Da sosiolog Stine Agnete Ingebrigtsen skulle samle data for doktorgradsarbeidet i pedagogikk, var hun på jakt etter yrkesgrupper som samhandlet om legemiddelhåndtering. 

– Jeg gikk bredt ut og samlet inn data fra både hjemmetjeneste, sykehus og fastleger, men forskningsdataene fra sykehjemmene skilte seg ut og ble grunnlaget for en egen artikkel, forteller hun på telefon fra Tromsø.

Der jobber hun som stipendiat og rådgiver ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

– Hvordan skilte det seg ut?

– Det første som slo meg i forhold til de andre situasjonene jeg hadde observert var at de var så stille. De var mye alene.

– Plutselig så jeg det

Ingebrigtsen forteller at ideen om hva artikkelen skulle handle om, kom til henne først når hun satt og kodet feltnotatene og intervjudataene.

– Det tok litt tid for meg å se hva som egentlig skjedde, men plutselig så jeg det. «Herregud, det er jo dette det handler om», tenkte jeg.

Og når det først ble tydelig, så hun det over alt: Avbrytelsene ved medisintrallene. Helsefagarbeidere trengte støtte fra sykepleierne, og måtte avbryte dem for å spørre om råd og få veiledning. 

– Ofte handlet det om at medisinkortene ikke hadde den informasjonen helsefagarbeiderne trengte, eller de kunne ha behov for oppklaring rundt et synonympreparat.

Observerte og intervjuet

Ingebrigtsen observerte altså samhandlingen mellom sykepleiere og helsefagarbeidere på tre sykehjem spredt over to bykommuner. Her hadde de nemlig innført oppgaveglidning i form av at helsefagarbeiderne skulle avlaste sykepleierne rundt legemiddelhåndteringen, etter å ha tatt et medisinkurs. 

De 87 timene med observasjon under medisinklargjøring og -utdeling, ble supplert med intervjuer med ni informanter: seks sykepleiere og tre helsefagarbeidere.

Ved et av sykehjemmene deltok helsefagarbeiderne også ved klargjøring av medisinene på medisinrommet, mens ved de to andre sykehjemmene deltok de kun ved medisinutdelingen.

– Hadde det noen positiv eller negativ effekt at helsefagarbeiderne ikke var med på medisinklargjøringen?

– Ja, avbrytelsene fremsto som et større problem der de ikke var med på forberedelsene.

Studien er publisert i det internasjonale tidsskriftet Health, og Ingebrigtsen har skrevet om hovedfunnet sitt i et debattinnlegg i Sykepleien.

Oppgaveglidningens paradoks

I et større perspektiv mener Ingebrigtsen det var dette hun så:

– Sykehjemspersonellet jobber under ressursmangel. De har for lite tid, for lite folk på jobb og får ikke alltid rett person på rett plass.

Paradokset som da blir overtydelig, er at oppgaveglidningen som i utgangspunktet ble innført for å avlaste sykepleierne, ender opp med å ha motsatt effekt:

– Sykepleierne opplever økt arbeidsbelastning fordi det kommer annen type arbeid til, i form av avbrytelser der de må avklare, svare på spørsmål, støtte og veilede. 

Men for helsefagarbeiderne i studien betyr oppgaveglidningen en ønsket kunnskapsutvikling. 

– De er opptatt av medisinsikkerhet og ønsker å delta i legemiddelutdelingen. Derfor spør de når de føler seg usikre. Jeg har ikke inntrykk av at de oppfattet at de avbrøt sykepleierne, de ville bare forsikre seg om at pasientene fikk riktige medisiner.

Mulige løsninger

– Hva kan løsningen på problemet være?

– Først og fremst må det være at man tar hensyn til konteksten når man gjør en endring som denne oppgaveglidningen rundt medisinhåndtering.

– Hvordan da?

– Man må ha en kontekstsensitiv tilnærming.

– Som betyr?

– At man tar hensyn til de strukturelle rammene, profesjonsrelasjonene, verktøyene, både de digitale og de på papir, og arbeidsorganiseringen. Skal oppgaveglidning bli en løsning fremfor en ny belastning, må helsetjenesten organisere arbeidet slik at færre oppgaver ikke samtidig fører til flere avbrytelser.

– Er det så enkelt som at medisinkortene burde ta opp i seg informasjonen helsefagarbeiderne trenger? 

– Ja, kanskje det. Digitale legemiddelkort koplet mot elektronisk pasientjournal kan også gi helsefagarbeiderne lettere tilgang på noe av innsikten de søker fra sykepleierne. 

Men Ingebrigtsen mener man også må anerkjenne at det uansett kan bli uenigheter mellom profesjoner. 

– Sykepleierne etterspurte tydeligere rolleavklaring og uttrykte at de var usikre på sin rolle når helsefagarbeidere deltok i legemiddelhåndteringen i økende grad.