Bakgrunnen er bekymring for at barn rekrutteres inn i ekstreme og skadelige nettsamfunn gjennom sosiale medier og dataspill.

Ifølge direktoratet er barn og unge som sliter psykisk eller føler seg utenfor, særlig utsatt. Miljøene skal bruke både gradvis påvirkning, trusler og belønning for å trekke barn inn.

Den første kontakten skjer ofte på plattformer som Snapchat, TikTok, Discord og Roblox.

– Helsepersonell må spørre barn om livet deres på nett før det er for sent. Vi kan ikke sitte og se på uten å involvere oss. Det er barna våre vi snakker om. Derfor bør spørsmål om barn og unges digitale hverdag inngå som en naturlig del av kartleggingen, på lik linje med spørsmål om hvordan barn har det hjemme, på skolen og med venner, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.

Helsedirektoratet har nå laget en egen nettressurs for blant andre helsesykepleiere, fastleger og ansatte i barne- og ungdomspsykiatrien. Der får de råd om hva de skal se etter og hvordan de kan hjelpe barn i risikosonen.

Direktoratet peker blant annet på hemmelighold rundt nettbruk, isolasjon og interesse for skadelig innhold som mulige faresignaler. Politiet skal varsles ved mistanke om alvorlige lovbrudd som trusler, utpressing eller deling av overgrepsmateriale.