Rene engangshansker er et viktig smitteverntiltak i klinisk praksis. De anbefales når det er risiko for betydelig kontaminering av hendene, og håndhygiene alene ikke er tilstrekkelig.

Bruken av hansker har økt betydelig i helsetjenesten. Dette har reist spørsmål om når hansker faktisk gir beskyttelse, hvordan de brukes i praksis, og hvilke uheldige konsekvenser feil- eller overbruk kan ha – blant annet for håndhygiene og miljøet.

En gjennomgang av gjeldende råd viste behov for å tydeliggjøre indikasjonene for bruk av rene engangshansker, særlig ved pasientkontakt med kjent eller mistenkt smitte og ved risiko for kontakt med blod, som ved venepunksjon. 

Arbeidet er utført av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Nasjonal arbeidsgruppe for basale smittevernrutiner. Revisjonen bygger på systematiske litteratursøk, gjennomgang av nasjonale og internasjonale anbefalinger samt vurdering av den epidemiologiske situasjonen i Norge.

De nye anbefalingene innebærer et tydelig skifte: fra rutinemessig bruk i definerte situasjoner til mer situasjonsavhengige risikovurderinger.

Engangshansker har vært rutinemessig anbefalt

Bruk av rene engangshansker har lenge vært rutinemessig anbefalt som en del av personlig verneutstyr ved isolering i helsetjenesten. Dette gjelder ved all pasientkontakt og håndtering av pasientnært utstyr i isolat eller smitterom, uavhengig av kontakttype og forventet eksponering for kroppsvæsker.

Anbefalingene ble etablert i en periode der effekten av ulike metoder for håndhygiene og rutinemessig bruk av hansker var begrenset dokumentert, og bygget derfor i stor grad på konsensus og føre-var-tiltak.

Oppdatert kunnskap viser at rutinemessig hanskebruk ikke gir tilleggseffekt.

Forskning viser at rutinebruk av hansker ikke har effekt

Systematiske litteratursøk og gjennomganger av internasjonale anbefalinger viser at det ikke finnes dokumentasjon som støtter rutinemessig bruk av hansker ved all kontakt med pasient eller gjenstander i isolat eller smitterom. Slik praksis gir ikke bedre smitteforebyggende effekt enn bruk av hansker ved forventet kontakt med kroppsvæsker, slik det anbefales i basale smittevernrutiner.

Studier som har undersøkt rutinemessig hanskebruk ved kontaktsmitteisolering – særlig ved MRSA, VRE og ESBL-produserende bakterier – viser gjennomgående:

• ingen eller minimal reduksjon i ny kolonisering eller smittespredning sammenlignet med praksis basert på håndhygiene alene
• redusert etterlevelse av håndhygiene når hansker brukes rutinemessig
• økt risiko for krysskontaminasjon ved manglende eller feil i avkledning av hansker

Erfaringer fra blant annet Sverige, Storbritannia og Tyskland viser heller ingen økning i helsetjenesteassosierte infeksjoner uten rutinemessig hanskebruk.

Nye råd begrenser hanskebruk til risikosituasjoner

Det anbefales derfor å gå bort fra rutinemessig hanskebruk på isolat/smitterom. Hansker skal brukes når det er risiko for håndkontaminasjon:

• ved direkte kontakt med blod, sekreter/ekskreter, slimhinner, ikke-intakt hud eller annet mulig infeksiøst materiale
• ved berøring av synlig forurenset utstyr eller flater
• når helsepersonell har eksem eller sår på hendene (ved hudplager bør det gjøres en individuell vurdering av arbeidsoppgaver og behov for hansker)
• ved håndtering av skadelige medikamenter eller kjemikalier

Noen smittestoff krever fortsatt utvidet hanskebruk

For enkelte smittestoff, der håndhygiene har redusert effekt (norovirus, Clostridioides difficile og skabb), anbefales fortsatt mer utbredt bruk av hansker.

Norovirus og andre nakne virus

Norovirus er et nakent virus med svært lav infeksiøs dose og høy overlevelsesevne i miljøet. Dette gjør norovirus særlig utfordrende å kontrollere i helsetjenesten.

Effekten av alkoholbasert hånddesinfeksjon mot norovirus er variabel og generelt begrenset sammenlignet med kappekledde virus. Etanolbaserte midler reduserer virusmengden, men gir ikke sikker inaktivering ved kraftig forurensning. Håndvask med såpe og vann har bedre dokumentert effekt, hovedsakelig gjennom mekanisk fjerning av virus fra huden. 

