Nyhetsstudio

Lise Tuset Gustad, som blant annet har engasjert seg sterkt i sepsis og hvordan sykepleiere kan bidra til å oppdage denne alvorlige tilstanden, har fått opprykk til professor ved Nord Universitet.

Mandag 15.6 inviterer Helse Nord-Trøndelag til feiring av Lise Tuset Gustad og Julie Horn, som er overlege og som er blitt professor ved NTNU.

«Denne milepælen markerer en betydelig faglig anerkjennelse og et viktig bidrag til utviklingen av forskning, pasientbehandling og kunnskapsdeling i Helse Nord-Trøndelag», skriver helseforetaket.

(NTB): I en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) slår de fast at unges inntak av energidrikker i perioden 2017 til 2025 har økt.

Blant ungdom i alderen 13 til 15 år oppga 55,8 prosent at de drakk energidrikk i 2025. Av disse drakk 36,2 prosent det ukentlig, mens 7,2 prosent drakk det daglig.

Blant de som går på første og andre trinn på videregående skole, ser man en særlig stor økning i konsumet av energidrikker.

Fra 2017 til 2025 har andelen økt fra 59 til 73,1 prosent. De som drikker ukentlig, har størst økning, fra 33,3 til 57,5 prosent. Også hos de som drikker daglig, ser man en markant økning, fra 3,9 til 14,7 prosent.

– Resultatene gir et tydelig bilde av at energidrikker i 2025 hadde blitt en del av hverdagen for mange unge, sier Marianne Hope Abel, en av forskerne bak rapporten.

Energidrikk utgjorde den største koffeinkilden blant unge i alderen 13 til 18 år, rapporterer FHI.

Kvinner med lipødem som fulgte et lavenergi lavkarbokosthold i åtte uker, rapporterte mindre smerter og bedre livskvalitet enn kvinner som fulgte et lavenergi lavfettdiett. 

Det viser en studie fra Helse Nord-Trøndelag, NTNU og St. Olavs hospital, skriver sykehuset i en melding på egne nettsider.

Totalt 70 kvinner deltok i det forskerne beskriver som verdens første randomiserte kliniske studie av kosthold ved lipødem. 

Deltakerne i lavkarbogruppen fikk en smertereduksjon på om lag 33 prosent, mens kontrollgruppen hadde liten endring. Begge gruppene rapporterte bedre livskvalitet. MR-undersøkelser viste også redusert fettvev i leggene hos kvinnene som fulgte lavkarbodietten. 

Forskerne understreker at det trengs langtidsstudier før resultatene kan tas i bruk som grunnlag for behandlingstilbud, men mener funnene kan bidra til bedre behandling av en pasientgruppe som i dag har få tilbud.

Sunnaas sykehus vant SyktBra-prisen 2026 under årets SyktBra-finale i Kristiansand. Prisen gikk til sykehusets erfaringskonsulenttjeneste, og dette er andre år på rad at Sunnaas tar hjem utmerkelsen, skriver sykehuset på sine nettsider.

Erfaringskonsulentene er tidligere pasienter som bruker egne erfaringer i møte med andre pasienter. Gjennom samtaler, undervisning og veiledning skal de bidra til økt trygghet, håp og mestring under rehabiliteringen.

SyktBra-prisen deles ut av Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst. Vinneren mottar 10.000 kroner til videre fagutvikling.

Forskere ved Ahus har vist at kvinner med unormale funn på 3D-ultralyd har over dobbelt så høy risiko for bekkenbunnsplager etter vanlige fødselsrifter.

I en studie av 1022 kvinner har forskerne undersøkt såkalte grad 2-rifter, som rammer opptil halvparten av førstegangsfødende. Ved hjelp av 3D-ultralyd har forskerne fått et bedre bilde av hvordan fødselen påvirker underlivet. Kvinner med unormale funn hadde over dobbelt så høy risiko for bekkenbunnsplager.

– Ser man endringer eller finner noe unormalt, kan kvinnene ha over dobbelt så stor risiko for bekkenbunnsplager, sier doktorgradsstipendiat Hanne Sether Lilleberg ved kvinneklinikken på Ahus i en nyhetsmelding på sykehusets nettsider.

Forskningen har hittil i hovedsak vært rettet mot de mest alvorlige fødselsriftene. Den nye studien gir ny kunnskap om de langt vanligere grad 2-riftene og har resultert i et nytt klassifiseringssystem med tre underkategorier.

Oslo kommune foreslår å legge ned Syningom omsorgssenter i Nord-Odal allerede fra 1. september. Dersom forslaget vedtas, må de 24 ansatte og de 11 beboerne flytte ut i løpet av tre måneder, melder Glåmdalen Avis.

