Nyhetsstudio

Ansatte i hjemmetjenesten og på sykehjem i Lørenskog må jobbe manuelt etter det omfattende dataangrepet mot kommunen i helgen, melder Romerikes Blad.

Alle kommunens datasystemer ble stengt ned etter angrepet. Det har rammet blant annet helse- og omsorgstjenester, Nav, skoler og barnevern.

– Dette oppleves veldig alvorlig, krevende og dramatisk, sier kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold til Romerikes Blad.

Kommunen opplyser at ansatte fortsatt gir nødvendige tjenester, men uten tilgang til vanlige journalsystemer og digitale verktøy.

– På sykehjemmene har de god oversikt og kjenner brukerne sine godt. De har gode rutiner, selv om det er krevende å ikke ha systemtilgang, sier Klokkervold.

Kommunen anslår at det kan ta opptil tre uker før alle systemene er tilbake i normal drift.

Foreløpig er det ikke funnet spor av at sensitive personopplysninger er stjålet. Kripos er varslet og bistår i etterforskningen.

Kvænangen kommune i Troms vurderer firedagers arbeidsuke for alle ansatte – blant annet for å gjøre det lettere å rekruttere sykepleiere og annet helsepersonell.

– Firedagersuke er først og fremst et rekrutteringstiltak, sier kommunedirektør Stian Lindgård til NRK.

Kommunen med rundt 1100 innbyggere sliter med både stram økonomi og mangel på arbeidskraft. Samtidig blir befolkningen eldre, og behovet for helse- og omsorgstjenester øker.

Ordfører Kai Petter Johansen (SV) håper kortere arbeidsuke kan gi lavere sykefravær og mindre bruk av vikarer og bemanningsbyrå.

– Vi ønsker at ansatte skal stå lengst mulig i jobb, sier han.

Forslaget møter samtidig skepsis. Flere peker på at færre arbeidsdager ikke betyr færre oppgaver i helse- og omsorgstjenestene.

18-årige Lennart Jenssen, som skal starte på sykepleierutdanning, sier firedagersuke ikke er nok til å få ham tilbake til hjemkommunen etter studiene.

– Det viktigste er en trygg jobb og et sted å bo, sier han.

Hun jobber som medisinsk avdelingsleder ved Nordtun HelseRehab i Engavågen og får prisen for sitt engasjement, sin faglige innsats og måten hun løfter kolleger på i en travel arbeidshverdag, skriver Kulingen.

– Det er kjempeartig å få denne utmerkelsen. Det er en bekreftelse på at man kanskje gjør noe rett i jobben, sier Sjøteig.

Kollegaene beskriver henne som en leder som lytter, skaper fellesskap og alltid har sykepleiefaget i fokus.

Sjøteig startet yrkeslivet som helsefagarbeider og ble ferdig utdannet sykepleier i 2020. Nå tar hun master i klinisk sykepleie ved siden av lederjobben.

I begrunnelsen trekkes det også fram at hun har etablert egne sykepleiermøter med fokus på fag og kompetanseheving.

– Hun løfter hele avdelingen med sitt gode humør og sin evne til å finne løsninger sammen med teamet, skriver kollegaene.

Den internasjonale sykepleierdagen ble tirsdag markert på Melahuset i Oslo med faglige innlegg, musikk og støtte til helsearbeidere i krig og konflikt, skriver Utrop.

Arrangementet var organisert av faggruppen Migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie i Norsk Sykepleierforbund.

– Håp under angrep – vårt ansvar som sykepleiere, var tittelen på ett av innleggene under markeringen.

Statssekretær Usman Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet deltok sammen med representanter fra NSF Oslo, NSF Akershus og NSF Student.

Det ble også samlet inn penger til NORWAC og Leger Uten Grenser. Kvelden bød på kulturinnslag, åpen mikrofon og samtaler om mangfold, migrasjonshelse og antirasisme i helsetjenesten.

Den internasjonale sykepleierdagen markeres hvert år 12. mai, på fødselsdagen til Florence Nightingale.

På den internasjonale sykepleierdagen 12. mai ble Therese Vøllestad overrasket med prisen som årets sykepleier i blærekreftomsorg.

Det skriver Oslo universitetssykehus på Instagram.

Therese Vøllestad er onkologisk sykepleier og jobber på urologisk poliklinikk. 

Hun var nominert av en pasient, og tre representanter fra Blærekreftforeningen kom i lunsjpausen for å dele ut prisen.

Anette Johannessen er ansatt som ny generalsekretær i Den norske jordmorforening.