Samtidig viser studier at norovirus kan være vanskeligere å fjerne fullstendig ved håndvask enn mange andre virus og bakterier som gir helsetjenesteassosierte infeksjoner.

På denne bakgrunn anbefales hansker ved pasientkontakt med forventet eller mulig kontakt med smitteførende materiale, inkludert:

• kroppsvæske
• pasientstell
• brukte tekstiler og sengetøy
• rengjøring av pasientnært miljø
• synlig forurensede flater eller gjenstander

Ved oppkast og diaré vil det ofte være faglig riktig å bruke hansker ved det meste av pasientnært arbeid.

Rutinemessig hanskebruk er derimot ikke nødvendig ved kortvarig kontakt uten risiko for kroppsvæsker, særlig i stabile faser med lav risiko for kontaminasjon. Etter hanskebruk, og etter pasientkontakt uten kroppsvæsker, er både håndvask og hånddesinfeksjon egnet. Valg av metode må tilpasses situasjonen og graden av forurensning.

Clostridioides difficile og andre sporedannende bakterier 

Ved infeksjon med Clostridioides difficile skilles bakterien ut i avføringen både som vegetative celler og som sporer. Sporene har avgjørende betydning for smittespredning. De er svært hardføre, kan overleve lenge i miljøet og er motstandsdyktige mot uttørking og mange desinfeksjonsmidler.

Alkoholbasert hånddesinfeksjon har ingen effekt på sporene. Håndvask med såpe og vann kan bidra til mekanisk fjerning, men fjerner ikke nødvendigvis alle sporer.

Det anbefales derfor fortsatt bruk av hansker ved all kontakt med pasient, pasientnært utstyr og inventar ved kjent eller mistenkt smitte med Clostridioides difficile.

Skabb

Skabb forårsakes av midden Sarcoptes scabiei, som lever og formerer seg i hudens hornlag. Smitte skjer hovedsakelig ved direkte hudkontakt, men også indirekte via forurensede tekstiler og gjenstander. Ved skorpeskabb kan smittemengden være svært høy, og smitterisikoen tilsvarende betydelig.

Verken håndvask eller alkoholbasert hånddesinfeksjon fjerner eller inaktiverer midden pålitelig. Hansker er derfor nødvendig som fysisk barriere for å hindre smitte via hendene.

Ved kjent eller mistenkt skabb anbefales bruk av hansker ved:

• all direkte pasientkontakt
• håndtering av klær, sengetøy og tekstiler
• kontakt med pasientnært utstyr og inventar

Smitte ved venepunksjon skjer primært ved stikkskader

Blodprøvetaking og innleggelse av perifere venekatetre (PVK) er blant de mest utførte invasive prosedyrene i helsetjenesten. Selv om prosedyrene regnes som lavrisiko, innebærer de håndtering av hulnåler og mulig eksponering for blod. 

I mange år har anbefalingen i norsk helsetjeneste vært at helsepersonell bør bruke rene engangshansker ved venepunksjon, uavhengig av situasjon og risiko. Bakgrunnen for endringen må sees i sammenheng med både smittesituasjonen og hvordan blodbåren smitte faktisk overføres. Yrkesrelatert blodsmitte i Norge er i dag svært sjelden.

I perioden 1992–2023 er det ikke meldt noen tilfeller av yrkesrelatert hiv-infeksjon. Det er kun rapportert 14 tilfeller av hepatitt B knyttet til stikkskader, og disse ble i hovedsak smittet før rutinemessig vaksinering og systematisk oppfølging ble innført.

Smitteveiene er godt dokumentert. Yrkesrelatert blodsmitte skjer i praksis nesten bare ved stikkskader, der smitteførende blod føres direkte inn i vev eller blodbanen. 

Så langt man vet, finnes det ingen dokumenterte tilfeller – verken nasjonalt eller internasjonalt – av smitte av hiv, hepatitt B eller hepatitt C gjennom blod på intakt hud, tørr hud med mikroskopiske sprekker eller overfladiske hudskader.

Bedre utstyr og tiltak gir lavere smitterisiko

Risikobildet ved venepunksjon har endret seg betydelig de siste årene, blant annet på grunn av bedre utstyr og organisatoriske tiltak. 

Etter innføringen av EUs stikkskadedirektiv (2010/32/EU) brukes det nå i hovedsak blodprøvetakingsutstyr og perifere venekatetre med innebygde sikkerhetsmekanismer i norsk helsetjeneste. Dette har dokumentert redusert forekomsten av stikkskader betydelig.

