerhet og det har konsekvenser for den enkeltes liv.

En risikopreget hverdag

Hendelsene i Trøndelag, på Vestlandet, på Østlandet og i Sverige er ikke unike. I SSBs siste levekårsundersøkelsen fra 2019 rapporterte rundt én av fire sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere at de har blitt utsatt for vold eller trusler på jobb. Ferske tall fra Helse Sør-Østs årsberetning bekrefter utfordringen. I 2025 oppga om lag 15 prosent av medarbeiderne at de har opplevd vold eller trusler det siste året. 

Samtidig vet vi at det er store mørketall og at andelen derfor trolig er mye høyere. Underbemanning, for lite kompetanse og høy turnover gir stressede og redde pasienter. Andelen voldsepisoder i eldreomsorg og somatikk øker mest. 

Vold og trusler er en av de mest alvorlige arbeidsmiljøutfordringene helsetjenesten står overfor. Dette handler ikke bare om enkelthendelser. Det handler om den totale risikoen som preger arbeidshverdagen for ansatte.

Det dreier seg om fysisk og psykisk vold, grove trusler og trakassering, seksuell, materiell og latent vold. Helsepersonell som har blitt utsatt for vold og trusler rapporterer om ettervirkninger som søvnproblemer, redusert arbeidsevne og vedvarende uro. Mange forteller at terskelen for å gå på jobb blir høyere, og at arbeidsgleden gradvis forsvinner. Det kan ikke overraske at dette fører til både sykefravær og frafall fra yrket vårt over tid.

Ansvar for å beskytte våre ansatte og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø kan aldri skyves bort. Det er et arbeidsgiveransvar, et lederansvar. 

Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Kun 19 prosent av sykepleiere oppgir at deres arbeidsgivere leverer på systematisk HMS-arbeid, viser en undersøkelse Sintef har gjennomført for Norsk Sykepleierforbund. Det bør skremme flere enn oss som jobber i og med helsesektoren. Å beskytte ansatte mot vold og trusler er en viktig del av HMS-arbeidet. Det krever systematikk, tydelige rutiner, opplæring og kontinuerlig oppfølging. Det ansvaret kan ikke arbeidsgivere og ledere stikke fra. 

Start med å skape en god meldekultur. At én av fire helsepersonell har opplevd vold eller trusler på jobb er et høyt tall, men det er trolig lavere enn sannheten. De hendelsene som teller er dokumentert ved at den ansatte har meldt fra i et avvikssystem, og vi vet at mange ikke melder fra. Det handler blant annet om usikkerhet rundt hvor grensene for vold og trusler faktisk går. Du ble redd da pasienten brølte inn i øret ditt og kastet en kaffekopp etter deg. Men er det vold? (Om noen lurer: ja). Å melde fra om avvik krever god kultur. De ansatte skal være trygge på hva et avvik er og hvordan det håndteres på sin arbeidsplass. Det er et lederansvar: Å hjelpe ansatte med å definere hva som skal meldes. Å legge til rette for at det faktisk blir gjort. Å sørge for opplæring i å forebygge og å håndtere. Og å anmelde hvis det er nødvendig. 

Trene på reelle situasjoner. Nylig besøkte jeg Sykehuset i Vestfold og fikk en gjennomgang av deres treningsprogram «SIMAS – Situasjonsforståelse, innsikt innover, mestre situasjonen, analysere risiko og samarbeid». De ansatte trenes i å forstå når og hvordan en situasjon kan oppstå og håndteres. De blir utfordret på å reflektere rundt sine egne individuelle styrker og svakheter. Vi opplever situasjoner ulikt, vi har ulik utstråling overfor pasienter og vi reagerer ulikt. Målet er å trene på reelle situasjoner og hvordan man med sine egenskaper håndterer den best mulig. 

Simulering ved hjelp av ny teknologi. På samme tur, i Sandefjord, fikk vi demonstrert hvordan VR-teknologi brukes for å tegne et bilde av hvordan utfordrende situasjoner kan utarte. Her simuleres en konkret pasientsituasjon, med hobbyskuespillere fra egen helse- og omsorgstjeneste. En av målsettingene med å bruke VR, er å trene de ansatte på å stå tryggere i komplekse situasjoner. 360-graders kameravinkel gjør at situasjonen oppleves veldig realistisk, og gjør dette til en god måte å lære på. Jeg kjente selv raskt på ubehaget og stresset situasjonen påfører.

Ingen skal føle seg utrygg

«Jeg tenkte at spørsmålet ikke var om, men når noe slikt ville skje.» Det uttalte en tidligere kollega av den svenske ambulansearbeideren som ble drept på jobb i september i fjor. Kvinnen døde etter et overfall i forbindelse med et helseoppdrag. 

Helsepersonell er her for å hjelpe andre mennesker. Ingen skal bli skadet eller drept på vakt.

Derfor skal – og må – vi ha nulltoleranse for vold mot ansatte. Målet må være at ingen skal føle seg utrygge på jobb. Å hindre pasienter i å utagere er vanskelig, men det er ikke umulig. Vi trenger et nivå av bemanning som gjør det faktisk mulig å forebygge og helsepersonell som har kunnskap om hvordan. I tillegg trenger vi gode rutiner for håndtering når volds- eller trusselsituasjoner oppstår. Slik kan vi jobbe kunnskapsbasert med å få ned sykefraværet, og slik kan vi bygge en trygg helsetjeneste både for pasienter og ansatte.