Hun har vært konstituert forhandlingsleder i foreningen siden september i fjor, og kjenner allerede organisasjonen godt.

Johannessen er utdannet sykepleier og jordmor, og har jobbet både klinisk, som leder og som tillitsvalgt. Hun har blant annet erfaring fra barselavdelingen ved Akershus universitetssykehus og fra svangerskapsomsorgen i Nes kommune.

– Med sin brede erfaring har hun et sterkt utgangspunkt for å forstå hverdagen, engasjementet og utfordringene medlemmene står i, skriver foreningen i en pressemelding.

Johannessen får nå ansvar for å lede og videreutvikle organisasjonen og arbeidet for jordmødre over hele landet.

(NTB): Hantavirus-utbruddet på cruiseskipet kunne utviklet seg til en global helsekrise, mener FHI-overlege Preben Aavitsland.

– Denne gangen har verden vært heldig. Hendelsen kunne blitt mye verre, skriver han i et innlegg på Tidsskriftet.no.

Sju personer er bekreftet smittet etter utbruddet om bord på cruiseskipet. Tre er døde, og flere hundre personer er satt i karantene i ulike land.

Aavitsland peker på at viruset har lang inkubasjonstid, og at flere fortsatt kan bli syke i ukene framover.

Den aktuelle varianten av hantavirus har høy dødelighet, og det finnes verken vaksine eller behandling.

Ifølge Aavitsland kunne situasjonen blitt langt mer alvorlig dersom passasjerene hadde reist hjem med fly før smitten ble oppdaget.

– Da kunne pasienter med uklare symptomer dukket opp på sykehus rundt i verden, skriver han.

Han mener internasjonalt samarbeid bidro til å hindre videre spredning, men kaller hendelsen «et skremmeskudd fra naturen».

Nå ber han om mer forskning på vaksiner og medisiner mot hantavirus.

Lørenskog kommune ble i helgen utsatt for et dataangrep som har slått ut flere av kommunens fagsystemer. Det rammer blant annet tjenester i helse og omsorg.

– Våre ansatte gjør en betydelig innsats for å opprettholde tjenestene til innbyggerne, sier kommunikasjonssjef Kristin Klokkervold i en pressemelding.

Ansatte på sykehjem og i andre kommunale tjenester må nå bruke manuelle rutiner fordi systemene er nede. Kommunen varsler også forsinkelser i saksbehandling og svar til innbyggerne.

Kommunen sier de vet hvem som står bak angrepet.

– Vi vet hvem aktøren er, men noe mer kan jeg ikke si på nåværende stadium, sier Klokkervold til Aftenposten.

Ifølge kommunen har angriperen lagt igjen et brev, men kommunen har valgt å ikke gå i dialog.

Foreløpig er det ikke funnet tegn til at sensitive personopplysninger er hentet ut. Politiet, Datatilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er varslet.

KS mener regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2027 gir for lite penger til kommunene, ifølge en pressemelding.

– Dette er ikke mye å rope hurra for, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene til kommuner og fylkeskommuner med mellom 3,5 og 4 milliarder kroner neste år. Men rundt 3 milliarder går med til økte utgifter knyttet til flere eldre innbyggere.

Ifølge KS betyr det bare mellom 88 og 177 kroner ekstra per innbygger.

– Vi står i historisk store omstillinger, og mange sliter med å levere viktige tjenester, sier Helgesen i en pressemelding.

Hun sier ordførere og fylkesordførere hadde ventet mer fra regjeringen.

KS ber samtidig om at eventuelle ekstra penger som kommer under budsjettforhandlingene på Stortinget, gis som frie inntekter til kommunene.

Regjeringen vil gi kommunene og fylkeskommunene mellom 3,5 og 4 milliarder kroner mer i frie inntekter neste år. Men mesteparten går med til å dekke økte utgifter som følge av en eldre befolkning, melder NRK og VG.

Ifølge kommuneproposisjonen for 2027 blir rundt 3 milliarder kroner spist opp av økte behov innen helse og omsorg. Dermed sitter kommunesektoren igjen med mellom 500 millioner og 1 milliard kroner i reell vekst.

– En tredel av kommunene har fortsatt økonomiske utfordringer som de må håndtere, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) til NTB.

Regjeringen foreslår samtidig flere tiltak for å gi kommunene større handlingsrom. Blant annet vil de lempe på kompetansekrav i skole og helsevesen og fjerne øremerking av flere statlige tilskudd.

