Nyhetsstudio

Etter innspill fra tillitsvalgte er arbeidet med en ny parkeringsordning for ansatte på Ahus satt på pause. Det melder Romerikes blad.

I mai startet arbeidet med å endre parkeringsordningen. Da skulle det også evalueres om betalingsordningen fungerer godt nok, eller om prisen må justeres opp for dem med kortest reisetid, skriver avisen.

Divisjonsdirektør Tom Valen Pettersen i Facility Management ved Ahus bekrefter til Romerikes blad at sykehusledelsen de siste ukene har arbeidet med å endre parkeringsordningen, der målet er bedre trafikkflyt og økt tilgjengelighet.

– Sykehuset ser behov for grundigere vurderinger av både forslagene og tidspunkt for en eventuell innføring. Sykehusledelsen har derfor besluttet å sette prosessen på pause mens det utarbeides et mer balansert forslag. Tillitsvalgte er informert og det vil være tett dialog i det videre arbeidet, skriver han i en e-post til avisen.

Også foretaksverneombud Morten Grønlie bekrefter at ansattparkeringen har vært vurdert og at sykehusledelsen vil gå en runde til før de kan iverksette endringer i parkeringsvilkårene.

(NTB): Karen Rafteseth Dokken, som fikk med seg feil baby hjem fra fødestua, anker saken til Høyesterett. I lagmannsretten tapte hun søksmålet mot staten.

Ifølge NRK anker også datteren som vokste opp hos Dokken, saken. Datteren representeres nå av advokat John Christian Elden.

– Det er viktig å få Høyesteretts syn på en så spesiell sak der retten til familieliv klart er krenket, sier advokaten.

Til NRK sier Dokkens advokat, Sølvi Nyvoll Tangen, at klienten mener resultatet i lagmannsretten er feil.

Konklusjonen i lagmannsretten var den samme som i tingretten, der to av de tre involverte kvinnene anket avgjørelsen.

«Lagmannsretten finner ikke grunnlag for at staten som overordnet myndighet har brutt EMK artikkel 8 ved manglende eller utilstrekkelig innretning av fødselshjelp eller barselomsorg», står det i dommen.

De to babyene ble for 60 år siden forvekslet på fødestuen på Eggesbønes i Herøy og vokste opp hos hverandres biologiske foreldre uten at noen visste om feilen. Den aktuelle fødestuen var privat drevet, og verken kommune eller stat var involvert i driften.

Den ene kvinnens mor oppdaget allerede i 1981 at kvinnen ikke kunne være hennes biologiske datter. Helsedirektoratet fant i 1985 ut at det hadde skjedd en forveksling, men fortalte ikke dette til de involverte.

Forvekslingen kom for alvor fram i lyset i 2021 etter at en av kvinnene fikk et uventet treff på nettstedet My Heritage.

(NTB): USAs folkehelsemyndighet CDC får kritikk etter å ha oppdatert nettsiden sin med informasjon som antyder en kobling mellom vaksiner og autisme.

På den oppdaterte siden om autisme og vaksiner står det nå at «påstanden om at vaksiner ikke forårsaker autisme, er ikke en evidensbasert påstand, ettersom studier ikke har utelukket muligheten for at spedbarnsvaksiner forårsaker autisme».

CDC (Centers for Disease Control and Prevention) sier også at studier som støtter at det er en slik forbindelse, «er blitt ignorert av helsemyndighetene».

Endringen på nettstedet er en helomvending fra CDCs side. Hittil har myndigheten fastslått at «studier ikke har vist noen kobling mellom det å få vaksiner og det å utvikle autismespekterforstyrrelser».

Den nye teksten er langt på vei i tråd med helseminister Robert F. Kennedy juniors syn. Han har gjentatte ganger blitt anklaget for å spre feilinformasjon om vaksiner og har fremmet den avviste påstanden om at vaksiner forårsaker autisme.

