Nyhetsstudio

(NTB): Kronprins Haakon og prinsesse Astrid deltar mandag på Dysleksi Norge 50-årsjubileum. Det ble hennes første dag på jobb etter sykehusinnleggelsen.

– Det er en stor ære for oss at Dysleksi Norges kongelige beskytter prinsesse Astrid, fru Ferner, og kronprinsen har takket ja til å være med på markeringen, skriver Dysleksi Norge i en pressemelding.

Tidligere på dagen var rapporten «Kompetansestatus 2. Skolenes oppfølging av elever med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker» lansert.

For en måned siden var prinsesse Astrid innlagt på sykehus for lungebetennelse. Hun måtte også stå over da det belgiske kongeparet kom på statsbesøk til Norge i midten av mars. Kongehuset forklarte fraværet med at prinsessen hadde behov for hvile og restitusjon.

(NTB): Det er stor skogbrannfare på hele Sør- og Østlandet. Nå settes to ekstra helikoptre i beredskap.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap har besluttet å sette i beredskap ett helikopter på Hamar og ett på Sola, i tillegg til det som er fast utstasjonert på Geitryggen.

På grunn av vind – og mangel på nedbør – er det meldt om stor fare for gress- og lyngbrann i Agder, Telemark og Vestfold, Oslo, Østfold og Innlandet med spredningsfare.

Mandag formiddag begynte det å brenne i et skogområde på Persbråten i Bærum, men brannen ble slukket etter kort tid.

(NTB): To besetningsmedlemmer på cruiseskipet Hondius trenger akutt behandling for et mulig dødelig virus, men venter på tillatelse til å tas i land på Kapp Verde.

Det nederlandskbaserte reiseselskapet Oceanwide Expeditions opplyser at seks personer om bord på Hondius kan være smittet av en sjelden og svært alvorlig variant av hantavirus. Viruset smitter fra gnagere, som rotter og mus. Mennesker kan bli smittet ved å puste inn partikler fra avføring, urin og spytt i lufta.

Tre passasjerer er døde, to nederlendere og en brite, og ytterligere en britisk passasjer får intensivbehandling for alvorlig og akutt luftveissykdom i Johannesburg i Sør-Afrika. Det er bekreftet at denne personen er smittet av hantaviruset.

Skipet har siden søndag ligget utenfor øystaten Kapp Verde, vest for det afrikanske fastlandet.

To besetningsmedlemmer om bord trenger akutt medisinsk tilsyn. Rederiet har foreløpig ikke fått nødvendig tillatelse til å sende verken dem eller andre personer fra skipet til land.

Årets sykepleierleder i Rogaland 2025 er Jeanette Pedersen.

Forrige uke ble hun overrasket med utnevnelsen.

 – Jeg ble veldig rørt, stolt og takknemlig, forteller hun til Haugesunds avis.

Prisen deles ut av Norsk Sykepleierforbund i Rogaland.

Pedersen har siden 1. september i fjor jobbet som leder for medisin avdeling A ved Haugesund sjukehus.

Hun har direkte personalansvar for 20 ansatte og overordnet personalansvar for cirka 100.

– Jeg prøver å være så tilgjengelig jeg kan, og synlig. Det viktigste er å sørge for at folk føler seg trygge på jobb, sier hun til lokalavisa.

Norske kirurger kan rekonstruere underliv etter kjønnslemlestelse, men det finnes ikke et organisert tilbud. Dermed må mange kvinner reise til utlandet og betale selv, skriver NRK.

Plastikkirurg Kim Tønseth ved Oslo universitetssykehus mener kompetansen allerede finnes i Norge.

– Dette er ikke avansert kirurgi. Vi gjør lignende inngrep flere ganger i uken, sier han til NRK.

Helsemyndighetene mener på sin side at kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å innføre et fast tilbud.

Helsedirektoratet skal nå utrede saken, men arbeidet er ikke ferdig før i 2027.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) erkjenner at dagens tilbud er for dårlig.

