En ny studie, publisert i Acta Paediatrica, viser en markant nedgang i spedbarnsdødeligheten i Norge. I perioden fra 2009 til 2020 sank dødeligheten fra 2,9 til 1,7 dødsfall per 1000 levendefødte barn, skriver Helse Møre og Romsdal i en pressemelding.

Studien er basert på data fra nær 677 000 levendefødte barn, hentet fra Medisinsk fødselsregister og Dødsårsaksregisteret. Totalt døde 1583 barn før fylte ett år i løpet av perioden.

– Dette viser at utviklingen innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og nyfødtmedisin gir konkrete resultater. Særlig gledelig er det at overlevelsen har økt mest blant de aller mest sårbare barna, sier førsteforfatter Beate Horsberg Eriksen, seksjonsoverlege i pediatri ved Ålesund sykehus, i pressemeldingen.

Størst fremgang blant de mest premature

Den største reduksjonen i dødelighet gjelder barn født før uke 28 i svangerskapet. I denne gruppen falt dødeligheten fra 363 til 227 per 1000 levendefødte, en nedgang på rundt 30 prosent, ifølge studien.

Selv om risikoen fortsatt er høyest for de tidligst fødte barna, viser forskningen en tydelig og stabil forbedring over tid.

De fleste dødsfall skjer tidlig

Om lag 70 prosent av alle spedbarnsdødsfall skjer i løpet av de første 28 dagene etter fødsel. Nesten en tredel dør i løpet av det første døgnet. Dette mønsteret har vært stabilt gjennom hele perioden.

– Resultatene understreker hvor sårbar den første tiden etter fødsel er – og hvor viktig god oppfølging før og rett etter fødsel er, sier Eriksen. 

Prematuritet viktigste årsak

For tidlig fødsel er den vanligste dødsårsaken og står for rundt 40 prosent av dødsfallene. Deretter følger medfødte misdannelser og kromosomavvik (27 prosent) samt fødselsasfyksi, kramper og hjernesykdom (12 prosent).

Dødsfall knyttet til prematuritet, medfødte misdannelser og krybbedød (SIDS) har gått betydelig ned. Dødsfall som skyldes infeksjoner og hjernesykdom, har ikke hatt samme utvikling.

Viktig for videre arbeid

Forskerne peker på bedre behandling av svært premature barn, endret praksis i nyfødtavdelinger og målrettede tiltak som mulige forklaringer.

– Studien gir viktig kunnskap om hvor vi har hatt størst fremgang – og hvor det fortsatt er behov for å styrke innsatsen, sier Eriksen.