CDCs endringer har fått kraftig kritikk fra stiftelsen Autism Science Foundation, som anklager etaten for å erstatte et evidensbasert budskap med «antivkasineretorikk og direkte løgn».

– Vitenskapen er tydelig på at vaksiner ikke forårsaker autisme, sier stiftelsen.

– Dette er konsekvent på tvers av mange studier, gjentatt i flere land rundt i verden, med forskjellige deltakere, i forskjellige aldersgrupper inkludert spedbarn og med ulike systemmodeller, skriver de videre.

Eksperter advarer og sier den nye linjen kan undergrave tilliten til rutinemessig vaksinering.

En delegasjon med Ukrainas sanitetssjef i spissen har besøkt Haakonsvern orlogsstasjon og KNM Maud, i samarbeid med den norske NGO-en HMM Helsehjelp Ukraina.

Det melder Forsvarets sanitet.

– Vi er stolte av å kunne ønske den ukrainske delegasjonen velkommen til Haakonsvern, og gi dem innblikk i hvordan vi løser sanitetsoppdrag i det maritime domenet. Samtidig står vi i ydmykhet og respekt for situasjonen de står i som nasjon. Vi håper besøket kan være til inspirasjon, og vi er takknemlige for å få vise vår støtte. Det er også på sin plass å gi anerkjennelse til arbeidet HMM gjør – det er imponerende, og bidrar uten tvil til å redde liv, sier sjef for Sjøforsvarets sanitet, kommandør Ole Budal.

HMM Helsehjelp Ukraina er en frivillig organisasjon som siden krigsutbruddet har gitt avgjørende støtte til ukrainske sanitetsstyrker. Med tilgang på donert utstyr fra blant annet Haukeland sykehus og bidrag fra flere aktører, har organisasjonen så langt sendt over 80 kjøretøy, fem mobile operasjonsstuer, åtte mobile tannklinikker og flere tonn medisinsk utstyr – til en samlet verdi på over 200 millioner kroner.

En rapport fra tankesmien Arena Idé viser at en gjennomsnittlig sykepleierlønn i Sverige måtte vært 151 000 svenske kroner i måneden for å holde tritt med boligprisene siden 1996. Det skriver Vårdfokus.

Tilsvarende lønn i Norge ville vært rundt 160 000 kroner i måneden.

For 25 år siden kunne en sykepleier i Stockholm kjøpe en treroms leilighet på rundt 70 kvadratmeter. I dag rekker lønna bare til en leilighet på omtrent 34 kvadratmeter.

Det betyr at mange svenske sykepleiere ikke har råd til å bo i nærheten av arbeidsplassen sin i storbyene.

(NTB): Influensaen øker flere uker tidligere enn vanlig i Norge denne høsten, og det haster med vaksinasjon av risikogrupper og helsepersonell.

Det skriver Folkehelseinstituttet i sin ukerapport.

Økningen skyldes en ny variant av influensa A (H3N2)-viruset, kalt K-varianten. Andelen prøver med påvist influensavirus var på 5 prosent i uke 46, etter å ha økt siden uke 41.

– Sannsynligvis vil det være betydelig mer influensa i omløp før jul enn det pleier, skriver FHI i rapporten.

Instituttet understreker at det haster med vaksinasjon av risikogrupper og helsepersonell med pasientkontakt. Tidlige resultater fra Storbritannia indikerer at vaksinasjon gir moderat effekt også mot den nye K-varianten.

– Det er jo veldig fint å få tilbakemelding på arbeidet jeg gjør, men det som er viktig for meg er at jeg har kollegaer som har nominert meg – det betyr mye mer enn å vinne, sier Trude Hellmann Holte til Enebakk Avis

Ifølge avisen blir hun beskrevet som en motivator med et smittende engasjement.

Årets sykepleierleder i Akershus får prisen for sin raushet og tilstedeværelse, sin tydelige stemme i forhold til behovene i tjenesten og enestående evne til å se sine ansatte. Det sa fylkesleder i Sykepleierforbundet Tiril B. Svensen da hun delte ut prisen, ifølge avisen.

