Nyhetsstudio

En kommune på Romerike må ut med øver åtte millioner kroner til tre kvinner etter at tingretten nylig dømte kommunen for blant annet grov uaktsomhet fra barnevernets side.

Det melder Romerikes Blad.

Ifølge dommen har barnevernet sviktet totalt i å beskytte kvinnene mot vold og overgrep i oppveksten, skriver avisa.

Barnevernstjenesten skal ha hatt omfattende kunnskap forholdene jentene levde under uten å gripe inn, ifølge rettsavgjørelsen.

Det skal ha blitt sendt bekymringsmeldinger fra både skole, politi, krisesenter og helsevesen.

En representant for kommunen sier de vil nå sette seg inn i dommen før de bestemmer seg for en eventuell anke.

En student i 20-årene fra Østlandet ble nylig dømt til 18 dagers fengsel i Sør-Rogaland tingrett, melder Stavanger Aftenblad. 

Han hadde bitt en ambulansearbeider i armen i forbindelse med et ambulanseoppdrag i Stavanger januar for et år siden om kvelden. Tiltalte har forklart at han var svært beruset og husker ikke at han bet. 

I forbindelse med at ambulansearbeideren hjalp tiltalte og utførte sine helseoppgaver overfor ham, tok tiltalte tak med begge sine hender på ambulansearbeiderens høyre arm, og bet i uniformsgenseren. Bittet var i genseren og satt ikke merker i huden til fornærmede. Tiltalte bet én gang.

– Av allmennpreventive grunner skal det reageres strengt overfor vold mot helsepersonell som utfører sine plikter som helsearbeidere, påpekes det i dommen.

Mannen slipper å betale saksomkostninger.

Den nye podkasten Bak uniformen har sluppet første episode. 

Podkasten, som er et samarbeid mellom NTNU og Gjøvik sykehus, har som mål å formidle hva som er bra med sykepleie. Ole Ulsanden, Mikkel Jordbruen og Ragne Lovise Bjørke lager podkasten.

Første gjest er Steinar Slåttum, som ifølge omtalen av episoden representerer store deler av den akuttmedisinske kjeden. Han forteller om hvorfor han ble sykepleier og hva han har gjort etter at han var ferdig utdannet. Bak uniformen ligger på Spotify.

Eirik T. Bøe (V) gir seg som heltidsutvalgsleder i Bærum kommune, fordi det er for lite å gjøre, skriver Budstikka.

Bøe, som leder hovedutvalget for klima, miljø og utvikling (KLIMU), sier det ikke er nok arbeid til å rettferdiggjøre en fulltidsstilling. Han går nå tilbake til jobben i Klima- og miljødepartementet, og fortsetter som deltidspolitiker. 

I Bærum er fem av syv utvalgsledere og ordføreren heltidspolitikere med millionlønn. Utvalgene behandlet i snitt 11–20 saker per møte i fjor. Bøe mener flere politikere burde fordeles på fagfeltene for bedre fordypning.

Siden tredje juledag har heisen mellom første og andre etasje på Steinkjer sykehjem stått, melder Steinkjer-Avisen.

Flere beboere, blant dem rullestolbrukere, har vært nærmest isolert. Ansatte har måttet bære alt av mat og utstyr i trapper, og brannvesenet har hjulpet pasienter som må ut. Årsaken er venting på riktige reservedeler fra utlandet, opplyser kommunen. Feilleveranse og helligdager har forsinket reparasjonen. Kommunen håper heisen er i gang over helga, og erkjenner behovet for bedre backup-løsninger.

Surnadal kommune har havnet på Robek-lista etter store budsjettunderskudd – men stopper ikke derfor sitt største investeringsprosjekt noensinne, melder Nationen.

I desember vedtok kommunestyret å bygge nytt helsehus til 571 millioner kroner, til tross for advarsel fra Statsforvalteren. 

Kommunen hadde et merforbruk på 17,7 mill. i fjor og styrer mot 19 mill. i år. Politikernes begrunnelse er økende antall eldre og dårlig bygningsmasse ved sykehjemmet. Alternativet – oppussing – kan bli minst like dyrt. Med helsehuset økes kapasiteten til 90–96 senger, opp fra dagens 58. Statsforvalteren skal nå vurdere prosjektet nærmere.

