Kreftstatistikken viser en uvanlig stor økning i antall tilfeller fra 2024 til 2025, ifølge Kreftregisteret. 

40 364 nye tilfeller ble registrert i 2025 og passerte for første gang 40 000 på ett år.

Hudkreft og brystkreft øker, mens andre kreftformer går ned.

På tvers av kreftformer og landsdeler svarer mellom 80 og 90 prosent at de er godt eller svært godt fornøyd med tilbudet ved sykehuset som har hovedansvaret for behandlingen.

Ett tydelig problem

Samtidig peker rapportene på ett tydelig problem: samarbeidet mellom sykehus og fastlege.

Ingen pasientgrupper gir denne delen av forløpet spesielt gode skårer. Best ut kommer pasienter med melanom og prostatakreft. Men også der svarer bare litt over halvparten at samarbeidet i stor eller svært stor grad gikk bra. 

Dårligst ut kommer pasienter med brystkreft og gynekologisk kreft. Blant pasienter med kreft i eggstokker og livmorhals svarer henholdsvis 36 og 35 prosent at samarbeidet fungerer godt. Blant brystkreftpasienter er andelen 41 prosent.

– Pasientene er tydelige i sine tilbakemeldinger: Behandlingen på sykehuset er god, men helheten i pasientforløpet oppleves ikke alltid som sømløs, sier Liv Marit Dørum, som er ansvarlig for kvalitetsregistrene, i en pressemelding.

Når samarbeidet svikter, kan pasientene selv bli sittende med ansvaret for å koordinere oppfølgingen. Da kan viktig informasjon og oppfølging glippe.

– Fra tidligere kartlegginger og undersøkelser er det kjent at pasienter selv må ta ansvar for å formidle informasjon videre. Dette kan skape utrygghet, spesielt i en fase der mange allerede er sårbare sier Dørum.

Vil bruke funnene til forbedring

Dørum mener rapportene gir viktig kunnskap til forbedringsarbeidet.

Kreftregisteret håper resultatene blir brukt både i sykehusene, i kommunehelsetjenesten og i overordnede retningslinjer som Pakkeforløp hjem.

– Dette er pasientenes egne stemmer. De gir oss et verdifullt grunnlag for å styrke kvaliteten, særlig i overgangene mellom nivåene i helsetjenesten. Og det at resultatene her er så gjennomgående lave, gir et signal om at her ligger ikke feilen hos det enkelte sykehus eller legekontor – her trengs det nok mer strukturelle og systematiske tiltak, sier Dørum.