Leger og sykepleiere skiller lag om Helseplattformen før stortingsbehandling
78 prosent av legene i Helse Midt-Norge er misfornøyd med Helseplattformen, mens langt færre sykepleiere sier det samme. Snart skal Stortinget behandle MDGs forslag om å avvikle journalsystemet.
Mens åtte av ti leger fortsatt er misfornøyde med Helseplattformen, gjelder det bare tre av ti sykepleiere. Tallene kommer fra Helsedirektoratets helsepersonellundersøkelse for 2025, publisert i mars 2026.
Leger mot – sykepleiere mer positive
78 prosent av legene i Helse Midt-Norge oppga i 2025 at de var misfornøyde med Helseplattformen. Det er en liten nedgang fra 85 prosent i 2023.
Blant sykepleierne var 56 prosent misfornøyde i 2023. I 2025 hadde tallet falt til 30 prosent.
Undersøkelsen omfatter 163 leger og 240 sykepleiere i Helse Midt-Norge. Bare ansatte med direkte pasientkontakt eller som bruker pasientinformasjon i arbeidet, har svart.
I 2023 kom 99 prosent av legesvarene fra ansatte ved St. Olavs hospital. I 2025 kom 68 prosent fra St. Olavs hospital, mens 32 prosent kom fra Helse Møre og Romsdal.
Tallene for misnøye er summen av dem som svarte «svært misfornøyd» og «ganske misfornøyd».
Rundt 5000 helseansatte fra alle de regionale helseforetakene deltok i undersøkelsen.
Se faktaboks for mer informasjon om innføringen av de ulike journalsystemene.
Stortinget skal behandle MDG-forslag
21. april i år var det høring i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Miljøpartiet De Grønne har fremmet et representantforslag om å avvikle Helseplattformen.
Blant dem som møtte i høringen, var lokale legeforeninger i Trøndelag, Legeforeningen sentralt og Norsk Sykepleierforbund.
Legeforeningene er ikke helt samstemte i synet på systemet.
– Rask avvikling
Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, sier organisasjonen har påpekt feil helt siden Helseplattformen ble innført.
– Hadde det ikke vært for de store personlige og systemmessige omkostningene, tror vi at flertallet av våre medlemmer ønsker seg en så rask avvikling av systemet som mulig.
Mathis Heibert, leder i Nord-Trøndelag legeforening, mener Helseplattformen har ført til økt sykefravær blant sykepleiere og mer overtid for leger.
– Vi mener Helse-Midt Norge må kompenseres av staten for merkostnader ved innføring, og også for en eventuell avvikling, samt sette i gang en åpen og uavhengig analyse av Helseplattformen opp mot alternative løsninger.
Han trekker også frem flere andre kritiske punkter:
- Helseplattformen begrenser rekrutteringen.
- Flere vaktlinjer er truet.
- Vil ha bedre datasikkerhet og nasjonalt eierskap.
- Kvaliteten er for dårlig, og prisen er usikker.
Sør-Trøndelag legeforening fortalte under høringen at meningene blant medlemmene er delte, men at flertallet av legene ved St. Olavs hospital er negative.
– For meg er Helseplattformen et bedre verktøy, eller bedre enn før – jeg sier ikke at det er bra. Det er uoversiktlig, og det er mye støy, sa Marit Seim Ekeland, overlege i anestesi ved St. Olavs hospital. Hun er fagekspert på Helseplattformen.
Legeforeningene hevdet også at systemet fungerer dårlig ved mindre sykehus.
Sykepleierne: Positive og negative sider
Gro Lillebø, nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), sa i høringen at brukergrensesnittet og legemiddelmodulen fortsatt ikke fungerer godt nok.
Hun trakk frem flere fordeler ved Helseplattformen:
- Bedre pasientinformasjon på tvers av sykehus og kommuner.
- Bedre kvalitet på pasientforløp.
- Sykepleiere i kommunene rapporterer om vesentlig bedre opplysninger fra sykehusene.
- Bedre utskrivelse og samhandling.
- Tilgang til strukturerte data og pleietyngdemåling gir bedre logistikk.
– NSF anbefaler ikke å avvikle Helseplattformen, sa Maiken Isahsen-Hagen, sykepleier og foretakstillitsvalgt for NSF ved St. Olavs hospital.
Helseplattformen-direktør: Ønsker ro til å fortsette arbeidet
Stortinget har foreløpig satt 26. mai som dato for behandling av forslaget om å avvikle Helseplattformen.
– Vi er opptatt av at beslutningen skal være faktabasert og blir tatt på bakgrunn av dagens status. Ikke på bakgrunn av situasjonen slik den var tre-fire år tilbake i tid, skriver administrerende direktør Siri Berg i Helseplattformen i en e-post til Sykepleien.
– Med Helseplattformen har Midt-Norge lykkes med noe helsetjenesten har forsøkt i 30 år – å samhandle godt på tvers av helsetjenestene. Vi ønsker oss nå ro til å kunne fortsette arbeidet med videreutvikling og forbedring av tjenesten, skriver Berg.
2 Kommentarer
Grete Myklebust Gjesdal
,Denne undersøkinga viser etter mitt syn eit reelt bilete av slik det også kan opplevast i praksis. Eg saknar likevel ei samanlikning med slik det var tidlegare. Korleis var informasjonsflyten då? Korleis var samarbeidet? Korleis føregjekk kommunikasjonen mellom sjukehus og kommune? Det er vel ei kjensgjerning at HP har størst inngripen i kvardagen til legestanden-ny måte å samhandle og dokumentere som grip inn i etablert organisering. Eg har lenge undra meg over den massive motstanden frå legegruppa-kva den eigentleg handlar om? Å innføre nye system er ikkje berre å skrue av og på ein knapp-Kva var så mykje betre før? Og korleis lærer/tileignar nye brukarar seg systemet kontra å først skulle avlære seg eit system for så å integrere noko nytt? Eg saknar litt meir nyanserte uttalelser om kva som var så mykje betre før og så mykje verre med HP? Eg har ingen Annan motivasjon enn eit ynskje om å forstå og å kunne samhandle på best mogleg måte med alle kollegaer både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Og at eg kjenner meg trygg når eg skal dokumentere, formidle sensitiv informasjon og administrere medikament. -i samhandling også med pasient og pårørende.
For meg, som nermar meg pensjonsalder, har HP vore eit viktig steg i riktig retning i ei også ellers digitalisert verd-Eg støttar fortsatt forbedringsarbeid og har trua på at ein maktar å gjere dagens utgåve av HP meir brukarvenleg.
Christine
,Helseplattformen gjør arbeidsdagen tung. Det er skremmende hvor mange kollegaer som snakker om det men som ikke tørr å si det høyt. Det har og påvirket oss på fritiden da den skaper mye stress og frustrasjon over situasjonen i helse midt generelt