I mellomtiden må kvinner fortsatt søke hjelp i utlandet – og betale inngrepene av egen lomme.

Tusenvis av helsearbeidere er drept siden FNs sikkerhetsråd i 2016 vedtok en resolusjon som skulle beskytte helsepersonell i krig, melder Folkebladet.

Bare i fjor ble 1981 helsearbeidere drept i 1348 angrep mot sykehus og helsetilbud, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

På Gazastripen er over 1700 helsearbeidere drept siden oktober 2023, ifølge palestinske helsemyndigheter. Også i Libanon er over hundre drept i israelske angrep mot helseinstitusjoner, ifølge landets helsedepartement.

Leger Uten Grenser sier angrep på helsevesenet har blitt vanlig.

– Før var dette utenkelig, nå skjer det jevnlig, sier organisasjonens president Javid Abdelmoneim.

Over 80 land har forpliktet seg til FN-resolusjonen, men organisasjoner mener reglene i liten grad blir fulgt.

Ein fastlege i Nordfjord må betale tilbake over 3,5 millionar kroner etter at Helfo avdekte omfattande feil i refusjonskrav. Legen mistar samstundes retten til å krevje refusjon frå folketrygda i fire år, meldar Firdaposten.

Kontrollen viste systematisk feilbruk av takstar i perioden 2022–2024. I 43 av 60 undersøkte tilfelle fann Helfo feil, mellom anna krav for konsultasjonar som ikkje fann stad, og tillegg for lange eller unødvendige sjukebesøk.

Legen fekk totalt utbetalt 9,6 millionar kroner frå 2020 til 2024 – langt over snittet for fastlegar.

Advokat Nils Grytten opplyser at vedtaket er klaga inn. Han meiner bortfallet av refusjonsrett i praksis er eit yrkesforbod.

Vedtaket betyr at pasientane må betale full pris hos legen, og at Nav ikkje vil godta sjukemeldingar eller erklæringar derfrå.

(NTB): Skoletrivselen blant norske elever har sunket det siste tiåret, viser en ny rapport fra Oslomet. Dette går på tvers av kjønn, alder og bakgrunn, ifølge forsker Øyunn Syrstad Høydal ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). 

Utdanningsnytt meldte om saken først.

Selv om antallet elever som mistrives, har økt, svarer fortsatt over 80 prosent at de trives på skolen.

– Den store endringen skyldes at en god del av de som for ti år siden svarte at de trives, nå også kjeder seg eller gruer seg til å gå på skolen, forklarer forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Anders Bakken.

Det er flere faktorer som påvirker elevers trivsel, som sosiale forhold og basisbehov som søvn og kosthold. Men forskerne peker på fallende skolemotivasjon som den tydeligste forklaringen på nedgangen. Færre elever melder at de er interessert i å lære og at de liker skolearbeidet.

Funnene går på tvers av kommuner og landsdeler.

Overlege og avdelingsleder på Skadelegevakten i Oslo, Knut Melhuus, mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv. Medaljen får han for sitt lange virke for legevakten.

– Jeg mottar denne utmerkelsen med dyp takknemlighet og stor ydmykhet. Gjennom tiden på Skadelegevakten har det vært mye alvor, mye humor, men ikke minst mange menneskemøter. Møter med pasienter som trenger hjelp, men ikke minst alle de som døgnet rundt stiller opp for de som trenger hjelp, sier Melhuus på Oslo universitetssykehus sin konto på Instagram.

Melhuus sier også at han har hatt gleden av å lede rundt 1000 ansatte som stiller opp for å møte det uforutsigbare, nettopp det som er varemerket til Skadelegevakten. Og at medaljen også er til dem.

En sykehjemsbeboer ble avkrevd høyere egenandel for sitt opphold etter at hen hadde fått overført skattefradrag fra ektefellen.

Nå har Høyesterett konkludert med at kravet var ugyldig.

