Ida jobbet nattevakter i 23 år før hun fikk brystkreft

Ida Høiby kjempet i mange år for å få brystkreft anerkjent som yrkessykdom etter nattarbeid. Plutselig ble den tidligere nattevakten rammet selv.
Hun springer langs Solastranda utenfor Stavanger i 2025. Det er bare 10. mars, så hun er godt påkledt. Men hun er full av liv og løfter hendene i været. Ler til kollegaen som filmer henne til teambuilding-oppgaven de har fått på samlingen til sentralt fagforum i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Ingen kan gjette at hun allerede har oppdaget det.
Det var en morgen noen dager før.
– Jeg skulle dra på meg bh-en og kikka ned. Da la jeg merke til en inndragning i venstre bryst.
Hun kjente etter og merket en kul.
– Da visste jeg at dette var noe jeg måtte få sjekka, men jeg valgte å ikke lage en bekymring ut av det.
Jobbet nattevakter siden 1997
Ida Høiby (48) snakker som en effektiv sjef.
Ikke så rart, kanskje. Hun er tross alt fylkesleder for NSF Innlandet. Før det jobbet hun i varierende prosentstillinger. Først som bartender, deretter pleieassistent og så sykepleier. Hele tiden med hyppige nattevakter i turnusen, helt siden 1997.
Hun ble mor i 1999, sykepleier i 2004, tillitsvalgt i 2010 og fylkesleder i 2020. Sønnen har hun vært alenemor for hele tiden.
– Å jobbe for å få brystkreft etter nattevaktsarbeid inn på lista over yrkessykdommer er noe jeg fikk inn med morsmelka i tillitsvalgtopplæringen til NSF. Det har vi drevet med hele min tid som aktiv i NSF, sier hun.
I slutten av april 2025 fikk hun diagnosen. Det var en østrogenfølsom krefttype. I mai, to uker etter, var hun operert.
– Plutselig slo det meg at jeg var et bilde på den typiske sykepleieren som fikk brystkreft etter langvarig nattevaktsarbeid. Jeg bestemte meg raskt for å være åpen om det.
Dermed ble det artikler om Ida Høiby og NSFs kamp om å få sykdommen inn på yrkessykdomslista i forbindelse med turnus- og nattarbeid i både TV2, Oppland Arbeiderblad og Dagsavisen.

WHO var først ute
Oppfinnelsen av elektrisk lys for rundt 130 år siden gjorde det mulig å utvide dagarbeidet til også å omfatte natt. I dag regner man med at rundt 10-20 prosent av arbeidsstyrken i Europa og USA jobber om natten, og nattarbeid øker globalt.
I 2007 klassifiserte WHOs kreftorgan IARC (International Agency for Research on Cancer) nattarbeid som forstyrrer døgnrytmen, som sannsynlig kreftfremkallende.
De begrunnet det med at langvarig nattarbeid reduserer melatoninproduksjonen. Melatonin har i laboratoriestudier vist krefthemmende og hormonregulerende effekter, og kan påvirke østrogenaktivitet. Siden mange brystkrefttyper er østrogenfølsomme, mener IARC at døgnrytmeforstyrrelser ved nattarbeid kan bidra til økt brystkreftrisiko.
Danmark kom samme år
Danmark åpnet for godkjenning av brystkreft som yrkessykdom samme år. Men i Norge skjedde det ikke noe før i 2025.
Den 27. mai dette året var en nyoperert Høiby sammen med kolleger fra NSF og andre fagforeninger på Eidsvoll plass foran Stortinget for å feire. Forslaget om å modernisere yrkessykdomsreglene i folketrygdloven så ut til å få flertall i Stortinget.
Sykepleien skrev om den store nyheten.
Forslaget åpnet blant annet for å godkjenne brystkreft etter nattevakt som yrkessykdom, noe som kan gi rett til erstatning.
Nye regler fra 2027
Et enstemmig storting vedtok forslaget i juni.
– Dette er en historisk seier. Regelverket har i praksis ikke vært oppdatert siden 1959. Kvinnedominerte yrker, slik som sykepleier, skal endelig få en mer reell rett til yrkesskadeerstatning. Slik reglene for yrkesskade og yrkessykdom har vært, har våre medlemmer ofte fått avslag, uttalte forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen da stortingsvedtaket var klart i fjor.
Men vedtaket innebar ikke at brystkreft etter nattarbeid skled rett inn på listen over yrkessykdommer. Det skulle først nedsettes et utvalg som skulle se på reglene. Utvalget er ennå ikke klart, men det skal være operativt fra høsten 2026. Nye regler skal etter planen gjelde fra 2027.
Fikk spredning til portlymfeknutene
Midt i gleden på Eidsvoll plass denne maidagen fikk Høiby en telefon.
Det var fra sykehuset. Hun hadde fått spredning til portlymfeknutene under venstre arm.
– Jeg var forberedt på at jeg måtte leve med en viss uvisshet. Men jeg var ikke klar over hvor sårbar jeg ville føle meg. Da måtte de plutselig ta bilder av hele kroppen. Etter at de tok CT og scannet meg for å utelukke enda mer spredning, ble jeg operert på nytt den 29. mai, forteller hun.