Omsorgssenteret tilbyr døgnbaserte helse- og omsorgstjenester til personer med alvorlige rusproblemer. Kommunen begrunner forslaget med at halvparten av plassene har stått tomme de siste to årene, samtidig som bygningene er i dårlig teknisk stand.

Ifølge Oslo kommune har behovet for slike institusjonsplasser blitt mindre, og ressursene skal i stedet brukes på tilbud i Oslo.

Ansatte og tillitsvalgte reagerer kraftig på planene. De mener mange av beboerne trenger avstanden til rusmiljøene i hovedstaden for å holde seg rusfrie, og frykter at en rask nedleggelse kan føre til utrygghet og tilbakefall.

Forslaget skal behandles i Oslo-byrådet 4. juni.

Finnmarkssykehuset vil i sommer la én ambulanse dekke både Gamvik og Lebesby kommuner. Det får Gamvik-ordfører Ragnhild Vassvik til å reagere kraftig.

Sykehuset begrunner samdriften med mangel på kvalifiserte sommervikarer. Vassvik mener derimot at rekrutteringsproblemene brukes som et røykteppe for å kutte i beredskapen.

– Hvis det bare mangler noen få vakter, framstår tiltaket som grovt uforholdsmessig, sier hun til Finnmarken.

Ordningen innebærer at to områder som normalt har hver sin ambulanse, må dele på én bil i perioden uke 25 til 32.

Finnmarkssykehuset avviser at årsaken er økonomi, og understreker at løsningen er risikovurdert og medisinsk forsvarlig. Ifølge konstituert klinikksjef Ellen Kalstad viser dokumentasjon lavt pasientvolum og ingen samtidighetskonflikter i sommermånedene.

Gamvik kommune krever at samdriften stanses og frykter at innbyggerne får et dårligere akuttmedisinsk tilbud.

Norsk Folkehjelp Mosjøen kjører pasienttransport nesten hver dag. Ambulansen har oksygen om bord, og mannskapene har avansert førstehjelpsopplæring. Likevel får de ikke gi oksygen til pasienter som trenger det, melder Helgelendingen.

Årsaken er at medisinsk oksygen regnes som et legemiddel. For å bruke det må man ha delegering fra lege, og en slik godkjenning har lokallaget så langt ikke fått.

– Vi spurte først Helgelandssykehuset, men fikk blankt nei. Deretter tok vi kontakt med kommuneoverlegen, som har prøvd å hjelpe oss videre, sier Karsten Benum i Norsk Folkehjelp Mosjøen til avisen.

Andre lokallag har fått tillatelse til å bruke medisinsk oksygen. I blant annet Oslo har Norsk Folkehjelp avtaler som gjør dette mulig.

Helse Nord opplyser at Norsk Folkehjelp i Mosjøen i dag bare har avtale om syketransport. For å kunne gi medisinsk oksygen må organisasjonen utføre ambulanseoppdrag på vegne av sykehuset.

Ifølge Helse Nord kan lokale avtaler åpne for dette, slik det er gjort flere andre steder i landet. Inntil en slik avtale eventuelt kommer på plass, må folkehjelpa fortsette å kjøre med en oksygentank de ikke kan bruke.

(NTB): Antallet bekreftede tilfeller av ebolasmitte i Kongo har økt til 321, ifølge landets myndigheter.

De bekreftede tallene inkluderer 48 dødsfall, ifølge opplysningene, skriver Reuters.

Ifølge myndighetene er tre provinser i Kongo rammet.

Ebolavirus er en sjelden, men svært dødelig blødningsfeber som spres via kroppsvæsker. Den kan forårsake alvorlige blødninger og organsvikt.

(NTB): En mann fra Kongo er isolert i Brasil grunnet mistanke om ebolasmitte. Det var også mistanke om at en mann fra Uganda var smittet, men han har testet negativt.

Mannen fra Kongo har feber og ligger på isolat i São Paulo, skriver nyhetsbyrået TT. Han har fått påvist en alvorlig hjernehinnebetennelse, men det er ikke fastslått om han er smittet av ebola.

Lokale tjenestemenn sier en mann fra Uganda har «vist virussymptomer som hoste, frostrier og diaré» og holdes isolert i Rio de Janeiro. Det var først mistanke om at mannen var ebolasmittet, men han testet senere negativt. Det er imidlertid påvist malaria, og isoleringen opprettholdes.