Etter forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester skal egenandelen for langtidsopphold ved sykehjem beregnes på grunnlag av nærmere angitte inntekter «etter fradrag av skatt».

Høyesterett kom til at det bare er skatt på de inntektstypene som inngår i forskriftens inntektsbegrep, som skal trekkes fra.

Elisabeth Raasholm Larby har i flere rettsrunder saksøkt staten for forsinket diagnose og behandling av endometriose. Nå har hun vunnet i lagmannsretten, skriver VG.

Det som var det sentrale spørsmålet i rettssaken var om behandlingen hun fikk var i samsvar med god medisinsk praksis på det tidspunktet hun ble behandlet.

Til VG har Elisabeth Raasholm Larby tidligere fortalt at hun har hatt sterke menstruasjonssmerter siden hun var 13 år, men at legene ga beskjed om at «det er sånn det er å være kvinne og å ha mensen».

Da hun var 28 år ble det klart at hun hadde alvorlig endometriose. Da var sykdommen kommet så langt at hun har fått varige nerveskader.

I dag er hun 38 år.

– Dommen betyr at det jeg har opplevd blir tatt på alvor, sier hun til VG.

– Den bekrefter at jeg fikk mangelfull helsehjelp, som jeg hele tiden har ment. Å få det bekreftet gir meg mer tillit til kvinnelige pasienters rettsvern.

– Det var en stressende og uoversiktlig situasjon, forteller professor Silje Endresen Reme fra Universitetet i Oslo til Forskning.no

Hun deltok på en konferanse om long covid i Paris.

En mann med maske og stokk, og en kvinne, stormet opp på scenen og holdt appell.

Mannen var kritisk til at long covid blir psykologisert.

Konferansen var vslutningen på et fire år langt forskningsprosjekt på long covid, og har først og fremst vært rettet mot biologiske markører. Ingen slike markører ble funnet, og forskerne har jobbet med en hypotese om at hjernen blir låst fast i alarmberedskap.

«Dette er trist, for vi jobber med og for pasienter» sa professor og indremedisiner Brigitte Ranque fra Paris-Cité universitetet, som sto på scenen, ifølge Forskning.no.

Styret ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har besluttet å vedta foretaksstraffen på 700 000 kroner etter at en pasient døde etter feilmedisinering høsten 2023.

Det skriver Dagens Medisin.

Det var en eldre pasient som fikk feil medikament under en innleggelse i akuttmottaket. Pasienten døde.

Statsadvokaten i Nord siktet sykehuset for overtredelse av Helsepersonelloven. Den sier at foretaket kan straffes når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak.

Et samlet styre vedtok å godta boten.

Den norske legen og vaksineentusiasten Tor Godal får om få uker WHOs pris for livslang helseinnsats.

Det skriver Panorama nyheter.

Godal har stått bak viktige initiativer og hatt tillitsverv innenfor global helse, blant annet i etableringen av vaksinealliansen Gavi.

I en e-post til Panorama nyheter berømmer statsminister Jonas Gahr Støre Tor Godal.

«Tore Godal har vært en uvurderlig kraft i global helse. Gjennom sin strategiske tenkning, integritet og evne til å overbevise beslutningstakere har han bidratt til å redde millioner av liv, bygge effektive helsesystemer og drive innovasjon på tvers av landegrenser – spesielt for livreddende vaksiner. Hans arbeid viser hvordan én persons visjon og innsats kan skape varig endring i verden.»

(NTB): Norske sykehus kan i verste fall måtte stenge MR-maskiner dersom Iran-krigen fører til langvarig heliummangel.

Heliumproduksjonen i Qatar er stengt som følge av krigen. Landet står vanligvis for rundt en tredel av verdens heliumproduksjon, og det er ventet knapphet framover, skriver Teknisk Ukeblad.

– Det blir alvorlige konsekvenser hvis helseforetakene ikke får helium. Da må de i verste fall stenge ned MR-maskinene, sier Harald Johnsen, divisjonsdirektør for støttetjenester og administrative kjøp i Sykehusinnkjøp.

