Mette-Marit er satt på venteliste: – Utviklingen av kronprinsessens lungesykdom er alvorlig

I dag kom meldingen om at Kronprinsesse Mette-Marit må lungetransplanteres.
Det er kalt inn til pressekonferanse på Rikshospitalet kl. 13.30 i dag. Tema er at kronprinsesse Mette-Marit er satt på venteliste for lungetransplantasjon.
Overlege og lungespesialist Are Holm ved Rikshospitalet og hjerte- og lungekirurg Arnt Fiane vil stille på pressekonferansen og forklare hva som nå vil skje.
Nøye vurdering
– Utviklingen av Kronprinsessens lungesykdom er alvorlig. Etter en samlet medisinsk vurdering har hun nå kommet på listen over personer som vil gjennomgå lungetransplantasjon så fort det lar seg gjøre, sier overlege og lungespesialist Are Holm ved Rikshospitalet i en pressemelding fra slottet.
I påvente av operasjonen vil det ikke være mulig for kronprinsessen å arbeide eller å gjennomføre offisielt program som normalt. Kronprinsessens helsesituasjon får også konsekvenser for kronprinsen og kronprinsfamiliens program og aktiviteter.
Familien samles
Feiringen av sølvbryllupet blir utsatt. Kronprinsessen vil heller ikke delta på den planlagte fylkesturen i september. Kronprinsen vil justere programmet sitt fremover for å legge til rette for å være mer sammen med kronprinsessen i denne perioden.
For å kunne være nærmere familien sin har prinsesse Ingrid Alexandra reist tilbake til Norge, og vil være på utveksling fra Universitetet i Sydney til Universitetet i Oslo høstsemesteret 2026. Prins Sverre Magnus skal etter planen studere i Europa fra høsten, og vil komme hjem til Norge når situasjonen krever det.
Lungefibrose
Hvert år får rundt 30 nordmenn nye lunger ved Rikshospitalet. Mette-Marits diagnose er lungefibrose som er en alvorlig sykdom. Pasienter må ha en kort forventet levetid, vanligvis ett til to år, uten transplantasjon.
For mange er transplantasjon siste mulighet når alvorlig lungesykdom gjør det vanskelig å puste og leve et normalt liv, skriver Oslo universitetssykehus (OUS) på sine nettsider.
Alle lungetransplantasjoner i Norge utføres ved Rikshospitalet i Oslo. Antallet operasjoner er begrenset fordi det er få donorlunger som kan brukes.
Hvem kan få nye lunger?
De vanligste sykdommene som fører til lungetransplantasjon er kols, lungefibrose, cystisk fibrose og sarkoidose. Rikshospitalet bruker 65 år som veiledende øvre aldersgrense.
Før en pasient kan settes på venteliste, må vedkommende gjennom en omfattende medisinsk utredning – noe kronprinsessen har vært gjennom. Dersom kronprinsessen følger vanlig løp, skal hun til kontroll hver fjerde måned for å sikre at hun fortsatt er en aktuelle kandidat.
Må møte raskt når telefonen kommer
Når passende lunger blir tilgjengelige, blir kronprinsessen kalt inn til operasjon. Hun har da få timer på seg til må komme til Rikshospitalet.
Lungetransplantasjon er et omfattende kirurgisk inngrep. Brystbeinet splittes og brystkassen åpnes. Pasientens egne lunger fjernes før giverens lunger settes inn. Giverlungenes arterier, vener og luftveier syes på mottakerens arterier, vener og luftveier. Skjøting av to blodkar (lungearterie og lungevene) og én luftvei må utføres for hver lunge, ifølge Store norsk leksikon.
Selv om den kirurgiske teknikken stadig blir bedre, er lungetransplantasjon fortsatt et krevende kirurgisk inngrep.
Nye lunger virker ofte med en gang
Ved et ukomplisert forløp fungerer de nye lungene nesten umiddelbart. Mange kan puste på egen hånd få timer etter operasjonen.
Pasientene blir værende på sykehuset i rundt fire uker før de kan reise hjem, melder OUS på sine nettsider.
Må bruke medisiner resten av livet
Etter en transplantasjon må alle bruke immundempende medisiner resten av livet. Disse hindrer kroppen i å angripe de nye lungene. Det første året følges pasientene tett opp ved Rikshospitalet. Senere skjer mye av kontrollene lokalt.
Kan oppstå alvorlige komplikasjoner
Selv om de fleste får et godt resultat, kan det oppstå komplikasjoner. Infeksjoner, avstøtning og problemer med tilheling er blant utfordringene.
Den mest alvorlige komplikasjonen er kronisk avstøtning. Da blir lungefunksjonen gradvis dårligere igjen.
Likevel er resultatene gode. Mellom 85 og 90 prosent av pasientene lever ett år etter transplantasjonen. Etter fem år lever mellom 70 og 75 prosent.
Må ta vare på de nye lungene
Pasientene må følge opp medisiner og kontroller nøye. De anbefales også å være fysisk aktive, holde normal vekt og unngå røyking.
Målet med behandlingen er at pasientene skal kunne vende tilbake til et normalt og aktivt liv.
Kilder:OUS og Store norsk leksikon.
















0 Kommentarer