Ifølge det afrikanske smittevernsenteret Africa CDC er det registrert 1077 mistenkte ebolatilfeller i det pågående utbruddet. 246 personer har mistet livet.

De første tilfellene ble rapportert inn i Kongo, som søndag kveld oppjusterte antall bekreftede tilfeller til 282, inkludert 42 dødsfall, ifølge Reuters.

Flertall i undersøkelse: Det finnes bare to kjønn

(NTB): Nesten åtte av ti norske kirkegjengere mener det bare finnes to kjønn, viser Vårt Lands kirkegjengerundersøkelse.

68 prosent av de spurte svarer at de er helt enig i at det kun finnes to kjønn. 11 prosent er litt enig, viser undersøkelsen Opinion analyse har gjort for Vårt Land.

6 prosent er litt uenig, mens 7 prosent er helt uenig. 7 prosent er verken enig eller uenig.

Målet med undersøkelsen er å få svar på hvordan kirkegjengere forholder seg til aktuelle stridsspørsmål, blant annet om kjønn og homofili.

I undersøkelsen er 1006 personer spurt fra uke 48 til uke 51 i 2025. Felles for respondentene er at de tilhører kristendommen og går månedlig eller oftere til gudstjeneste eller kristne møter.

(NTB) Over 500 norske kreftpasienter deltok i en stor internasjonal brystkreftstudie, som kan endre måten sykdommen behandles på i Norge. Studien ble lagt fram på den internasjonal kreftkonferanse i Chicago i USA denne helgen, skriver TV 2.

502 norske kreftpasienter deltok i undersøkelsen, opplyser overlegene Bjørn Naume og Hege Ohnstad ved Radiumhospitalet til TV 2.

De har hatt ansvaret for den norske delen av studien, som har undersøkt hvordan en gentest kan gi svar på hvem som virkelig har nytte av cellegift og ikke.

– De fleste pasienter blir svært lettet over å ikke måtte gjennomgå 4–6 måneders cellegiftbehandling med risiko for bivirkninger både på kort og lang sikt, sier overlegene.

11. juni forsvarer intensivsykepleier Christin Saltnes-Lillegård sin doktorgradsoppgave Symptomer under og etter intensivbehandling –
en prospektiv kohortstudie.

Studien viser en sammenheng mellom pasientenes symptomopplevelser under intensivoppholdet og hvordan de har det i tiden etterpå. Studien ble gjennomført ved seks intensivavdelinger ved Oslo universitetssykehus og Sykehuset Østfold. Fem symptomer ble undersøkt: tørste, smerte, engstelse, tretthet og tungpusthet.

Funnene fra studien viser at rutinemessig symptomkartlegging bør være en del av den daglige kliniske kartleggingen, for å redusere unødvendig lidelse hos pasienter. 

Saliba Andreas Korkunc blir ny leder for politisk avdeling i Høyres stortingsgruppe. Han tiltrer stillingen 20. juni etter å ha vært helsebyråd i Oslo siden 2023.

– Jeg gleder meg til å begynne i Høyres stortingsgruppe og til å jobbe tett med stortingsgruppen, partiledelsen og rådgiverne om å utvikle politikk for de store utfordringene Norge står overfor, sier Korkunc i en pressemelding.

Som leder for politisk avdeling får han ansvar for politikkutvikling og reformarbeid i stortingsgruppens sekretariat, samt ledelse av de politiske rådgiverne.

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide sier Korkuncs erfaring fra både lokal og nasjonal politikk blir viktig i arbeidet med partiets videre politikkutvikling.

Korkunc har tidligere vært statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og stabssjef for byrådet i Bergen.

Bakgrunnen er den omstridte planen om å gjøre om 30 sykehjemsplasser ved Herøy omsorgssenter til heldøgnsbemannede omsorgsboliger, skriver Vestlandsnytt.

Kommunen mener ombudet har gitt feil informasjon om planene. Ifølge klagen skal ombudet blant annet ha hevdet at kommunen ikke kan gjøre om sykehjemsplasser til omsorgsboliger. Herøy mener uttalelsene har skapt uro og svekket tilliten til kommunen.

I klagen viser kommunen til dialog med Statsforvalteren, som ifølge Herøy har bekreftet at en slik omlegging er lovlig så lenge tjenestene er forsvarlige og reglene blir fulgt.

Pasient- og brukerombudet avviser kritikken. Ombud Hanne Haavde Stenseth sier ombudets oppgave er å ivareta pasientenes rettssikkerhet og følge med når kommuner vurderer endringer som kan påvirke tilbudet til eldre og andre brukere.

Til slutt valgte politikerne i Herøy å skrinlegge planene om å gjøre om sykehjemsplassene til omsorgsboliger.