Helium brukes blant annet i produksjon av databrikker og i sykehusenes MR-maskiner. Brikkeprodusentene i Asia er de største forbrukerne, mens MR-maskiner er blant de største medisinske bruksområdene. I MR-maskiner brukes helium til å kjøle ned kraftige magneter.

Foreløpig har ikke mangelen slått inn. Årsaken er lagerkapasitet og lang transporttid. Norske sykehus får nå helium fra produsenter i USA og Algerie.

(NTB): De samlede helseutgiftene i Norge var på 474 milliarder kroner i 2023. Det tilsvarer 85 845 kroner per innbygger.

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Offentlig forvaltning finansierte nær 86 prosent av de samlede helseutgiftene, mens egenbetalingen var 14 prosent.

Nesten halvparten av utgiftene, 49 prosent, gikk til medisinsk behandling og rehabilitering som behandling på sykehus, lege- og tannlegetjenester.

Heldøgnsopphold på sykehus utgjorde 25 prosent av de totale helseutgiftene, mens legetjenester sto for 23 prosent. Sykehjem og hjemmesykepleie utgjorde om lag 27 prosent av de samlede helseutgiftene.

I 2023 utgjorde helseutgiftene 11,8 prosent av BNP Fastlands Norge.

Blant de nordiske landene varierte helseutgiftene som andel av BNP fra 8,7 prosent på Island til 11,3 prosent i Sverige.

Til sammenlikning utgjorde helseutgiftene 16,7 prosent av BNP i USA, mens andelen i Tyrkia var 4,3 prosent, ifølge SSB.

(NTB): Det kom frem under dagens bystyremøte, skriver Bergensavisen. Byrådsleder Christine Meyer (H) bekreftet også dette.

– Det skjedde i forbindelse med et av angrepene på Bergen kommunes digitale infrastruktur. Da fikk de tilgang til beredskapsplanene, sier Meyer.

– Nå jobbes det iherdig med å endre en del av rutinene i planene, slik at ukjente krefter ikke kan bruke sin kjennskap til planene til å hacke Bergen kommune og til å vite for mye om Bergen kommunes beredskap, sier hun

Christine Meyer skriver i en e-post til NTB at kritisk informasjon ikke kom på avveie.

– Det har vært spennende og givende å jobbe med dyktige medarbeidere i de prehospitale tjenestene, og jeg har gledet meg til hver arbeidsdag. Men personlige og familiære årsaker gjør det krevende å fortsette i stillingen, og jeg har derfor valgt å si opp, sier Trond Carlson i en pressemelding fra Finnmarkssykehuset.

Carlson har ledet den prehospitale tjenesten i Finnmarkssykehuset siden 2022, og har i denne perioden vært sentral i arbeidet med å videreutvikle tjenesten for innbyggerne i Finnmark. De siste årene har han pendlet mellom Finnmark og Trøndelag. Han vil i en periode fremover fortsatt være tilknyttet foretaket, men i en annen rolle.

Han har bakgrunn som ambulansearbeider og fengselsbetjent, har tatt utdanning i administrasjon og ledelse, og tidligere blant annet vært AMK-sjef.

49 av rundt 150 ansatte i Helse Nord RHF har årslønn over én million kroner, ifølge et innsynsdokument. Det tilsvarer omtrent hver tredje ansatt, melder Bodø Nu.

Administrerende direktør Marit Lind tjener mest, med om lag 2,55 millioner kroner. Flere direktører ligger rundt to millioner i årslønn.

Oversikten viser også at mange uten lederansvar tjener over én million. Blant spesial- og seniorrådgivere er lønnen opp mot 1,7 millioner kroner.

Helse Nord RHF opplyser at lønningene følger statlig lønnspolitikk og fastsettes ut fra kompetanse, ansvar og oppgaver.

(NTB): Etterretningstjenesten kan få en sivil sjef for første gang når etterretningssjef Nils Andreas Stensønes går av med pensjon i år.

