Frykter sykehusene kan bli overbelastet: – Pasienter får hjelp på feil nivå
Eldre bruker sykehus mer enn før, samtidig som færre får hjelp i kommunen. Riksrevisjonen mener systemet ikke fungerer godt nok.
De statlige tiltakene som skal sikre at pasienter får behandling på riktig nivå, fungerer ikke som de skal, mener Riksrevisjonen.
– Det er kritikkverdig, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han tirsdag la frem rapporten Helsetenestenes samhandling om eldre.
Han advarer om alvorlige konsekvenser: Sykehusene kan bli overbelastet i årene som kommer.
NSF: Alvorlig, men ikke overraskende
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i NSF har sett rapporten.
– Funnene er svært alvorlige, men dessverre ikke overraskende. De mest sårbare i samfunnet vårt blir offer for at samhandlingen svikter, hevder Larsen.
Hennes påstand er at at manglende kompetanse er hovedårsaken.
– Regjeringen må legge Kommunekommisjonens forslag om å fjerne det lovfestede kompetansekrav i skuffen – nå, oppfordrer hun.
Flere eldre på sykehus – færre får hjelp hjemme
Tallene Riksrevisjonenen presenterer, er tydelige:
Færre eldre over 80 år får hjemmetjenester eller bor på sykehjem i dag enn i 2015. Samtidig bruker de samme eldre sykehusene langt mer. Dette skjer selv om kommunene samlet sett har bygget ut helsetjenestene sine, ifølge rapporten.
Hvis utviklingen fortsetter, vil sykehusene bli overbelastet, advarer Riksrevisjonen.
– At Riksrevisjonen vurderer forholdene som kritikkverdig, viser alvoret. Utsetter vi å ta tak i disse problemene, er det ikke lenge til forholdene er svært kritikkverdige. Om syv år er antall mennesker over 80 år doblet i dette landet, og helsetjenesten er allerede presset, sier Larsen.
Hvor du bor, påvirker hvor mye du bruker sykehus
Hvor du bor, har også stor betydning.
– Eldre som bor i kommuner med sykehus, bruker spesialisthelsetjenester mer enn andre. De har flere planlagte timer og blir oftere lagt inn akutt. Kort vei til sykehuset ser ut til å senke terskelen for å bruke det, kommer det frem i rapporten.
Samtidig får mange pasienter behandling på sykehus som de kunne fått i kommunen.
– Manglende kapasitet i det kommunale tilbudet er en viktig årsak. For eksempel er det ofte for få plasser i kommunalt akutt døgntilbud (KAD), noe som fører til flere innleggelser på sykehus. Også forskjeller i fastlegenes henvisningspraksis og organiseringen av legevakt og hjemmetjenester påvirker bruken, ifølge Riksrevisjonen.
Ferdig behandlet, men blir liggende
Et annet problem er pasienter som er ferdig behandlet, men likevel blir liggende på sykehus.
De fleste er eldre. Når kommunene ikke kan ta imot dem raskt nok, blir de liggende og oppta sengeplasser. Det kan gi dårligere helse for pasientene og øker presset på ansatte og avdelinger. I noen tilfeller må pasienter ligge på korridor eller flyttes mellom avdelinger, ifølge rapporten.
– Vi er enig med Riksrevisjonen at kommunenes kapasitet og kompetanse må styrkes for å møte veksten i den eldre befolkningen. Dette må både helsereformutvalget og regjeringens helsepersonellplan mot 2040 bidra til. Revidert nasjonalbudsjett er første anledning til å ta tak i disse alvorlige utfordringene. Vi forventer at Stortinget tar det første nødvendige skrittet, sier Larsen.
Svak samhandling
Riksrevisjonen mener også at samhandlingen mellom sykehus og kommuner er for svak.
– Mange steder mangler ledelsen oversikt over hvordan tjenestene faktisk brukes, og det er lite kunnskap om hvorfor det er så store forskjeller mellom kommuner. Samtidig brukes tilgjengelige data i for liten grad til å forbedre tjenestene, hevder Riksrevisjonen i sin rapport.
Ventetidene får også kritikk. I 2024 ventet eldre pasienter over 50 dager på behandling i alle helseforetak. Selv om ventetiden har gått noe ned i 2025, mener Riksrevisjonen at den kan reduseres ytterligere dersom flere pasienter får hjelp i kommunen i stedet for på sykehus.
Må snu utviklingen
Riksrevisjonen anbefaler en tydelig dreining: Flere pasienter må få behandling på lavest mulig nivå.
Riksrevisjonen anbefaler blant annet:
- mer behandling på laveste effektive nivå
- bedre bruk av KAD og legevakt
- tettere oppfølging av fastlegers henvisninger
- bedre samarbeid om utskrivningsklare pasienter
- mer kunnskap og bedre styringsdata
Lagt til kommentarer fra Lill Sverresdatter Larsen.
4 Kommentarer
Håkon Jensen-Tveit
,Dette har jeg da hørt ii nesten 50 år og er ikke noe nytt. Sykehusene har i mange år vært fylt opp av eldre som ikke kommer ut derfra igjen, fordi det er for få sykehjemsplasser og for dårlig kapasitet i hjemmetjeneste og hjemmesykepleie.
Hva med om Riksrevisoren tok en måneds permisjon fra jobben og tok et tak i eldreomsorgen? Han har visstnok aldri jobbet en eneste dag i en vanlig jobb,.
KAD på Aker i Oslo kommune har lagt ned en avdeling fordi de mente at de plassene ikke ble brukt, samtidig som sykehusene flommes over av KAD-pasienter. Dette stammer nok mest sannsynlig fra ubrukelige og late leger på nevnte KAD. Skandale!!
Wenche Kosowski
,Dersom pasientene skal ha behandling på lavest mulig nivå, må bemanning og kompetanse i kommunene økes. Ikke så vanskelig å forstå.
Liv Sigrun Engebretsen
,Riksrevisor Schjøtt-Pedersen har rett i at sykehusene i nær framtid vil bli overbelasta. men hva med å sette inn tiltak som virker? Øk antall sykehussenger, og øk antall sykehjemssenger slik at pasientene får god pleie og omsorg. Staten Norge har 20.000 milliarder på bok. Til tross for at staten "vasser" i penger,tar de inn avdrag og renter fra nybygde sykehus. Fordi de nye sykehusene må betale renter og avdrag , får de mindre penger til drift og velfungerende avdelinger legges ned . Slett sykehusgjelda ved alle sykehus, og sett av penger til vedlikehold og drift!