Nyhetsstudio

Fra 1. juli får kommuner og andre helse- og omsorgstjenester nye plikter når pasienter dør eller blir alvorlig skadet som følge av uventede hendelser.

Virksomhetene må melde hendelsen til Statsforvalteren så raskt som mulig og senest innen fem virkedager. I tillegg skal de tilby pasienter, brukere eller nærmeste pårørende et møte innen ti dager for å informere om hendelsen og avklare behovet for videre oppfølging, melder Kommunal Rapport.

Innen tre måneder må virksomheten også sende en rapport til Statsforvalteren. Der skal de beskrive hva som skjedde, mulige årsaker og hvilke tiltak de vil sette i verk for å hindre at lignende hendelser skjer igjen.

Kragerø kommunestyre har vedtatt en ny leieavtale med Sykehuset Telemark som sikrer driften ved Kragerø sykehus fram til 30. april 2029. Frp-representant Thorleif Fluer Vikre frykter likevel at den treårige avtalen kan være første steg mot en framtidig nedleggelse, skriver Kragerø Blad.

Han stemte for avtalen, men peker på at den erstatter en tidligere tiårskontrakt. Samtidig økes leieprisen fra 730 til 1600 kroner per kvadratmeter, slik at kommunen fortsatt får rundt 4,6 millioner kroner i årlige leieinntekter, selv om Sykehuset Telemark reduserer sitt areal.

Kaisa Earl Haugland har tiltrådt som ny fylkeslege hos Statsforvalteren i Rogaland. Hun begynte i stillingen 1. juni og får ansvaret for tilsyn med helse- og omsorgstjenestene i fylket, melder Radio Haugaland.

Haugland har vært assisterende fylkeslege siden 2021 og har tidligere jobbet ved Stavanger universitetssjukehus, i allmennmedisin og i Legeforeningen. Hun er utdannet lege og er under spesialisering i samfunnsmedisin.

Den nye fylkeslegen vil bidra til bedre kvalitet, pasientsikkerhet og tillit til helse- og omsorgstjenestene. Hun peker samtidig på at en aldrende befolkning og mangel på helsepersonell blir blant de største utfordringene de kommende årene.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) vil gjøre Drammen til en tydeligere universitetsby. Målet er å øke studenttallet fra dagens 3710 til over 5200 innen 2032 – en vekst på nær 40 prosent, melder Drammens Tidende.

Bakgrunnen er at Drammen har få studieplasser sammenlignet med andre store byer. Ifølge USN har bare 2,8 prosent av innbyggerne studieplass, mot 20 prosent i Trondheim og 18 prosent i Kristiansand.

Satsingen innebærer blant annet flere ansatte og tettere samarbeid med det nye sykehuset på Brakerøya. USN utreder å flytte flere helseutdanninger dit og vil etablere et «universitetssykehjem» sammen med Drammen kommune for å teste framtidens eldreomsorg og velferdsteknologi.

Prosjektet har et foreløpig kostnadsanslag på 150–200 millioner kroner. Khrono omtalte saken først.

(NTB): Antallet bekreftede ebolatilfeller i Kongo har økt til 1333, opplyser myndighetene.

399 av de bekreftede smittetilfellene har endt med dødsfall. Det viser de siste tallene som ble lagt fram ved midnatt natt til onsdag.

Ebolautbruddet i det afrikanske landet er registrert i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sør-Kivu.

Utbruddet er forårsaket av det sjeldne bundibugyo-viruset, som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot.

(NTB): Hittil er 15 personer registrert smittet i det nasjonale utbruddet av mage- og tarminfeksjonen yersinia. Dermed er det seks nye smittetilfeller siden i forrige uke.

Det opplyser Folkehelseinstituttet til NRK.

Ingen flere personer er mistenkt smittet av bakterien, og smittekilden er fortsatt ukjent.

De smittede er bosatt i Trøndelag, Vestfold, Telemark, Østfold, Innlandet, Rogaland og Vestland.

Infeksjonen varer som regel i én til to uker, og tiden fra man smittes til man blir syk, er vanligvis 3–7 dager, ifølge Folkehelseinstituttet.

(NTB): Blir du stoppet av politiet langs veien i Danmark og får beskjed om å blåse, kan det tenkes at du blir testet for lystgass. To distrikter innfører nå dette som et pilotprosjekt.

– Det er farlig å bruke lystgass, og i forbindelse med trafikksituasjoner er det vanvittig farlig. Derfor vil vi sette søkelys på at de to tingene overhodet ikke hører sammen, sier politiinspektør Steen Harpsøe i Københavns Vestegns Politi til DR.

Foreløpig er det altså snakk om et pilotprosjekt der to politidistrikter er blant de første til å teste de nye apparatene, forteller Harpsøe. Testingen skjer på samme måte som ved promillekontroll, ved at den som avgir prøven, blåser inn i et munnstykke.

Dersom prøven er positiv, skal det tas blodprøve for å bekrefte resultatet, ettersom pusteprøven ikke kan brukes som bevis.

SNR Hjelset har hatt korridorpasienter og høyt belegg i starten av sommerferien. Romsdals Budstikke har mottatt flere tips om det som beskrives som en krevende ferieavvikling, melder avisen.

Tillitsvalgt Berit Bratseth i Norsk Sykepleierforbund sier de første ferieukene er hektiske, og at korridorpasienter kan forekomme når kapasiteten er presset. Hun peker også på at redusert bemanning og færre sengeplasser gjør situasjonen krevende.