Trude Hellmann Holte er helsesykepleier, har master i klinisk sykepleie og lederutdanning. Hun er enhetsleder for barn og unge i Enebakk.

«Dette må vi gjøre noe med», tenkte Malin Tellefsen Shuli da hun oppdaget hvor langt man måtte reise fra Hvittingfoss for å kjøpe barneklær.

Shuli, som er sykepleier og videreutdanner seg i psykisk helse og rus på deltid, bestemte seg for å åpne gjenbruksbutikk.

– Gjenbruk er kjempeviktig. Vi må tenke mer bærekraftig i hverdagen, spesielt når det gjelder barneklær som knapt rekker å bli brukt før barna vokser ut av dem. Og gaver kan også fint være gjenbruk, så lenge man tar vare på tingene, sier hun til Laagendalsposten

Butikken er åpen annenhver dag, og Malin Tellefsen Shuli forteller om god respons fra lokalbefolkningen.

– Jeg så på bulimien som en måte å kunne spise det forbudte og slippe unna med det. Jeg trodde jeg hadde full kontroll, forteller Madeleine Nirhagen Norvara til Gjengangeren

I mange år holdt sykepleieren sykdommen hemmelig. Men så skjønte hun at hun trengte hjelp.

Men med barn og hus var det ikke aktuelt med innleggelse for å få hjelp, så legens råd var å lese bøker. Norvara leste seg opp, og skrev selv en bok som hun ga ut i 2011. Målet var å gi både syke og friske et innblikk i sykdommen.

Nå er hun klar med oppdatert versjon av boken og driver også en kunnskapsplattform for sykepleiere. 

(NTB/Sykepleien): Færder kommune skal spare 90,8 millioner kroner neste år. Nå foreslår kommunedirektøren å kreve inn penger fra de ansatte for kaffe på jobb.

– Vi må ruste oss for en ny virkelighet, sier kommunedirektør Kristin J. Kirsebom, ifølge Tønsbergs Blad.

Ifølge avisen blir prisen på 50 kroner per måned på kaffe. Ansatte med 50 prosent eller mindre stilling slipper unna med 25 kroner i måneden. 

Det blir også mulig å slippe unna betalingen hvis man ikke drikker kaffe. Totalt regner kommunen med å dra inn 1,3 millioner kroner på ordningen.

Hver tredje norske sykepleier betaler selv for kaffen som drikkes på jobb, viser en ny undersøkelse fra Sykepleien.

Helse Nord-direktør Marit Lind mener det er for tidlig å evaluere tilbudet om perkutan koronar intervensjon (PCI) i regionen.

Fra januar 2025 ble tilbudet organisert slik at døgndriften samles ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø, mens dagtilbudet er lagt til Nordlandssykehuset i Bodø.

Lind viser til at det nye senteret for invasiv kardiologi fortsatt har kort erfaring under den nye driftsmodellen. Hun mener derfor det trengs et bredere erfaringsgrunnlag før en evaluering.

I et innlegg på Helse Nords nettsider peker hun på at de foreløpige resultatene viser god behandling av hjerteinfarktpasienter i landsdelen. Hun anbefaler at en evaluering først skjer innen tre år – og etter at tall for 2025 er klare fra Norsk hjerteinfarktregister.

Styret i Helse Nord behandler saken 26. november.

Det norske e-helsekonsernet Dips har kjøpt opp CaiaMD, en teknologibedrift som utvikler kunstig intelligens (KI) for helsesektoren. 

Målet er å bruke teknologien til å frigjøre tid for helsepersonell, slik at mer av tiden deres kan brukes på pasientbehandling.

Som en del av oppkjøpet har Dips ansatt gründer og lege Harald Meling Dobloug som leder for klinisk kunstig intelligens.