I tillegg er en stor andel av helsepersonell vaksinert mot hepatitt B. Ved mulig eksponering for hiv finnes det effektiv posteksponeringsprofylakse, og hepatitt C kan i dag behandles med svært høy helbredelsesrate. 

Samlet betyr dette at både risikoen for alvorlig yrkesrelatert smitte og konsekvensene dersom et uhell skjer, er klart lavere enn tidligere.

Hanskebruk påvirker ikke risikoen for stikkskader

En gjennomgang av forskningslitteraturen viser at bruk av hansker ikke reduserer risikoen for stikkskader ved venepunksjon. Den dokumenterte effekten av hansker er at de kan redusere mengden blod som overføres dersom en stikkskade først skjer.

Selv om denne effekten har betydning, må det ses i sammenheng med at sikkerhetsutstyr i stor grad har redusert sannsynligheten for at slike skader oppstår. Dermed blir den relative nytten av rutinemessig bruk av hansker enda mindre.

Lavrisiko venepunksjon krever ikke rutinemessige hansker

På bakgrunn av dette anbefales det ikke lenger rutinemessig bruk av rene engangshansker ved venepunksjon når risikoen er lav, prosedyren utføres kontrollert og det brukes sikkerhetskanyle. 

Bruk av hansker bør derimot vurderes i situasjoner med økt risiko, der sannsynligheten for uhell og eksponering for blod er høyere.

Bruk av hansker bør vurderes når:

• venepunksjon utføres med hulnål uten sikkerhetsmekanisme
• helsepersonell har sår, eksem eller annen hudskade på hendene
• helsepersonell ikke er vaksinert mot hepatitt B i tråd med gjeldende anbefalinger
• prosedyren utføres under forhold med økt risiko, som for eksempel ved urolig pasient eller i akuttmedisinske situasjoner

Forebygging og rapportering av stikkskader er avgjørende

Endrede anbefalinger for bruk av hansker endrer ikke de grunnleggende prinsippene for sikker venepunksjon. Bruk av sikkerhetsutstyr, riktig håndtering av skarpe gjenstander, rask kassering av utstyret i godkjent beholder og god håndhygiene er fortsatt avgjørende.

Erfaring viser at stikkskader ofte ikke blir rapportert. Når hendelser ikke meldes, kan det føre til manglende oppfølging av den enkelte. Det gjør det også vanskeligere å avdekke risikosituasjoner og forbedre praksis.

Systematisk rapportering av stikkskader er derfor viktig for både oppfølging og forebygging i helsetjenesten.

Oppdatert kunnskap gir mer presis bruk av hansker

De reviderte anbefalingene for bruk av rene engangshansker bygger på oppdatert kunnskap om epidemiologi, smitteveier og effekten av smitteverntiltak, samt erfaring fra klinisk praksis. Målet er å gi best mulig beskyttelse for pasienter og helsepersonell ved å bruke hansker der det har dokumentert nytte, og unngå bruk der effekten er liten eller fraværende.

Unødvendig hanskebruk kan også ha uheldige konsekvenser. Det kan redusere etterlevelsen av håndhygiene, føre til økt forurensning av inventar og utstyr, og øke risikoen for kryssmitte. I tillegg kan det gi mer hudirritasjon.

Både ved venepunksjon og isolering viser gjennomgangen av litteraturen at rutinemessig bruk av hansker i alle situasjoner ikke gir bedre effekt enn god håndhygiene alene. Samtidig tyder kunnskapsgrunnlaget på at omfattende og lite målrettet hanskebruk kan svekke håndhygienen og øke risikoen for krysskontaminasjon.

De reviderte anbefalingene innebærer derfor en tydelig dreining mot mer målrettet bruk av hansker, i tråd med basale smittevernrutiner – også ved kjent eller mistenkt smitte. Hansker bør forbeholdes situasjoner med reell eksponeringsrisiko, eller der håndhygiene alene ikke er tilstrekkelig.

Samlet legger anbefalingene til rette for en mer presis, vurderingsbasert praksis og et faglig forsvarlig smittevern. 

Merknader

Forfatterne har skrevet fagartikkelen på vegne av Nasjonal arbeidsgruppe for basale smittevernrutiner.

Kildene som ligger til grunn for artikkelen, er to beslutningsnotater publisert 4. mai 2026. Kildehenvisningene i teksten og referanselisten avviker derfor fra Sykepleiens etablerte referansepraksis.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.