Flere pasienter som skulle undersøkes ved Aleris i Bodø, blir nå overført til Nordlandssykehuset, melder Avisa Nordland.

Rundt 80 prosent av henvisningene – 129 pasienter – ble returnert etter at Helse Nord lot avtalen med Aleris utløpe ved nyttår.

Helseminister Jan Christian Vestre har bedt helseforetakene bruke privat kapasitet for å korte ned ventetidene, men Aleris mister altså oppdrag. Pasienter reagerer med frustrasjon og bekymring, og noen velger å betale selv. 

Nordlandssykehuset opplyser at kapasiteten økes og at de sykeste prioriteres. Ventetiden på nettsidene er oppgitt til 26 uker, men skal i praksis være 4–8. Helse Nord jobber nå med ny avtale med private.

Han er intensivsykepleier og har blant annet vært traumekoordinator på Universitetssykehuset i Nord-Norge. 

Nå har Runar Orø Eilertsen startet i ny jobb som faggruppeleder for fysisk sikkerhet ved Universitetet i Tromsø.

Det melder han selv på LinkedIn.

(NTB): Det pågår en kamp mot klokken for å få i gang vann- og strømforsyningen i Ukraina. Iskalde netter fører til at barn står i fare for å hypotermi, advarer Unicef.

– Barn og familier er i konstant overlevelsesmodus, sier Munir Mammadzade, Unicef-representant for Ukraina.

På nattetid har temperaturene vært nede i minus 18 grader.

Ukrainas energiinfrastruktur har blitt hardt rammet av russiske angrep.

President Volodymyr Zelenskyj erklærte onsdag unntakstilstand for Ukrainas energisektor, som har vært utsatt for daglige russiske angrep den siste tiden.

Tilstanden er verst i Kyiv og regionene langs fronten. Tusenvis av hjem i Kyiv, Kharkiv, Dnipropetrovsk, Odesa og byer langs fronten har vært uten strøm og varme i flere dager i strekk.

– Uten varme er det høy risiko for at folk får hypotermi, forfrysninger og luftveissykdommer. Å bo i leiligheter uten oppvarming eller strøm er ulidelig. Familier vurderer å dra fra byen, sier Jaime Wah i Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC).

(NTB): Et meslingutbrudd i den amerikanske delstaten South Carolina økte kraftig sist uke, da det ble registrert nesten 250 smittetilfeller.

Siden utbruddet startet i oktober, er det registrert 588 smittede. Den siste ukens oppgang gir økt bekymring for at utbruddet skal bli mer omfattende.

– Det er bare et spørsmål om tid før det oppstår et veldig alvorlig tilfelle eller dødsfall, sier smitteekspert Amesh Adalja ved Johns Hopkins senter for helsesikkerhet.

Minst 531 mennesker i er karantene etter å ha blitt eksponert for viruset, og ytterligere 85 er isolert fordi de har symptomer.

Det er allerede meldt om tilfeller i delstatene North Carolina, Ohio og Washington, som knyttes til reiser til South Carolina.

For å hindre den svært smittsomme sykdommen i å spre seg må 95 prosent av befolkningen være vaksinert. Ved enkelte skoler i Spartanburg i South Carolina er vaksineandelen så lav som 20 prosent, sier delstatsepidemiolog Linda Bell.

Ambulansepersonell ble oppringt og skjelt ut av en lege ved Kongsvinger sykehus etter å ha levert en pasient med brystsmerter på Ahus, skriver Romerikes Blad. 

Legen mente pasienten heller burde vært kjørt til legevakt og skal ha kommet med ufine kommentarer og trusler om avviksmelding.

Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus reagerer kraftig på hendelsen, som de kaller uakseptabel. Både OUS og Kongsvinger sykehus støtter ambulansepersonellets vurdering.

Den aktuelle legen er kjent med at saken omtales, men ønsker ikke å uttale seg, skriver RB.
 

Han forsvarer doktograden i helsevitenskap ved Oslomet i dag, 16. januar. Svinøy har sett på fysisk funksjon hos eldre og undersøkt tre ting:

Hva regnes som normal gangfunksjon og gripestyrke hos voksne? Hvordan blir gangfunksjon og gripestyrke påvirket av alder og sykdom? Kan målrettet trening før hofteoperasjon gjøre at man kommer seg raskere etter operasjonen?