Skjæran peker på eldrebølgen som den største utfordringen framover.

– Det blir en ganske voldsom vekst i tjenestebehovet innenfor helse og omsorg, sier han.

Sykepleiere må ofte velge mellom faglige retningslinjer og det som er praktisk mulig i hverdagen. Det viser doktoravhandlingen til Hege Solberg ved Nord universitet.

63-åringen har forsket på hvordan sykepleiere tar beslutninger når de deler ut medisiner til eldre på sykehjem.

– Sykepleierne står daglig overfor mange vanskelige dilemma, sier Solberg til Namdalsavisa.

Hun peker blant annet på situasjoner der pasienter med demens nekter å ta medisiner. Da kan sykepleiere ende opp med å knuse tabletter som egentlig ikke skal knuses, for å få pasienten til å ta dem.

Forskningen viser også at assistenter i praksis noen ganger deler ut medisiner, selv om regelverket ikke tillater det.

Solberg håper funnene kan gi bedre forståelse for presset sykepleiere står i.

– Det må legges til rette for at sykepleierne får tid og rom til å gjøre en god jobb med medisinutdeling, sier hun.

(NTB:) Rundt seks av ti beboere i norske sykehjem får minst ett legemiddel mot psykiske lidelser, viser en ny rapport. Bruken er høyest blant personer med demens i skjermede enheter.

– Det er de skrøpeligste med demens som får mest psykofarmaka, med den risiko for skade som det kan innebære, sier Eivind Aakhus, fagsjef i Nasjonalt senter for aldring og helse.

Rapporten anbefaler at Norge oppretter et individbasert legemiddelregister for sykehjemspasienter. Norge er i dag det eneste skandinaviske landet uten regelmessig registrering av bruk av legemidler i sykehjem.

Nesten all jobbvekst i USA det siste året har kommet i kvinnedominerte yrker, skriver Wall Street Journal. Samtidig har flere mannsdominerte bransjer mistet arbeidsplasser, melder Geopolitica.

Helse- og omsorgssektoren alene har skapt over 656 000 nye jobber det siste året. Uten denne veksten ville privat sektor samlet sett gått i minus.

– Menn blir tydelig påvirket av tollpolitikken og den svake utviklingen i industrien, sier Harvard-økonom Lawrence Katz.

Tall viser også at andelen menn i arbeid har stått stille over tid. I april var 64,1 prosent av menn over 16 år i jobb, mot 70,9 prosent på 1990-tallet.

Samtidig tar kvinner stadig flere høyere utdanninger. I 2024 hadde 46 prosent av kvinner mellom 25 og 54 år bachelorgrad, mot 38 prosent av mennene.

Ifølge eksperter gjør utdanning og veksten i helseyrker at arbeidsmarkedet utvikler seg stadig mer i kvinners favør.

Ni nattleger ved den interkommunale legevakta i Trondheim mener ledelsen i flere år har blitt varslet om for lav bemanning uten å ta grep, skriver avisen Nidaros. Legene beskriver også dårlig kommunikasjon og et «fryktregime» ved arbeidsplassen.

– Det føles ikke trygt for pasientene når vi må løpe fra den ene til den andre, sier legene til Nidaros.

Ifølge legene har ansatte sendt bekymringsmeldinger siden 2024 uten å få svar eller løsninger tilbake. De reagerer særlig på lange ventetider i påsken, som de mener skyldtes lav bemanning – ikke dataproblemer, slik ledelsen tidligere har forklart.

Enhetsleder Hilde Myhre avviser at driften er uforsvarlig.

– Vi mener bemanningen er forsvarlig, og vi jobber med å bedre dialogen med ansatte, skriver hun i en uttalelse.

Spørsmål om påstandene om et «fryktregime» er ikke besvart.

Da parkeringsavgiften for ansatte ved Bærum sykehus økte fra 170 til 590 kroner i måneden ved nyttår, lovet ledelsen bedre forhold for syklister. Det har foreløpig ikke skjedd, melder Budstikka.
Nå reagerer ansatte på fulle sykkelgarasjer og sprengt garderobekapasitet.
– Det er så trangt at sykkelen min vikler seg inn i andre, sier operasjonssykepleier Hanne Storås, som sykler til jobb nesten hver dag.
Hovedtillitsvalgt Nina Neteland sier mange ansatte er frustrerte.
– Vi ble lovet ny sykkelgarasje og bedre garderober som plaster på såret. Det løftet er ikke holdt, sier hun til avisen.
Klinikkdirektør Kristin Fagerhaug i Vestre Viken beklager forsinkelsen.
– Vi har ikke funnet penger til å bygge ny sykkelgarasje ennå. Jeg håper vi kan få det til i høst, sier hun.
Ifølge Fagerhaug er flere prosjekter satt på vent fordi helseforetaket må prioritere medisinsk utstyr.

