Nyhetsstudio

Verdensdagen for kliniske studier markeres i dag. En oppdatert oversikt over klinisk forskning ved norske sykehus er lagt ut på helsenorge.no.

Oversikten inneholder nå over 1300 kliniske studier. Rundt 20 000 nye pasienter rekrutteres hvert år til nye behandlinger gjennom forskning, opplyser Helse Vest.

– Vi ønsker at Norge skal bli et av de beste landene i Europa på kliniske studier. Vi vil ha forskning inn i sykehusene, inn i avdelingene, og vi vil at alle pasienter vurderes systematisk for deltakelse. Kliniske studier skal være en integrert del av tjenestene våre. Dette er nøkkelen som tar medisin og behandlingsmetoder inn i fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Økt bruk av digitale løsninger, helsedata og kunstig intelligens er ett av helse- og omsorgsministerens hovedgrep for å styrke kliniske studier og klinisk forskning i Norge frem mot 2030, ifølge Helse Vest.

(NTB): Risikoen som følge av ebolautbruddet i Kongo, er på dette tidspunktet høy regionalt, men lav på verdensbasis, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus uttalte seg om situasjonen på en pressekonferanse i Genève onsdag.

Så langt er det 600 mulige ebolatilfeller og 139 mulige dødsfall som følge av sykdommen. Antallet ventes å øke siden viruset var en stund i omløp før utbruddet ble oppdaget.

WHOs vurdering er at utbruddet utgjør en internasjonal folkehelsekrise, men ikke en pandemikrise. Utbruddet antas å ha startet for et par måneder siden.

(NTB): Legemiddelgiganten Novo Nordisk har bidratt sterkt til at dansk økonomi vokste med 1,9 prosent i årets første kvartal sammenlignet med fjorårets siste kvartal.

Sammenlignet med samme periode i fjor har BNP-veksten vært på 5,8 prosent, viser foreløpige tall.

– Økningen skyldes en stor vekst innen industrien, særlig innen legemiddelindustrien, skriver Danmarks Statistik onsdag.

Novo Nordisk står blant annet bak diabetesmedisinen Ozempic og slankemedisinen Wegovy og er landets klart største legemiddelselskap.

Tidligere i mai kunngjorde selskapet at det i årets første kvartal hadde et overskudd på 29 milliarder danske kroner, tilsvarende 42 milliarder kroner.
 

(NTB): Befolkningsveksten dempet seg noe i årets første kvartal på grunn av færre ukrainske flyktninger. Samtidig var det en økning i fødselstallene.

Folketallet var 5 633 770 ved utgangen av mars, en økning på 6370 personer siden årsskiftet. På samme tid i 2025 var økningen på 6700 personer, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Årsaken til at veksten ble lavere, er at det kommer færre ukrainere til Norge, ifølge SSB. Første kvartal i år er det kvartalet med lavest befolkningsvekst, målt i forhold til folketallet, siden 2004. Unntaket er koronaåret 2020.

Fødselsoverskuddet økte i perioden januar til mars. I årets tre første måneder ble det født 13 680 barn i Norge, mens 12 160 personer døde. Tallet på både fødte og personer som døde er høyere enn på samme tid i fjor.

Sammenlignet med første kvartal i 2025 er dette en økning i tallet på fødte på 580, mens tallet på døde var 340 høyere, sier seniorrådgiver Magnus Haug i SSB i pressemeldingen.

Drammen kommune advarer etter tilfeller der flere skal ha gitt seg ut for å komme fra hjemmetjenesten.

Det har vært tilfeller i flere kommunedeler, melder kommunen på sine nettsider.

– Vi vil gjøre oppmerksom på at noen personer har gitt seg ut for å komme fra hjemmetjenesten i Drammen kommune og ønsket å komme inn i boliger, sier Liv Busland, kommunalsjef for institusjons- og hjemmetjenester.

Hun oppfordrer folk som får hjemmetjenester fra kommunen, om å være årvåkne. 

– Kommer det folk på døren din og du ikke kjenner dem, må du be om legitimasjon. Har de ikke legitimasjon, må du ikke slippe dem inn, men kontakte hjemmetjenesten, skriver Drammen kommune.

(NTB): Regjeringen har bedt Direktoratet for sivil beredskap (DSB) om å prioritere de tre nordligste fylkene når det gjelder planer for evakuering av sivile ved krig.

Planene skal være klare for Finnmark i 2026 og for resten av landet i 2027, opplyser statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justisdepartementet til Nationen.

– Regjeringen har bedt DSB om å prioritere de tre nordligste fylkene før resten av landet og Finnmark først, skriver Kallset i en epost til avisen.