– For å løse de store flokene i helsevesenet må vi bygge KI dypt inn i arbeidsflyten legene allerede bruker, ikke som en app på siden. Teknologien vil endre legeyrket radikalt, og min jobb er å sørge for at den endringen skjer på klinikernes premisser. Dips er det eneste rette stedet å gjøre dette i nasjonal skala, sier Dobloug i en pressemelding fra Dips.

Torsdag 20. november markerer Høgskolen i Østfold at sykepleierutdanningen i Fredrikstad er 70 år.

– Skolen ble opprettet i 1955 i Welhavens gate, nær det tidligere sykehuset i Fredrikstad. Lokalene rommet både skole og internat, og ble omtalt som Norges mest moderne, skriver Camilla Anker-Hansen, leder ved Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag ved Høgskolen i Østfold, i et innlegg i Fredriksstad Blad. 

Det første året startet 22 elever. I år fikk 362 søkere tilbud om plass, mens 558 sto på venteliste, skriver Anker-Hansen.

(NTB): Nesten 12 000 barn ble drept eller lemlestet i væpnede konflikter i 2024, ifølge Redd Barna. Den dødeligste konflikten for barn var krigen på Gaza.

Barn er mer utsatt en voksne når eksplosive våpen brukes i konflikt, viser rapporten «Barn og eksplosjonsskader». Den viser at 4358 barn ble drept av eksplosive våpen i væpnede konflikter i 2024. Nesten dobbelt så mange overlevde, men ble påført grusomme skader.

– Det er totalt uakseptabel retning verden går i. At eksplosive våpen slippes over byer, er i realiteten massedrap på barn. Vi håper at denne rapporten er en vekker for verdens ledere, så barn i krig får den beskyttelsen de har rett på, sier Redd Barnas direktør for internasjonal politikk og kommunikasjon, Gunvor Knag Fylkesnes, til NTB.

– Eksplosive våpen sto for 70 prosent av alle barnedødsfall i krig i 2024 – et historisk høyt nivå. Til sammenligning: I perioden 2020 og frem til 2024 sto eksplosive våpen for i snitt 59 prosent av barnedødsfall i krig, sier Fylkesnes.

Redd Barna har utarbeidet rapporten i samarbeid med Senteret for studier av pediatriske eksplosjonsskader ved Imperial College i London.

Mange barn overlever den eksplosive volden, men med omfattende skader og lemlestelser.

(NTB): Global forskning viser helseutfordringene ved ultraprosessert mat og etterlyser tiltak på nasjonalt nivå – også i Norge.

En artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet tar denne uka for seg hvordan menneskers helse påvirkes av ultraprosessert mat. Artiklene konkluderer med det som har vært påpekt fra mange hold i flere år:

– Ultraprosessert mat er koblet til massive helseproblemer, sier forsker og ernæringsbiolog Marit Kolby til Aftenposten.

Hun er en av 43 forfattere som oppsummerer forskningen på feltet i The Lancet.

– Den samlede dokumentasjonen som kommer fram her, bør parkere alle tidligere diskusjoner om ultraprosessert mat, sier hun.

Helsedirektoratet i Norge ønsker oppsummeringsstudien på ultraprosessert mat og helse varmt velkommen.

Helsemyndighetene her til lands har imidlertid vært varsomme med å sette likhetstegn mellom ultraprosessert mat og uhelse, primært fordi man bruker den såkalte Nova-klassifiseringen. Der måles mat eller drikke på en skala fra 1 til 4, der 1 er ren vare, og 4 er ultraprosessert. Ultraprosessert mat kan være energitett, med lite fiber, høyt salt-, fett- og sukkerinnhold og inneholde kunstige tilsetningsstoffer. Men med inndelingen vil for eksempel en del lettprodukter med redusert fett- eller sukkerinnhold inkluderes.

(NTB): Nær en tredel av alle kvinner har opplevd vold fra partner eller seksuell vold. Verdens helseorganisasjon kritiserer manglende innsats for å stanse volden.