Funnene viser at både gangfunksjon og gripestyrke blir svekket betydelig etter fylte 65 år. Eldre med artrose eller andre kroniske sykdommer hadde dårligere funksjon sammenliknet med friskere jevnaldrende. 

Han fant også ut at personer over 70 år som skulle utføre operasjon for artrose i hoftene hadde bedre gangfart og livskvalitet før operasjonen hvis de fulgte et treningsprogram før operasjonen. Men etter operasjon var det ingen forskjell sammenliknet med dem som ikke trente.

(NTB): Fra 2023 til 2024 økte andelen personer som lever med lav inntekt, fra 10,9 prosent til 11,1 prosent, viser nye tall.

Andelen personer i lavinntektshusholdninger økte altså med 0,2 prosentpoeng, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

For dem under 18 år gikk andelen med lavinntekt derimot ned med 0,2 prosentpoeng, fra 11,6 prosent i 2013 til 11,4 prosent i 2024.

Selv med en sterk inntektsvekst gikk andelen med årlig lav inntekt opp i 2024 fordi inntektsveksten var større i midten av inntektsfordelingen enn i bunnen, forklarer Elisabeth Løyland Omholt i SSB.

– Ettersom lavinntektsgrensen bestemmes av medianinntekten i befolkningen, var det flere med lave inntekter som havnet under denne grensen i 2024, sier hun.

SSB skriver at forklaringen for økningen er sammensatt. En av årsakene er at disse er mer avhengige av offentlige overføringen, som vokste mindre enn yrkesinntekter.

Flere ukrainere pekes også på som en medvirkende årsak. SSB skriver at ukrainere utgjorde en betydelig del av et økende antall sosialhjelpsmottakere i Norge. Antallet sosialhjelpsmottakere økte i 2024 og utgjør en betydelig del av lavinntektsgruppen.

Onsdag 28. januar disputerer Aleksandra Sevic for doktorgraden i helse og medisin.

Hun har sett på digitalt stress på den moderne arbeidsplass og funnet at digitale stressorer bidrar betydelig til emosjonell utmattelse blant ansatte, primært gjennom å viske ut grensene mellom arbeid og privatliv samt øke informasjons- og arbeidsmengde. 

Digital kompetanse ble identifisert som en viktig prediktor, mens alder, kjønn og personlighet ser ut til å ha liten betydning. 

Hun råder organisasjoner til å innføre retningslinjer og spesifikke strategier for å redusere virkningen av digitale stressorer på ansatte. Håndtering av digitalt stress bør ikke overlates utelukkende til den enkelte ansatte, ettersom de har begrenset kontroll over sine digitale arbeidsmiljøer.

Johan Andre Liseth Hansen ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo vil forsvare doktorgradsavhandlingen «Produktivitetstap og kostnader knyttet til smerte og smertebehandling» den 27. januar på OUS, Rikshospitalet.

Han har blant annet funnet ut at personer som selv rapporterte kronisk smerte hadde 50–70 prosent høyere helsekostnader og 120–150 prosent høyere produktivitetstap per år sammenlignet med personer uten selvrapportert smerte.

Minst 26 ansatte i helsesektoren i Meløy skal ha sagt opp på grunn av arbeidsforhold, ifølge hovedtillitsvalgte i Fagforbundet. De frykter flere vil slutte.

– Presset blir for stort. De ansatte skal gjøre arbeidsoppgavene til to, sier Ingrid Jørgensen til Avisa Nordland.

Kommunen kutter samtidig nye årsverk som følge av trang økonomi og planlagt innføring av velferdsteknologi. Kommunalsjef Hanne Lore Rosting Sagen sier de ikke har oversikt som bekrefter at oppsigelsene skyldes arbeidsmiljøet, men erkjenner høy turnover og flere utfordringer.

– Det går for sakte, sier tillitsvalgte Tonje Åsvang Halvorsen til avisen.

De peker på hyppige turnusendringer, lederskifter og tapt fagkompetanse som forverrer situasjonen.

Helse Midt-Norge byttet ut nesten hele styret – og økte honoraret for styreleder til 375 000 kroner, opp 11 prosent fra i fjor, melder Fosna-Folket.