I disse dager utarbeider Øst-Finnmark en pilot som skal bli gjeldende for hele landet. Planen er todelt: En for krigsutflytting av deler av sivilbefolkningen, og en for utflytting av nesten hele befolkningen.

Selv om regjeringens utgangspunkt er at det skal lages planverk for krigsutflytting i hele landet, er det ikke slik at det planlegges for utflytting ved krig fra alle kommuner.

Enkelte kommuner skal ha planer for utflytting, mens andre skal ha planer for mottak.

(NTB): Alle norske apotek hadde problemer med IT-systemet som brukes for å få tak i resepter fra reseptformidleren. Ifølge Norsk helsenett er problemet nå løst.

– I skrivende stund er tjenesten tilbake i normal tilstand. Vi undersøker rotårsak til feilen, skriver Norsk helsenett på sine nettsider klokken 13.48.

Problemene oppsto litt etter klokken 13 tirsdag ettermiddag.

Apotek 1 bekrefter til Nettavisen at alt nå fungerer som normalt.

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderer om vaksiner som er under utvikling, kan brukes for å stagge ebolautbruddet i Kongo.

– På internasjonalt nivå ser vi på hvilke vaksinekandidater eller behandlinger som er tilgjengelige, og om noen kan brukes i dette utbruddet, sier Anne Ancia, WHOs representant i Kongo.

Minst 131 ebola-dødsfall er meldt i Kongo, der over 500 mistenkte tilfeller av den farlige sykdommen er registrert.

– Jeg er dypt bekymret over omfanget og hastigheten på epidemien, sier sjefen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Søndag erklærte Tedros en internasjonal folkehelsekrise på grunn av den pågående ebolaepidemien, og tirsdag holder WHO hastemøte for å diskutere innsatsen videre.

Det finnes ingen godkjente vaksiner eller behandlingsformer mot den svært smittsomme ebola-varianten, Bundibugyo. I løpet av de siste 50 årene er over 15 000 mennesker i Afrika døde som følge av sykdommen.

Sjefen for Forsvarets sanitet, Petter Iversen skriver på sin Linkedin-profil at han anbefaler å legge inn obligatorisk undervisning tilsvarende 40 arbeidstimer innen helsehjelp ved krise og krig i all helsefaglig utdanning på master- og bachelor-nivå. 

– Det vil være en betydelig styrking av nasjonal beredskap, skriver han.

Undervisningen mener han bør forankres nasjonalt og rettes mot mental helse, førstehjelp, helsehjelp ved masseskade og triage. Også evakuering og trening på å håndtere situasjoner der behovet er større enn ressursene, for eksempel ved manglende etterforsyning, mener han må bli obligatorisk for de helsefaglige utdanningene.

(NTB): En amerikansk lege har testet positivt for ebola, bekrefter det amerikanske smittevernbyrået CDC.

Legen har jobbet i Kongo som håndterer et alvorlig ebolautbrudd. Over 100 personer er så langt døde av ebolasmitte med den såkalte bundibugyo-varianten.

CDC jobber sammen med det amerikanske utenriksdepartementet for å få legen til Tyskland for behandling.

Smittefaren for amerikanere forblir lav, ifølge CDC.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært en internasjonal folkehelsekrise som følge av utbruddet.

(NTB): Professor Johanna Olweus er tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris på 1 million kroner for sin nyskapende forskning. Prisen deles ut av kong Harald.

Olweus er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og kreftforsker ved Radiumhospitalet. Hun har blant annet funnet en metode for å bruke T-celler fra friske blodgivere til å gjenkjenne og drepe kreftceller langt mer effektivt enn pasientens egne T-celler er i stand til. Det skriver Kreftforeningen i en pressemelding.

– Hun har flyttet grensene i et av verdens mest konkurranseutsatte forskningsfelt. Det som gjør henne helt spesiell, er at hun både leverer grunnforskning på høyeste internasjonale nivå og arbeider målrettet for å få funnene helt fram til pasientbehandling, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Ross viser til at Olweus' arbeid har fått «betydelig internasjonal oppmerksomhet og gir nytt håp til pasienter».
Olweus er den 35. vinneren av Kong Olav Vs kreftforskningspris.
 

I en ny studie kommer det frem at kvinner som i snitt tar badstue en gang i uken har mindre smerter og sover bedre. Samme effekt ble ikke sett hos menn.

Det er svenske Vårdfokus som forteller om resultatene av studien.

– Det er forsket mye på dette tidligere, men det er små studier som viser store helseeffekter og fremfor alt hos mennene som deltar.

Det sier Maria Lennkvist, dosent i omvårdnad ved Karlstads universitet.

– Vi ville undersøke kvinners opplevelse av å ta badstue, sier hun.