Onsdag la Verdens helseorganisasjon (WHO) frem en rapport som viser at nærmere én av tre kvinner – anslått til 840 millioner kvinner globalt – har opplevd vold fra partner eller seksuell vold i løpet av livet.

– Vold mot kvinner er en av menneskehetens eldste og mest utbredte urettferdigheter, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus. Han la til at det legges ned altfor liten innsats for å stanse problemet.

For tallet på voldsutsatte kvinner har knapt endret seg siden 2000.

Bare det siste året har 316 millioner kvinner – 11 prosent av dem over 15 år – blitt utsatt for fysisk eller seksuell vold fra en partner.

– Framgangen i arbeidet med å redusere vold fra partner har vært smertefullt langsom, med bare 0,2 prosent årlig nedgang de siste to tiårene, heter det i uttalelsen fra WHO.

(NTB): Politiet i Oslo opprettet sak etter et barn døde etter en hjemmefødsel uten kvalifisert helsepersonell var til stede i fjor. Nå henlegges saken.

– Saken er henlagt fordi forholdet ikke er straffbart, skriver politiadvokat Kari Kirkhorn ved Oslo politidistrikt til Aftenposten.

I januar i år omtalte avisen saken etter at politiet opprettet en undersøkelsessak. En slik sak opprettes av politiet når de foreløpig ikke har nok opplysninger til å avgjøre om saken bør behandles som en straffesak og etterforskes.

I mars opplyste politiet at de ikke så grunnlag for å gå videre med etterforskning etter obduksjon.

Før den endelige avgjørelsen avventet politiet godkjenning av obduksjonsrapporten fra Den Rettsmedisinske Kommisjonen. Etter at den kom, ble saken sendt til statsadvokaten for en endelig vurdering.

Nå har statsadvokaten bestemt seg for å henlegge saken.

Høgskolen i Molde mister 10 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2026. Årsaken er at sykepleieplasser skal flyttes til institusjoner med høyere søkertall, skriver Khrono.

– Dette er særdeles uheldig fordi vi er på god vei til å fylle opp sykepleieplassene. Vi er en liten institusjon, og 10 millioner kroner betyr veldig mye for oss, sier rektor Elin Mordal til avisen.

Hun mener kuttet ikke samsvarer med utviklingen ved høgskolen. Ifølge tall fra institusjonen har de 172 studieplasser i sykepleie, og høsten 2025 var 143 av disse fylt opp – en betydelig økning fra tidligere år.

I 2024 var 98 plasser fylt – mot kun 64 i 2023. 20 av plassene er nylig tatt i bruk til en master i helsesykepleie i Kristiansund.

Mordal viser også til et stort behov for sykepleiere i regionen, og at høgskolen leverer god kvalitet på utdanningen.

Også UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet rammes av omfordelingen. Totalt mister de tre institusjonene 100 sykepleieplasser.

Osaia app for beinskjørhet er utviklet for dem som ønsker mer kunnskap om osteoporose og hvordan de best kan ta vare på skjelettet sitt. Appen er laget i samarbeid med forskere og eksperter, og testet sammen med Sundhedsstyrelsen i Danmark. Nå lanses den i Norge i samarbeid med Norsk Revmatikerforbund.

Appen tilbyr blant annet: 

• Oppdatert kunnskap om beinskjørhet
• Hjelp til å forstå din DXA-skanning
• Kalkulator for å beregne ditt daglige inntak av kalsium
• Påminnelser om når medisinen skal tas
• Nyeste kunnskap om beinskjørhet
• Kontakt med erfarne rådgivere
• Individuell tilpasset plan innenfor medisiner, kosthold og fysisk aktivitet

(NTB): Verdens helseorganisasjon (WHO) er nødt til å kutte mer enn 2000 stillinger – en firedel av staben – innen juni neste år. Bakteppet er USAs bistandskutt.

WHO anslår at arbeidsstokken vil minske med 2371 stillinger innen neste sommer på grunn av kutt, pensjon og at folk slutter, ifølge en presentasjon som etter planen skal vises fram til medlemslandene onsdag, ifølge Reuters.