Helgelandssykehuset er ikke godt nok rustet for langvarige kriser eller krig, mener eiendomssjef Bjørn Bech Hansen. Nå ber han om investeringer i beredskap, skriver NRK.

Sykehusene har nødstrømsaggregater som skal sikre strøm til viktige funksjoner ved strømbrudd. Men Bech Hansen frykter at dagens løsninger ikke holder lenge nok i en alvorlig krise.

– Det er et gap mellom det myndighetene mener vi skal kunne levere, og det vi faktisk klarer, sier han til NRK.

Også Helse Nord varsler økt oppmerksomhet rundt beredskap etter nye krav om å være forberedt på «kriser og krig». Samtidig finnes det foreløpig ingen ekstra statlige bevilgninger til tiltak som tilfluktsrom, vannforsyning og strømberedskap.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier helseforetakene og Forsvaret nå samordner planene sine etter Nato-krav. Han varsler også nye regler for tilfluktsrom i nye bygg.

(NTB): Alle om bord på det hantavirus-rammede cruiseskipet må anses som «høyrisiko-kontakter», ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

WHOs direktør for pandemiberedskap og -forebygging, Maria Van Kerkhove, uttalte seg om situasjonen på skipet lørdag.

Når passasjerer og besetningsmedlemmer forlater skipet, må de overvåkes og følges opp i en periode på 42 dager, anbefalte hun.

Cruiseskipet Hondius ventes å ankomme Tenerife tidlig søndag morgen. Minst fem land vil sende fly til den spanske øya for å hente hjem passasjerer.

Statsminister Pedro Sánchez sa lørdag at Spania har en moralsk og juridisk plikt til å la skipet få legge til kai.

Britiske statsborgere på skipet vil bli brakt til et sykehus nordvest i England, hvor de vil bli innlagt på isolat, opplyser britiske helsemyndigheter. Om bord på cruiseskipet er det 22 briter.

For dem som blir syke, kan hantaviruset medføre høy risiko for død. Men det smitter ikke veldig lett mellom mennesker.

(NTB): Det er ikke avholdt ekstraordinære beredskapsmøter om utbruddet av hantavirus på et cruiseskip, sier leder Helen Brandstorp i Utvalget for smittevernberedskap.

Virusutbruddet ble derimot diskutert i et ordinært møte 6. mai, opplyser Brandstorp gjennom Helsedirektoratet til NTB.

– Utbruddet ble imidlertid omtalt under ordinært møte i utvalget, hvor Folkehelseinstituttet (FHI) orienterte om situasjonen og den internasjonale utviklingen, sier Brandstorp.

Hun sier at Norge følger situasjonen tett gjennom internasjonalt samarbeid, hvor land deler informasjon om mulige helsetrusler.

– Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og øvrige relevante aktører har løpende dialog om situasjonen som del av ordinær smittevernberedskap, sier Brandstorp.

Neste møte i utvalget er planlagt 3. juni, opplyser Helsedirektoratet.

På den kardiologiske sykepleierkongressen i april ble spesialsykepleier Jasmin Hassan Khaled ble kåret til «Årets forbilde».

Det melder Sykehuset Telemark på Instagram.

– Jeg er veldig stolt, ydmyk, takknemlig og glad, sier Jasmin Hassan Khaled selv.

Hun jobber på hjertepoliklinikken og ifølge nominasjonen er hun alltid blid, imøtekommende og hjelpsom. Hun har et smittende humør som løfter kollegaer og pasienter. Og det kombinerer hun med høyt faglig engasjement og solid kompetanse.

Kristiansand kommune vil gjøre om omsorgsboligene i Strømmehaven til sykehjemsplasser. Det betyr at 15 beboere må flytte dersom politikerne sier ja til forslaget. Det melder Avisen Kristiansand.

Bakgrunnen er et økende behov for sykehjemsplasser, samtidig som kommunen har mange ledige omsorgsboliger. Per våren 2026 står 44 omsorgsleiligheter tomme i Kristiansand, hvorav ni i Strømmehaven.

Kommunedirektøren mener dagens brukere er sykere og trenger tettere oppfølging enn før.

– Innbyggere som ikke lenger kan bo hjemme, har større behov for heldøgns omsorg, heter det i saksfremlegget.