– Hadde godtgjørelsen stått stille, ville det i praksis vært en realnedgang, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) til avisen.

Nestleder og øvrige medlemmer får også oppjustert godtgjørelse, midt i en økonomisk krevende tid. I september varslet Helse Midt-Norge et mulig underskudd på 544 millioner kroner for 2025.

– Det er en virksomhet som er utrolig viktig for regionen, sier ny styreleder Per Axel Koch.

(NTB): Mathjelpen i Sudan risikerer å ta slutt i mars, med mindre det kommer mer internasjonal støtte, sier sjefen for FNs matvareprogram (WFP).

WFP trenger milliarder for å kunne hjelpe til i det FN omtaler som verdens største sultkrise.

– Uten ytterligere finansiering øyeblikkelig kommer millioner av mennesker til å stå uten livsviktig mathjelp innen få uker, sier WFP-direktør Ross Smith.

Organisasjonen sier den trenger 700 millioner dollar – rundt 7 milliarder kroner – for å kunne fortsette sitt arbeid fram til juni. Smith sier de har vært nødt til å redusere nødhjelpen til «det absolutte minimum for å overleve».

Over 21 millioner mennesker – snaut halvparten av Sudans befolkning – står overfor akutt matusikkerhet, og to tredeler av befolkningen har akutt behov for hjelp, opplyser FN.

I fjor ble det bekreftet hungersnød i flere områder i det borgerkrigsherjede landet. En rekke andre områder er på randen av hungersnød.

Nesten tre år med kamper mellom Sudans regjeringshær og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF) har drevet rundt 11 millioner mennesker på flukt og har kostet titusener livet.

(NTB): USA sender 4000 soldater til Forsvarets store vinterøvelse Cold Response 2026 i Nord-Norge i mars. 25 000 soldater fra 14 Nato-land ventes å delta i øvelsen.

Cold Response 2026 blir den største vinterøvelsen i Norge i år. Rundt 25.000 soldater fra Nato-land deltar i øvelsen – og USA har meldt inn et betydelig bidrag.

– Det blir rundt 4000 amerikanske soldater, sier kommunikasjonssjef ved Forsvarets operative hovedkvarter Vegard Norstad Finberg til Barents Observer.

Til VG sier Finberg at samarbeidet med amerikanerne fortsetter slik det har vært.

– Det har vi fått bekreftet senest denne uken. USA er fortsatt vår viktigste allierte. Vi har ikke mottatt noen andre signaler.

Hoveddelen skjer 9.–19. mars i Troms, nordre Nordland og Nord-Finland.

– For at Forsvaret og Nato skal være i stand til å forsvare Norge, må vi øve jevnlig. Med dagens sikkerhetsbilde, i Europa og ellers i verden, er god beredskap og godt trente militærstyrker viktigere enn noen gang. Det gjelder særlig for et langstrakt og strategisk plassert land som Norge, skriver Forsvaret på sine nettsider.

(NTB): Ønsket om å spise mindre ultraprosessert mat står nest øverst på ønskelista for folk som vil endre matvanene sine, rett bak ønsket om å spise mer grønt.

I år som i fjor sier tre av fire at de ønsker å endre matvanene sine det kommende året. I år som i fjor svarer rundt 35 prosent at de vil spise mer grønnsaker og salat.

Men det er en stor endring i undersøkelsen, gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Opplysningskontoret for frukt (OFG) og grønt: Andelen som ønsker å spise mindre ultraprosessert mat, har økt fra 25 prosent ved utgangen av 2024 til 33 prosent ved utgangen av 2025.

– Det er vel verdt å legge merke til. Vi trodde kanskje trenden med å ville spise mindre ultraprosessert mat hadde roet seg litt, men tvert imot, sier Iselin Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) til NTB.

OFG sier oppmerksomheten om matens prosesseringsgrad har økt de siste årene, kanskje i litt for stor grad.

(NTB): Norge vil fortsatt støtte arbeidet til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) med 3 milliarder kroner fordelt på fire år.

Støtten gis for perioden 2026–2029 og er på samme nivå som de fire foregående årene.

I en pressemelding torsdag trekker utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) frem ICRCs arbeid i blant annet Gaza, Sudan og Ukraina for å beskytte sivile i krig. Ifølge Aukrust er arbeidet ekstra viktig i en tid da humanitærretten er under hardt press.