(NTB) Sjefen for Verdens helseorganisasjon (WHO) har ankommet Kongo, der han i dag skal besøke Ituri-provinsen, episenteret for ebola-utbruddet.

Tedros Adhanom Ghebreyesus landet i Kongos hovedstad Kinshasa torsdag kveld.

– Dette kan stanses, sa han om det pågående ebola-utbruddet.

Han la til at WHO ikke støtter noe reiseforbud for å bekjempe utbruddet, fordi slike tiltak «ikke hjelper særlig».

– Vi skal i fellesskap beseire dette utbruddet, sa han, og lovet at han skal gjøre alt i hans makt for å hjelpe.

I dag fredag drar WHO-sjefen videre til provinsen Ituri nordøst i Kongo. Det er her det pågående utbruddet av ebola har sitt episenter.

Så langt har WHO registrert ti bekreftede og 223 mistenkte ebola-dødsfall i Kongo siden utbruddet ble erklært 15. mai, ut av mer enn 1000 bekreftede og mistenkte tilfeller, ifølge WHO-tall oppdatert 24. mai. Men WHO har advart om at den reelle spredningen trolig er langt større enn det man har oversikt over.

Det er Bundibugyo-varianten av ebola-viruset som for tiden sprer seg i Kongo, samt nabolandet Uganda. Det finnes ingen vaksine eller behandling for denne varianten.

(NTB) Mens kommuneoppgjøret er i mål, fortsetter meklingen på overtid for statsoppgjøret og Oslo kommune. Fristen gikk ut ved midnatt natt til fredag.

I statsoppgjøret kan 2500 ansatte bli tatt ut i streik i departementer, Nav og universiteter. I tillegg kan det bli streik i Oslo kommune, hvor over 70 barnehager blir berørt.

I statsoppgjøret kompliseres meklingen av at det er to separate tariffavtaler – én mellom Unio og Akademikerne, og én mellom LO og YS.

Parat/Farmasiforbundet og Virke er enige i forhandlingene om Farmasiavtalen. Oppgjøret er i tråd med frontfagets ramme på 4,4%. Det gis et generelt tillegg til alle på 10,50kr i timen fra 1. april. Minstelønnssatsene økes med det samme beløpet. I tillegg skal det gjennomføres reelle lokale forhandlinger, skriver Parat i en pressemelding natt til fredag.

Farmasiavtalen gjelder ansatte i private apotek, blant annet apotekteknikere og apotekmedarbeidere.

(NTB) En mindreårig jente er siktet for kroppsskade etter at en ansatt på en institusjon i Follo i Akershus ble stukket med kniv natt til onsdag.

Politiet fikk melding like før klokka 2 natt til onsdag om at en av de ansatte ved en institusjon i Follo i Akershus var stukket i brystet med kniv.

Både politi og helseressurser rykket ut til institusjonen. Knivofferet ble ikke alvorlig skadet og fikk legehjelp på stedet.

– Han ble ikke sendt videre til legevakt eller sykehus etter nattens hendelse, sier operasjonsleder Melissa Krag Mørch i Øst politidistrikt til NRK.

I forkant av voldsbruken var det en konfrontasjon mellom ansatte og den siktede jenta, forteller operasjonslederen.

Jenta hadde forlatt stedet da nødetatene kom fram. Noen timer senere ble hun pågrepet av væpnet politi, skriver NRK.

(NTB) Syv av ti svenske jordbær inneholder minst ett hormonforstyrrende stoff, viser stikkprøver fra det svenske mattilsynet.

Det dreier seg om lave nivåer av minst ett hormonforstyrrende stoff, skriver avisen Syre , som viser til stikkprøver foretatt av Livsmedelsverket.

Spesifikt handler det om fludioksonil og cyprodinil, to soppmidler som av europeiske matsikkerhetsmyndigheter er klassifisert som hormonforstyrrende.

Nivåene som er funnet i stikkprøvene, er langt under grenseverdiene som er satt.

– Derfor er jeg ganske sikker på å kunne si at det ikke er noen risiko for hormonforstyrrende konsekvenser for forbrukere, sier toksikolog Anneli Widenfalk i Livsmedelsverket.

Men Joëlle Rüegg, professor i organismebiologi ved Uppsala universitet, synes at funnene er urovekkende.

– Hvis man skal legge forsiktighetsprinsippet til grunn, ønsker man ikke at noen av disse kjemikaliene finnes i jordbær, sier hun.

