Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse som rammer to–fire prosent av den voksne befolkningen. De vanligste årsakene er økende alder, annen hjertesykdom og livsstilsfaktorer som kan påvirkes. Forekomsten forventes å øke to–tre ganger de neste tiårene, og tilstanden regnes som en global epidemi (1, 2).

Behandlingen av atrieflimmer følger i hovedsak to strategier: rytmekontroll og frekvenskontroll. I tillegg er kartlegging av underliggende risikofaktorer og tromboembolisk risiko en viktig del av den helhetlige behandlingen. 

Atrieflimmer øker behovet for behandling

Målet med behandlingen er å lindre symptomer og forebygge komplikasjoner som hjertesvikt og tromboemboliske hendelser. De senere år har kateterablasjon fått en stadig viktigere rolle i behandlingen av atrieflimmer (3). 

Med økende forekomst av atrieflimmer vil behovet for kateterablasjon sannsynligvis øke, noe som kan legge ytterligere press på helsetjenesten (4). Omtrent 30 prosent av pasientene legges inn på sykehus minst én gang i året, og 10 prosent har to eller flere innleggelser. 

Pasienter med atrieflimmer blir dermed innlagt omtrent dobbelt så ofte som personer uten tilstanden (2). Det er derfor viktig å forbedre pasientforløpet for denne gruppen – både med tanke på pasientens subjektive opplevelse og sosioøkonomiske faktorer, på individ- og systemnivå (4).

Kateterablasjon får en sentral plass i nye retningslinjer

I de nyeste retningslinjene fra European Society of Cardiology (ESC) har kateterablasjon fått en styrket posisjon som behandlingsstrategi ved atrieflimmer, ved siden av medikamentell behandling (5). 

Metoden anbefales nå som førstelinjebehandling hos pasienter med symptomer og tilbakevendende atrieflimmer, og vurderes også som gunstig ved hjertesvikt knyttet til tilstanden (5). 

Under prosedyren føres et ablasjonskateter transvenøst via lysken til hjertets atrier. Her kartlegges de elektriske forstyrrelsene som utløser atrieflimmer, før de behandles med varme (radiofrekvens), kulde (kryo) eller høyenergiske elektriske pulser. Den sistnevnte metoden, Pulsed Field Ablation (PFA), er nyere og påvirker selektivt hjertemuskelceller uten å skade omkringliggende vev (3, 5, 6). 

Kateterablasjon regnes som en trygg prosedyre, men som ved alle invasive inngrep kan det oppstå komplikasjoner. De mest alvorlige er blødning ut i hjerteposen, eller hjertetamponade, arteriell emboli, lungevenestenose, skade på øsofagus, skade på nervus vagus og perifere vaskulære komplikasjoner (7). 

De vanligste komplikasjonene er likevel vaskulære problemer knyttet til innstikksstedet i lysken (8, 9).

Postoperativ håndtering etter ablasjon krever mer kunnskap

Til tross for økt bruk av kateterablasjon er det fortsatt begrenset kunnskap om optimal postoperativ håndtering, særlig når det gjelder hemostase og mobilisering. 

Det er behov for mer forskning på tiltak som sutur og manuell kompresjon for lukking av innstikksstedet, immobiliseringstid, bruk av ultralydveiledet innstikk og postoperative observasjoner – spesielt av lysken og pasientens opplevelse av forløpet. 

Sykepleiere har en sentral rolle i å overvåke pasientene gjennom hele forløpet og iverksette nødvendige tiltak, som kompresjon og administrasjon av adrenalin ved overflatiske blødninger i lysken. De legger også til rette for tidlig og trygg mobilisering, noe som kan bidra til bedre helseutfall og kortere sykehusopphold. 

Økt kunnskap på området kan støtte utvikling av tjenesten, blant annet gjennom nye metoder for hemostase og mer oppgaveglidning. Dette kan igjen redusere forekomsten av blødningskomplikasjoner og liggetid. Til sammen vil dette kunne gi betydelige gevinster både for pasientene og helsetjenesten (10). 

Gjennomgangen viser tiltak som kan redusere blødning

Hensikten var å systematisk identifisere og beskrive tiltak som kan forebygge blødningskomplikasjoner i lysken, og samtidig legge til rette for tidlig mobilisering og utskriving samme dag etter kateterablasjon for atrieflimmer. Målet med å identifisere evidensbaserte tiltak var å styrke pasientopplevelsen, oppnå bedre helseutfall og gi organisatoriske fordeler.

Det ble gjennomført et litteratursøk i Cinahl og Medline i januar 2025. Inklusjonskriteriene var studier publisert etter 2014, på engelsk eller skandinavisk språk, som beskrev ikke-medikamentelle tiltak for lukking av innstikksstedet etter kateterablasjon ved atrieflimmer. 

Tabell 1 gir en oversikt over de sju inkluderte artiklene og hvilke tiltak som ble brukt for å forebygge blødningskomplikasjoner i lysken.

Valg av metode ved lukking gir ulike smerteutfall

Forskning viser at blødning kan påvirke pasientenes totalopplevelse og tilfredshet ved kateterablasjon av atrieflimmer (11). Flere studier har undersøkt ulike suturteknikker, inkludert åttetallssutur, tobakkpungsutur og åttetallssutur med treveiskran (9, 11, 12). 