Marius Dalin er utdannet lege og har i mange år jobbet som urolog og kirurg. Nå sitter han sin første periode på Stortinget for Miljøpartiet De Grønne (MDG), der han til nå har vært medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen.

Nå flytter han over til helse- og omsorgskomiteen, melder Alltinget.

MDG vil med dette ikke lenger ha en fast representant i kommunal- og forvaltningskomiteen, men Dalin skal skygge arbeidet som gjøres der.

(NTB): Gjennomsnittslønnen i Norge økte med 5,5 prosent i 2025, viser nye tall fra SSB. I snitt tjente nordmenn 620 900 kroner i fjor.

Veksten skyldes i hovedsak høyere utbetalt kontantlønn, som økte med 5,7 prosent til et snitt på 602 900 kroner. Totalt mottok 3,1 millioner nordmenn kontantlønn i 2025, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

Menn tjener fortsatt betydelig mer enn kvinner. Menn hadde i fjor i snitt 695 800 kroner i lønn, mot kvinners 539 500 kroner. Veksten var likevel omtrent like stor for begge kjønn.

Ser man på hvor i landet folk tjener best, topper Bærum lista med et snitt på 793 200 kroner i kontantlønn. Sola, Asker, Stavanger og Oslo følger hakk i hæl.

Etter flere år med kraftig vekst i renteutgifter ser det ut til at toppen er passert, ifølge SSB. I 2025 økte renteutgiftene med bare 0,6 prosent – langt lavere enn de foregående årene.

I snitt hadde nordmenn renteutgifter på 73 000 kroner, mot renteinntekter på 15 200 kroner.

(NTB): Den finske helseaktøren Mehiläinen Group kjøper Norges største private helseforetak Aleris, opplyser selskapet i en pressemelding.

Aleris, med sine drøyt 5000 ansatte, driver om lag 100 private klinikker og sykehus i Norges, Sverige og Danmark.

– Vi ser frem til sammen med Mehiläinen å styrke helse- og omsorgstjenesten for flere pasienter i Norden, sier Sofia Palmquist, administrerende direktør i Aleris, i pressemeldingen.

Mehiläinen Group ble etablert i 1909 i Helsinki.

Det kommer ikke frem av pressemeldingen hvor mye det finske selskapet har betalt for oppkjøpet.

I nominasjonen beskrives hun som en høyt verdsatt kollega med høy faglig integritet og en unik omsorgsevne. På sykepleierdagen 12. mai ble Benedicte Dahl Hansen, som jobber på ortopedisk post, kåret til årets sykepleier i Vestfold.

Sykehuset i Vestfold skriver på Instagram at de er stolt over å ha henne med på laget.

En ny studie viser at epilepsi hos barn og unge kan utvikle seg forskjellig.  Epilepsi er ikke én sykdom, men mange ulike tilstander. Noen former for epilepsi er selvbegrensende og går over av seg selv, mens andre er mer alvorlige og kan påvirke barnets utvikling og fungering i hverdagen.

Funnene viser at typen epilepsi har stor betydning for hvordan det går med barna over tid, og presis diagnostikk kan derfor gi bedre behandling og oppfølging. 

Studien bygger på mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), som er stor norsk fødselskohort, der barn er fulgt fra før fødsel og gjennom oppveksten. 

Truls Vikins står bak studien og disputerer 28. mai for doktorgraden ved Institutt for klinisk medisin. Dette kommer fram i et sammendrag fra Universitetet i Oslo.  

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderer fortsatt at hantaviruset utgjør en lav risiko for folkehelsen, opplyser organisasjonen i en uttalelse.

– Folkehelsrisikoen er revurdert ut fra den siste tilgjengelige informasjonen, og den globale risikoen er fortsatt lav, heter det i uttalelsen.

Tidligere denne måneden var det et utbrudd av hantaviruset om bord i cruiseskipet MV Hondius, et nederlandsk luksuscruiseskip som dro fra Argentina på en polarekspedisjon 1. april.

Fra utbruddet er det så langt sju bekreftede tilfeller av hantaviruset, tre dødsfall og to mistenkte smittetilfeller. En lang rekke personer befinner seg i karantene i flere land.

Andes-varianten av hantaviruset, som er påvist i utbruddet, regnes for å være spesielt dødelig. Det finnes ingen kur eller vaksine mot den, og opp mot 50 prosent av de smittede dør, ifølge WHO.

Om lag 1,5 millioner nordmenn har pollenallergi. Nå varsler Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) om at de første gresspollenkornene kan dukke opp tidligere enn vanlig flere steder i landet.

Selv om gresspollensesongen ennå ikke har startet, kan de første sporadiske gresspollenkornene dukke opp i løpet av de kommende dagene og neste uke, særlig i Sør-Norge. Enkelte tidlige forekomster kan også forekomme i deler av Midt-Norge, avhengig av lokale værforhold.