Forsvaret åpner nå for at hans etterfølger ikke trenger å ha militær bakgrunn, skriver Forsvarets forum.

– Det er første gang vi har åpnet opp for både sivile og militære kandidater til denne stillingen. Ved å utvide søkermassen til stillingen får vi et bredere grunnlag å velge fra, uavhengig av militær eller sivil bakgrunn. Vi er opptatt av å tilsette den beste sjefen for Etterretningstjenesten, uavhengig av bakgrunn, skriver talsperson for Forsvaret Brage Steinson Wiik-Hansen i en SMS til nettstedet.

(NTB): «Vi må forvente økende knapphet på arbeidskraft og arbeidsinnvandrere er et viktig supplement til arbeidstakere i Norge. Samtidig kan det bidra til større sårbarhet i norsk økonomi», skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet onsdag.

Derfor setter regjeringen ned et utvalg som skal analysere betydningen arbeidsinnvandringen har for det norske samfunnet. Det vises til at det i perioder med høy aktivitet i norsk økonomi og med knapphet på arbeidskraft så har arbeidsinnvandringen dempet presset i økonomien. Men i årene framover kan det bli hardere konkurranse om arbeidskraften i Europa, skriver departementet.

– Utvalget skal også foreslå mulig ny politikk slik at vi i fremtiden sikrer at Norge har den arbeidskraften vi trenger, samtidig som vi klarer å inkludere flere av dem som står utenfor arbeidslivet, sier arbeids og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap).

Presidenten i International Council of Nurses (ICN), José Luis Cobos Serrano, var 23. april i Vatikanet i Roma. Der deltok han på et arrangement for ikke-statlige organisasjoner som var rettet mot vann, sanitære forhold og hygiene i helseinstitusjoner, ifølge nettsidene til ICN.

Hensikten var å styrke samarbeid og få opp farten i arbeidet med dette som et fundament for trygg og verdig helsetjeneste.

José Luis Cobos Serrano representerer flere enn 30 millioner sykepleiere over hele verden.

«Uten vann kan ikke helsevesenet eksistere», sa han under arrangementet.

«Så enkelt er det.»

Mandag ble snoren klippet for Helsetorget på Radiumhospitalet i Norge.

– Helsetorget er et viktig tiltak for å styrke helheten i pasientforløpet vårt, sier Sigbjørn Smeland via Oslo universitetssykehus' hjemmesider.

– Ved å samle informasjon, veiledning og støtte på ett sted, og i tett samarbeid med Kreftforeningen, ønsker vi å gjøre det enklere for pasienter og pårørende å orientere seg i et komplekst tjenestetilbud.

Helsetorget skal bemannes av frivillige fra Kreftforeningen og ansatte på sykehuset rundt fire timer daglig mandag til fredag.

Utover dette skal pasienter og pårørende kunne søke etter informasjon på det digitale Helsetorget.

(NTB): Basert på de alvorlige skadene funnet på den avdøde kvinnen, mistenker politiet at en hund i leiligheten har bitt kvinnen på ulike steder på kroppen hennes. Det sier finsk politi i en uttalelse, ifølge Yle.

Ifølge politiet er det ikke klart om hunden bet kvinnen mens hun levde eller etter at hun døde. Politiet vil derfor ikke spekulere i om det var hundebittene som forårsaket kvinnens død.

Hunden som mistenkes for å ha stått for bitingen, er avlivet, sier politiet. Det var også andre hunder i leiligheten.

Politiet mistenker ikke noe kriminelt ved dødsfallet.

Han kommer fra jobben som direktør for medisin og helsefag i Vestre Viken helseforetak. Nå blir Anders Debes ny fagdirektør på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, ifølge deres nettsider.

Han er spesialist i urologi/kirurgi og har jobbet på flere sykehus.

Debes har doktorgrad innen medisinsk utdanning og simulering, utdanning innen helseledelse og erfaring fra arbeid med pasientsikkerhet. Han tiltrer 17. august.