Én studie viste at pasienter som ble lukket med manuell kompresjon og eventuelt åttetallssutur, opplevde mindre smerter og ømhet rundt innstikksstedet enn de som ble lukket med suturdevice (12). 

En annen studie fant derimot at pasienter som fikk hemostasesutur, opplevde mindre smerter i lysken enn de som ble komprimert manuelt ved slutten av prosedyren (9). 

Pasienttilfredshet øker med tidlig utskriving etter ablasjon

Pasienter som ble skrevet ut samme dag, rapporterte høyere tilfredshet og var mer fornøyde med kortere sengeleie sammenliknet med dem som måtte ligge lenger og bli værende til dagen etter prosedyren (13). Studier viser at utskriving samme dag som ablasjonsprosedyren er positivt for pasienttilfredsheten (14). 

Samtidig er det nødvendig med individuelle vurderinger. Faktorer som fedme, klaffesykdom, kardiomyopati og tidligere hjerneslag kan gjøre noen pasienter mindre egnet for utskriving samme dag (15). Kvinner har også vist seg å ha høyere komplikasjonsrate enn menn (16). 

Det er derfor viktig at sykepleiere tidlig identifiserer pasienter med økt risiko for komplikasjoner, slik at pasientforløpet blir forutsigbart og trygt (14). For å ivareta pasientsikkerheten når pasientforløp effektiviseres, må sykepleiere ha kompetanse til å gjøre strukturerte observasjoner og risikovurderinger, samt å gi en personsentrert oppfølging. 

Suturbasert lukking reduserer blødning

En studie med et stort utvalg viste at blødning i lysken etter inngrepet har svært liten klinisk betydning og kan stoppes med manuell kompresjon (11). Samtidig rapporterer flere studier at forekomsten av lyskeblødninger har gått ned etter at suturbasert lukking ble tatt i bruk, sammenliknet med kompresjon alene. Dette har også gjort det mulig med tidligere mobilisering (9, 11, 12, 15). 

Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i forekomsten av alvorlige komplikasjoner, som pseudoaneurismer, retroperitoneale blødninger eller arteriovenøse fistler, mellom suturbasert lukking og manuell kompresjon. Dette tyder på at tiltakene sammen er effektive for å oppnå hemostase (9).

Studier viser også at ultralydveiledet innstikk i lysken kan redusere risikoen for blødningskomplikasjoner og dermed øke muligheten for utskriving samme dag (11, 15, 17). 

En studie rapporterte få komplikasjoner blant pasienter som ble utskrevet samme dag; kun 3,5 prosent opplevde mindre hendelser som vasovagal reaksjon, blødning behandlet med manuell kompresjon, sår hals etter intubasjon eller kvalme før utskrivelse (17).

Tidlig utskriving reduserer kostnader uten økt risiko

Lyskeblødning etter kateterablasjon av atrieflimmer påvirker hvor lenge pasienten må være immobilisert, og dermed også liggetid og kostnader ved innleggelsen (11, 15). Studier viser at suturbasert lukking kan øke muligheten for utskriving samme dag uten å øke de totale kostnadene, selv om selve utstyret er dyrere (12). 

Annen forskning beskriver også utskriving samme dag som kostnadseffektivt, fordi det kan redusere utgifter knyttet til døgnsenger, overvåkning og pleie. Implementering av denne praksisen kan derfor gi betydelige besparelser (16). Forskning viser at utskriving samme dag ikke øker risikoen for komplikasjoner sammenliknet med innleggelse til neste dag (16). 

Ved Karolinska universitetssykehus ble det registrert komplikasjoner hos kun 0,2 prosent av pasientene fra seks timer etter inngrepet og frem til utskrivelse dagen etter (15). Studien konkluderer med at utfallet sannsynligvis ikke ville vært annerledes dersom komplikasjonene hadde oppstått etter utskrivelse, og at utskriving samme dag derfor er trygt. 

Zenger og medarbeidere (14) understreker at helsepersonell kan gjøre gode individuelle vurderinger av hvilke pasienter som egner seg for utskriving samme dag. I skreddersydde pasientforløp kan sykepleiere gjøre slike vurderinger allerede i planleggingsfasen, for eksempel gjennom en digital forundersøkelse.

Riktige tiltak gir bedre pasientsikkerhet

Valg av egnede tiltak for å forebygge blødning i lysken ved kateterablasjon av atrieflimmer kan ha positive effekter på pasientsikkerhet, pasienttilfredshet og ressursbruk. Tiltak som suturbaserte lukkemekanismer, manuell kompresjon og ultralydveiledet innstikk kan redusere risikoen for blødning og dermed gjøre det mulig med tidligere mobilisering og utskriving samme dag. 

Det er imidlertid avgjørende at sykepleiere, i samarbeid med behandlende lege, gjør grundige individuelle vurderinger. Dette er særlig viktig hos pasienter med økt risiko for blødningskomplikasjoner i lysken, for å sikre at tidlig mobilisering og utskriving samme dag er forsvarlig.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.