Presentasjonen viser også at helseorganisasjonen har et budsjetthull på 1,06 milliarder dollar, drøyt 10,7 milliarder kroner, ned fra et estimat på 1,7 milliarder i mai. WHO har ikke besvart Reuters' henvendelser om saken.

Marko Stojiljkovic har fått opprykk fra universitetslektor til førstelektor i sykepleie med fokus på simulering og studentaktiv læring på Oslomet. 

Førstelektor er på samme nivå som en førsteamanuensis. Mens en førsteamanuensis i større grad jobber med forskning, er førstelektor først og fremst en undervisningsstilling.

– Hva betyr dette for deg?
– For det første er det en trygghet for meg selv, sier Marko Stojiljkovic til Sykepleien.

– Jeg har fått ned på papiret hva jeg har gjort. Men det er også god anerkjennelse fra fagmiljøet, hvor jeg føler meg akseptert og veldig velkommen. Å bli førstelektor setter meg skulder ved skulder med førsteamanuensene. For meg gir alt dette mening og glede.

Svangerskap og barseltid kan forverre spiseforstyrrelser hos kvinner med tidligere problemer, viser ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Oslo (UiO). 

Psykolog Bente Sommerfeldt har intervjuet 24 kvinner og funnet at mange opplever tap av kontroll, angst og skam i møte med kroppens endringer. Samtidig kan perioden også åpne for mestring og bedring, skriver UiO i en pressemelding.

Studien understreker behovet for tilpasset oppfølging for å ivareta både mor og barn.

For litt over et år siden forlot Marit Gulaker jobben som sykepleier og tok over garnbutikk i sentrum av Brumunddal.

– Jeg følte jeg bare kasta meg uti det, sier hun til Hamar Arbeiderblad.

Hun forteller at hun kan savne å jobbe som sykepleier, men at hun opplevde at rammene ikke var til stede for at hun kunne gjøre en god jobb. 
Det handlet om for lite bemanning og at sykepleieroppgavene ble flere.

– Når man ikke har nok folk til å utføre sine egne oppgaver, så går man konstant på kompromiss med egne verdier og med dårlig samvittighet, og det gnager skikkelig, forteller hun.

Hun har alltid hatt lyst til å bli jordmor, og planlagt utdanningsløpet siden ungdomsskolen. Det forteller Anja Thorsland til lokalavisen Setesdølen.

Fra 1. oktober har hun vært jordmor i Åseral, som har et interkommunalt samarbeid med Hægebostad. Thorsland kommer derfor til å følge opp gravide i begge kommunene. Hun kommer fra stilling som jordmor på Kristiansand sykehus, og skal fortsette å jobbe her i tillegg. Tidligere har hun vært kommunejordmor i Lyngdal kommune.

Anja Thorsland tar over jobben etter Kari Lauvland Ljosland, som har vært jordmor i Åseral i 42 år.

(NTB): Når havet blir varmere og permafrosten tiner, kan gammelt kvikksølv lekke ut og true livet i havet, melder Havforskningsinstituttet.

– Dette gjør at gammel kvikksølvforurensning som naturen har lagret for oss, kan lekke ut og bli en trussel for livet i havet, sjømaten vi spiser og helsa vår, sier havforsker Michael Bank i en pressemelding.

Han har ledet internasjonal forskning på temaet og gir blant annet råd til FN om kjemikalier og klima.

Det skilles mellom moderne og arvet kvikksølv, og sistnevnte har ligget lenge i naturen og kan slippe ut for eksempel ved at permafrosten tiner, som på Svalbard eller i Sibir, eller når havet blir varmere, ved skogbranner og andre ekstreme værhendelser.

– Vi står overfor svært ulike typer kvikksølv, både når det gjelder hvor gammelt det er og hvordan det sirkulerer i naturen. Spesielt metylkvikksølv er farlig, fordi det virker som en sterk nervegift for både dyr og mennesker, sier Bank.