(NTB) Trenden med nedgang i sykefraværet har snudd. Det totale fraværet økte fra 6,5 prosent i fjerde kvartal i fjor til 6,6 prosent i første kvartal i år.

Når man regner med både egen- og legemeldt fravær økte det altså med 0,1 prosentpoeng, ifølge Navs tall.

– Sykefraværet økte kraftig under og etter pandemien, helt til vi så en betydelig nedgang i fjor. Den utviklingen fortsatte ikke i de tre første månedene i 2026. Nå har det beveget seg noe oppover igjen, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve V. Bergli.

Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,5 til 5,6 prosent i samme periode, opplyser Nav.

– Sykefravær med psykiske lidelser øker igjen. Samtidig var flere av sykefraværene graderte, skriver Nav på sine nettsider.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sier regjeringen ønsker tydeligere plikter for både arbeidsgivere og arbeidstakere, og mer bruk av graderte sykmeldinger.

– Vi må se arbeid og helse mer i sammenheng, og jobbe med den helsa vi har, sier hun til NTB.

– For hvert prosentpoeng vi får ned sykefraværet, sparer vi samfunnet for rundt 15 milliarder kroner. Gradert sykmelding er hovedregelen. Det finnes mange alternativer til sykmelding, særlig tilrettelegging og tiltak på arbeidsplassen.

(NTB) Nok en passasjer som var om bord i cruiseskipet Hondius, har fått påvist hantavirus, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

– Spania har rapportert et nytt tilfelle blant passasjerene som er i karantene, noe som bringer det totale antallet tilfeller til 13, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på X.

Tre av dem som ble smittet på cruiseskipet, er døde. Men det har ikke vært nye dødsfall siden 2. mai.

– Situasjonen er fortsatt stabil. Passasjerer som ble syke, får nødvendig behandling, mens andre forblir i karantene, skriver WHO-sjefen.

WHO anslår at mellom 10.000 og 100.000 mennesker i verden smittes av hantavirus årlig, men alvorlighetsgraden varierer avhengig av virusstamme.

Helse Møre og Romsdal planlegger å kutte rundt 300 årsverk og gjøre store endringer i pasienttilbudet for å spare 600 millioner kroner fram mot 2032. Det går fram av helseforetakets økonomiske langtidsplan, melder Romsdals Budstikke.

Tiltakene kan innebære sammenslåing av funksjoner, sentralisering av tilbud og nedlegging av enkelte tjenester eller lokasjoner.

Bakgrunnen er en krevende økonomisk situasjon etter store investeringer i bygg og IKT.

Tillitsvalgte fra seks organisasjoner reagerer kraftig på planene. De mener sjukehusa allerede drives svært effektivt, og advarer mot økt arbeidspress og dårligere pasienttilbud.

– Vi vurderer den skisserte reduksjonen i årsverk som urealistisk, skriver de i en uttalelse.

Administrerende direktør Olav Lødemel sier det blir nødvendig med både effektivisering og strukturelle endringer for å nå de økonomiske målene.

Styret i Helse Møre og Romsdal behandler saka fredag.

Samer bruker fastlegen like ofte som andre i samme område. Det viser en ny studie fra UiT-stipendiat Tone Engen. Samtidig finner forskerne at samer bruker legevakt oftere enn ikke-samer.

– Det har lenge vært en rådende oppfatning at samer ikke går til lege. Våre tall utfordrer den oppfatningen, sier Engen.

Studien bygger på SAMINOR 2-data koblet med nasjonale helseregister. Tallene viser at samiske kvinner og menn brukte fastlegen like mye som andre i perioden 2012–2019. Samiske kvinner hadde i snitt rundt to flere legevaktbesøk enn ikke-samiske kvinner, mens samiske menn hadde rundt 1,6 flere besøk.

Engen understreker at forskjellene gjelder gruppenivå og at materialet er lite. Studien sier heller ikke noe om årsakene.

Forskerne peker likevel på at språk og kultur kan påvirke møtet mellom pasient og helsevesen. Det kan føre til at noen oppsøker legevakt senere.

Studien heter «Exploring the use of assigned general practitioner and emergency health care in Sami and non-Sami».

Brækken kommer fra stillingen som rektor ved MedLearn, og har de senere årene vært prorektor for nett og avdelingsleder ved Fagskolen Kristiania etter Kristianias oppkjøp av MedLearn og NKI Nettstudier. Hun har lang erfaring fra både fagskole- og oppvekstsektoren.

Fagskolen Diakonova tilbyr utdanninger innen helse, ledelse, logistikk, regnskap/økonomi og mesterfag, og har rundt 1200 studenter fordelt på studiesteder i flere fylker.