– I Gaza og Sudan har de humanitære prinsippene blitt brutt regelmessig. ICRC gir livsviktig hjelp til mennesker som befinner seg i noen av verdens mest brutale konflikter. Deres nøytrale og upartiske arbeid for å beskytte sivile i krig og sikre respekt for humanitærretten er viktigere enn noen gang, sier han.

Avtalen ble inngått torsdag mens ICRCs generaldirektør Pierre Krähenbühl var på besøk i Oslo. Møtet dreide seg blant annet om de akutte humanitære behovene i Sudan, den alvorlige situasjonen i Gaza, ICRCs omfattende innsats i Ukraina samt hvordan Norge best kan bidra til å bedre beskyttelsen av sivile i stadig mer komplekse konflikter.

Krähenbühl orienterte også om konsekvensene av de globale budsjettkuttene ICRC har vært nødt til å gjennomføre.
 

En ny artikkel i Journal of Public Health viser at Nord-England over en tiårsperiode gjennomgående rapporterer høyere enn gjennomsnittlige nivåer av perinatal dødelighet, inkludert dødfødsler, sammenlignet med tjenestene i Sør-England.

– Undersøkelser av forebyggbare dødsfall og skader innen fødselsomsorgen i England har i stor grad fokusert på å identifisere hvor problemene ligger, sier artikkelens hovedforfatter, Pauline McDonagh Hull, ifølge en pressemelding fra Eurekalert.

– Denne studien peker på muligheter for å anerkjenne og lære av fødselstjenester med relativt gode eller markant forbedrede resultater – hva gjør de annerledes, mener hun.

NTNU har økt bedriftslegestillingen fra 50 til 100 prosent, og Joacim Oldeide ble ansatt i den nye stillingen 1. desember 2025.

Han var ferdig utdannet spesialist i arbeidsmedisin i 2020. og sier til Universitetsavisa at han ikke skal fungere som en slags intern fastlege ved NTNU, men at han fortrinnsvis skal jobbe for å forebygge sykdom på arbeidsplassen.

– Vi i bedriftshelsetjenesten tar imot alle henvendelser, men ansatte skal primært oppsøke oss ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom eller plager, og ellers forholde seg til fastlegen. Som bedriftslege skal jeg helst jobbe på et mer overordnet nivå, med å hjelpe arbeidsgiver med å kartlegge risikoforhold på arbeidsplassen som kan føre til sykdom, sier han. 

(NTB): NASA-astronautene Zena Cardman og Mike Fincke, den japanske astronauten Kimiya Yui og Roskosmos-kosmonauten Oleg Platonov landet med et splasj i havet utenfor Californias kyst klokken 3.41 lokal tid torsdag.

Det var et helseproblem som førte til at romreisen for de fire astronautene ble en måned kortere enn planlagt. Det er første gang en medisinsk evakuering har måttet til ved Den internasjonale romstasjonen (ISS).

De fire forlot ISS klokken 22.20 GMT onsdag kveld etter å ha tilbrakt fem måneder i verdensrommet.

Amerikanske NASA har ikke villet kommentere hvem av de fire som har helseproblemer, eller hva problemet går ut på. Det skal dog ikke være snakk om en krisesituasjon.

En romkapsel fra SpaceX har fraktet romfarerne ned til jorda.

– Først og fremst vil vi si at vi alle er OK. Alle om bord er i stabil tilstand, trygge og godt tatt vare på, skrev pilot Fincke i et innlegg i sosiale medier denne uka.

Det er aldri for seint med en liten feiring! For seks år siden åpnet Soltun sykehjem på Sola i Rogaland dørene for pasientene. Men først tirsdag denne uken inviterte de til den offisielle åpningen.

Den offisielle åpningen av sykehjemmet ble forskjøvet med fem år etter pandemien av ukjent årsak.

– I etterkant er det flere som har etterspurt en offisiell åpning, så det er grunnen til at vi feirer i dag. Det skaper litt liv og røre, sier Inger Flood- Engebretsen, virksomhetsleder for Soltun sykehjem til Solabladet. 

Sykehjemmet har plass til 64 beboere fordelt på åtte avdelinger.