Personer med gresspollenallergi kan derfor ha nytte av å starte forebyggende allergimedisinering fra neste uke, særlig dersom de vanligvis opplever sterke symptomer i gresspollensesongen, skriver NAAF i en pressemelding søndag.

(NTB): En særlig dødelig ebolavariant skal ha krevd over 80 menneskeliv i Kongo og Uganda. Utbruddet er en folkehelsekrise til internasjonal bekymring, ifølge WHO.

Ebola-utbruddet oppfyller ikke kriteriene til å defineres som en pandemikrise, som er det høyeste beredskapsnivået, påpeker Verdens helseorganisasjon (WHO) i erklæringen søndag. Utbruddet av den svært smittsomme bundibugyo-varianten av ebolaviruset startet i Ituri-provinsen i Kongo denne måneden. Blødningsfeberen som viruset forårsaker, er sjelden, men ofte dødelig.

Det er niende gang at Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærer en slik internasjonal folkehelsekrise siden 2009.

(NTB) 110 rådgivere i de regionale helseforetakene tjener over 1 million kroner, ifølge en kartlegging NRK har gjort.

Totalt er det 245 helsebyråkrater med millionlønn, og 110 av dem er altså ansatt som rådgivere, ifølge NRK. Enkelte rådgivere tjener også mer eller like mye som helseministeren.

– Det er jo helt vanvittige tall som NRK kan presentere her, sier helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, Kristian Eilertsen.

Også stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson i Rødt, Seher Aydar, reagerer.

– Jeg blir forbannet når jeg ser det store gapet mellom lederlønninger og de som jobber på gulvet. Det må vi gjøre noe med, sier hun.

(NTB) Den amerikanske folkehelsemyndigheten Centers for Disease Control and Prevention (CDC) sier at 41 personer i USA er til observasjon for mulig smitte. De fleste av dem som er under observasjon, burde holde seg hjemme og unngå kontakt med andre under observasjonsperioden, som er 42 dager, sier det amerikanske smittevernbyrået.

Flere amerikanere var om bord på ekspedisjonsskipet Hondius, der detnylig brøt ut smitte av hantavirus. Tre eldre personer døde av sykdommen.

(NTB) En fersk Unicef-rapport om barn og økonomisk ulikhet viser at Norge ikke får ned familiefattigdommen. I stedet har vi hatt en betydelig økning på området.

I rapporten Report Card 20: Unequal Chances – Children and economic inequality, har Unicef sett på hvordan barns livsvilkår påvirkes av økonomisk ulikhet. Utgangspunktet er 44 OECD-land, alle høy- eller mellominntektsland.

Tall NTB har fått tilgang til, viser at Norge ennå ligger bra an, men har falt fra tredje til fjerdeplass på lista som viser landene i undersøkelsen med lavest barnefattigdom. Danmark har fortsatt lavest andel som lever med barnefattigdom, med 10,1 prosent.

I perioden 2012–2022 gikk fattigdomsandelen for barn i Norge opp, fra 10,9 til 12,4 prosent. Fordi andelen i utgangspunktet var relativt lav, innebærer økningen en økning på 14 prosent for Norge i perioden.

(NTB) Neste to timer på overtid i meklingen ble Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og NHO Mat og Drikke enige. Dermed blir det ingen øl- og brusstreik.

Meklingen startet onsdag og ble avsluttet klokka 1.45 natt til torsdag, ifølge Riksmekleren.

Som i flere andre av årets oppgjør har forskuttering av sykepenger stått sentralt.

Sykepleier Vilde Pedersen (31) slutter i Drangedal kommune etter en langvarig konflikt om lønn og ansiennitet.

– Jeg håper kommunen tar med seg denne erfaringen og vurderer hvordan lignende saker håndteres i framtiden, sier Pedersen til Drangedalsposten.

Hun har jobbet i hjemmesykepleien i kommunen i sju år, men fikk ikke medhold i kravet om høyere ansiennitet og lønn. Pedersen manglet 31 dager på å kvalifisere til neste lønnstrinn da kommunen i fjor ga flere sykepleiere justert ansiennitet som følge av rekrutteringsproblemer.

Etter at kommunen avslo kravet hennes, også i forhandlinger med Norsk Sykepleierforbund, valgte hun å søke jobb et annet sted.

– Gresset er grønnere på den andre siden, sier hun.

NSF Telemark har støttet Pedersen i saken og kritiserer kommunen for håndteringen.

– Ansatte skal ikke måtte bytte jobb for å få anerkjennelse for kompetansen sin, sier fylkesleder Janne Guldbjørnsen.