Kunstig overgangsalder
Til sammen har Ida Høiby vært gjennom to operasjoner, kjemoterapi og stråling. Til slutt fikk hun fire ukers rehabiliteringsopphold på Unicare Steffensrud i Vestre Toten. Det gjorde godt etter å ha vært i den altoppslukende boblen med cellegift og stråling.
– Det var skikkelig bra. Jeg lærte å si «jeg er kreftpasient» og fikk en visshet om at jeg vil ha ettervirkninger, men at det går an å leve med.
Ida Høiby ser yngre ut enn alle sine 48 år, der hun går med skulderveska på tvers og kort-kort sveis, men på innsiden kan hun føle seg eldre. Hormonelt er hun satt i overgangsalderen og må leve fem år med sprøyter som gjør at hun mister østrogenproduksjonen.
– Jeg har mistet menstruasjonen, men det skulle jeg gjøre snart uansett. Jeg har hetetokter og en stivhet i kroppen jeg aldri har hatt før. Men jeg har ikke hjernetåke.
Den kunstige overgangsalderen har faktisk medført én positiv ting: Før fikk hun migrene i forbindelse med menstruasjon. Det slipper hun nå.
Kjenner ikke igjen kroppen sin
I slutten av februar, nesten ett år etter at Ida Høiby først oppdaget kulen i brystet, var hun tilbake i jobb i gradert sykmelding. Fra 1. mars ble det 100 prosent jobb som fylkesleder igjen.
– Hvordan var det?
– Rart. Jeg er i ny kropp. Noe kan man jo se, som det korte håret. På nyttårsaften hadde jeg ikke et eneste kroppshår.
Men det mest utfordrende er at hun ikke kjenner igjen kroppen sin.
– Jeg er i en kropp som ikke er min. Jeg må finne igjen meg sjøl.
– Er det mer enn hetetokter og stivhet?
– Jeg har nevropati under føttene og har ikke følelse i områdene der jeg er operert på venstre side. 70 prosent av dagene i sjukdomsperioden har vært meningsfulle, mens i 30 prosent har jeg vært skikkelig dårlig. Sånn er det fremdeles. Det handler også om den psykiske greia med å bli alvorlig sjuk.
– Blir du mer sliten enn før?
– Ikke mer enn jeg regna med fordi kroppen er annerledes.

Vil ha rettighet til å søke
I dag er Ida Høiby kreftfri. Hun stiller opp på intervju i Sykepleien fordi hun ønsker å vise hva kvinner som jobber nattevakter, utsettes for. Det skjer nemlig ofte at sykepleiere i ufrivillig deltid sper på med ekstravakter på natt for å få en lønn til å leve av.
– Det verste er at det er yrket mitt som sannsynligvis har påført meg en sjukdom som forandrer livet mitt. Jeg er ikke helt hun som løper der på Solastranda lenger.
Hvis brystkreft etter langvarig nattarbeid kommer på yrkessykdomslista, mener Høiby at det handler om at de skal få rett til å søke om å få brystkreften godkjent som yrkessykdom slik at de kan få en erstatning.
– I dag har vi ikke en gang rettighet til å søke. Det er diskriminering.
Sju av ti som får godkjent en yrkesskade, er menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større: Ni av ti som får godkjent en yrkessykdom, er menn.
– Kommer du til å søke hvis brystkreft kommer inn på lista?
– Nei, det er ikke sannsynlig at bestemmelsen vil få tilbakevirkende kraft. Det er sjelden at det skjer. Sånn er det bare.















0 Kommentarer