Kommunen lover individuelle vurderinger for alle beboerne, i dialog med pårørende. Noen kan få tilbud om ny omsorgsbolig, mens andre kan få sykehjemsplass.

Forslaget skal også sikre arbeidsplassene til ansatte når sykehjemsplassene flyttes til Randesund omsorgssenter i 2027. Dersom omsorgsboligene blir stående alene, frykter kommunen personalflukt. Saken avgjøres endelig i bystyret 27. mai.

Stortinget vedtok torsdag flere endringer i pasientreiseordningen som skal gi pasienter bedre og mer forutsigbare reiser til behandling. Endringene vekker stor glede i Finnmark, der mange har lange og kostbare reiser til sykehus, melder iFinnmark.

Blant vedtakene er økt fokus på kortere reisetid, bedre støtte til overnatting og at kvalitet og beredskap skal veie tyngre enn laveste pris ved pasienttransport.

– Dette er virkelig fantastiske nyheter, sier Edelh Ingebrigtsen fra Honningsvåg, som lenge har kjempet for bedre ordninger for pasienter i nord til avisen.

Også Kurt Wikan Pasvikbamsen (Sp) er fornøyd.

– Det er ikke alle som har råd til å betale for overnatting i Tromsø. Dette er en gladmelding for Finnmark, sier han til iFinnmark.

Kreftforeningen jubler også over vedtakene.

– Alle pasienter skal ha like forutsetninger for god helsehjelp, uansett hvor de bor, sier Brage Sollund Larsen.

Regjeringen skal nå evaluere hele pasientreiseordningen og vurdere å utvide ordningen med økt støtte til overnatting til hele landet.

Styret i Helse Nord-Trøndelag har vedtatt en reserveplan for å finansiere nye akuttmottak i Namsos og Levanger. Planen kan føre til færre sengeplasser og kutt i bemanningen dersom helseforetaket ikke lykkes med å behandle flere pasienter lokalt. Det skriver Brønnøysund Avis.

Ifølge Namdalsavisa ble planen vedtatt enstemmig på et ekstraordinært styremøte torsdag.

I Namsos innebærer reserveplanen en reduksjon i antall senger og et mulig kutt på 6,5 årsverk. Utbyggingen av det nye akuttmottaket er beregnet til 595 millioner kroner.

Sykehusdirektør Annamaria Forsmark sier til avisa at tiltakene kan bli nødvendige dersom Helse Nord-Trøndelag ikke klarer å øke andelen pasienter som får behandling lokalt framfor i Trondheim.

(NTB): To personer som var om bord på cruiseskipet MV Hondius, der flere er blitt smittet av hantavirus, er isolert og skal testes etter at de kom hjem til Singapore.

Det dreier seg om to menn på 65 og 67 år, begge bosatt i Singapore. De er nå i isolat ved landets senter for smittsomme sykdommer, opplyser helsemyndighetene der. 

Begge var om bord på MV Hondius da cruiseskipet forlot den argentinske havnebyen Ushuaia 1. april.

Skipets første anløp etter det var øya St. Helena. Der gikk de to mennene av og satte seg på et fly med kurs for Johannesburg 25. april. Det var samme flygning som en nederlandsk kvinne benyttet. Hun døde rett etter ankomst i Johannesburg, med påvist hantavirussmitte.

De to mennene dro videre fra Johannesburg til Singapore.

Hvis de tester negativt, blir de holdt i karantene i 30 dager fra datoen for siste eksponering. Hvis de tester positivt, blir de fortsatt holdt på sykehus.

(NTB): Av åtte mulige smittetilfeller er så langt fem bekreftet smittet av hantavirus etter utbruddet på et cruiseskip.

Av de åtte mistenkte smittetilfellene har tre personer mistet livet, sa lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Ghebreyesus, under en pressekonferanse torsdag.

Han sa at WHO er informert om flere mulige tilfeller på grunn av virusets lange inkubasjonstid. Disse tilfellene følges opp.

– Selv om dette er en alvorlig hendelse, anser WHO helsefaren for allmennheten for å være lav, understreket han.

Viruset smitter vanligvis kun mellom mennesker som befinner seg i nærheten av hverandre over noe tid, slik som i familier og husholdninger. Det ser ut til å være tilfellet her også, ifølge Tedros.

– Dette er ikke covid. Dette er ikke influensa. Det spres veldig, veldig annerledes, sier Maria Van Kerkhove i WHO, ifølge Sky News.