Klinikksjef Britt Rakvåg Roald opplyser til Romsdals Budstikke at korridorpasienter kan oppstå i perioder med høy aktivitet, men understreker at alle som trenger øyeblikkelig hjelp, blir innlagt. Sykehuset har blant annet leid inn ekstra personell og samlokalisert sengeposter for å avlaste driften.

Både ledelsen og de tillitsvalgte understreker at pasientsikkerheten er ivaretatt, selv om sommerdriften er krevende.

Pasienter kan få dekket behandling på private sykehus i utlandet, men ikke ved private sykehus i Norge. Det reagerer norske privatsykehus på, melder Bergens Tidende.

Et EU-direktiv gir pasienter rett til å få refundert behandling i andre EØS-land dersom ventetiden i Norge er for lang. Samtidig står norske privatsykehus med ledig kapasitet.

– Regelverket gjør at norske sykehus ikke kan konkurrere med private aktører i utlandet. Det er en ulempe for pasientene, sier Leif Næss, daglig leder ved Ibsensykehusene.

Regjeringen sier de vil bruke flere private aktører gjennom avtaler med de regionale helseforetakene, men understreker at det offentlige skal styre bruken av fellesskapets penger.

(NTB): Antallet bekreftede ebolatilfeller i Kongo har nå steget til 1307, sier myndighetene i det afrikanske landet.

377 av de bekreftede tilfellene har endt med dødsfall, viser de siste tallene som ble presentert sent mandag kveld.

Ebolautbruddet er registrert i de tre provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sør-Kivu.

Utbruddet er forårsaket av det sjeldne bundibugyo-viruset, som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot.

(NTB): En fersk CAMS-rapport viser at luftkvaliteten i Europa fortsetter å forbedres, men at store forurensningsepisoder fortsatt preger deler av kontinentet.

– Europa fortsetter å gjøre jevne fremskritt med å forbedre luftkvaliteten takket være vedvarende innsats for å redusere utslipp fra transport, industri, oppvarming og andre nøkkelsektorer, sier CAMS-direktør Laurence Rouil.

Rapporten fra Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) er basert på analysedata fra overvåkingsstasjoner over hele Europa.

Den kartlegger luftkvalitetstrender og større forurensningsepisoder for de viktigste regulerte luftforurensningene: ozon, nitrogendioksid og svevestøv.

Rapporten viser at utslipp av svoveloksider og nitrogenoksider har falt med om lag 3–5 prosent per år i EU siden 2015.

Industriutslipp av svoveloksider er redusert med 59 prosent, mens nitrogenoksidutslipp fra industrien er ned 39 prosent. Innen veitransport er nitrogenoksidutslippene redusert med 40 prosent og svevestøv med 34 prosent.

KS mener en ny helsereform må bygge videre på dagens modell, og advarer mot en omfattende omorganisering av helsetjenesten.

– Norge trenger ikke en total omveltning. Vi vil heller styrke det som virker og rette opp det som svikter, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Kommunesektoren har levert sine anbefalinger til utvalget som skal foreslå en ny helsereform. KS mener fastlegeordningen, legevakten og øvrige allmennlegetjenester fortsatt bør være et kommunalt ansvar.

Samtidig tar KS til orde for tettere samarbeid mellom kommunene og mellom kommuner og sykehus. Organisasjonen mener også sykehusene må ta et tydeligere ansvar innen alvorlig psykisk helsevern og rusbehandling.

KS ønsker dessuten mer kommunesamarbeid, en styrking av helsefellesskapene, forutsigbar finansiering og en videreføring av digitaliseringstiltak som allerede er i gang.

Bergen kommune har tildelt Norlandia Care Norge AS kontrakten om drift av Arna helseheim i Indre Arna, melder Doffin.

Kontrakten har en verdi på rundt 109,5 millioner kroner. Arna helseheim består av to bygg med til sammen 100 sykehjemsplasser.

Det kom inn to tilbud i konkurransen. Kontrakten ble tildelt 8. juni og signert 25. juni.

Arna helseheim tilbyr korttids- og langtidsplasser, og kontrakten omfatter drift av sykehjemmet på vegne av Bergen kommune.

Etter en krevende høst med bemanningsproblemer og stort frafall ved medisinsk avdeling ved UNN Harstad, mener ledelse og ansatte at situasjonen har bedret seg, melder Harstad Tidende.

I fjor sluttet 19 ansatte ved sengepostene A og B. Saken førte til spørsmål på Stortinget, og helseminister Jan Christian Vestre måtte redegjøre for situasjonen.

I etterkant har avdelingen gjennomført samtaler med over 50 ansatte, med bistand fra bedriftshelsetjenesten.

– Jeg opplever at vi har blitt et enda tettere lag, sier avdelingsleder Siv Olsen til Harstad Tidende.

Så langt i år har seks ansatte sluttet ved sengepostene. Ifølge ledelsen har ingen oppgitt arbeidssituasjonen som årsak.

Tillitsvalgt Charlotte Simonsen sier perioden var tøff, men at situasjonen nå er bedre.

– Nå har det blitt bedre, og vi har en annen takhøyde, sier hun.

Sengepostene skal også i år ha samdrift og tredelt ferieavvikling gjennom sommeren. Olsen sier løsningen er nødvendig for å sikre robust ferieavvikling.

Lise-Marie Hollund Johansen har fått jobben som avdelingsleder ved korttidsavdelingen på Rossvollheimen helse- og omsorgssenter i Skaun. Hun tiltrer stillingen 21. september.

– Dette er i lokalmiljøet, og det er en drøm å få jobbe her. Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg, og jeg er veldig takknemlig for denne muligheten. Det er en spennende og meningsfull stilling, sier Hollund Johansen til Trønderbladet.

Hun er spesialsykepleier i geriatri og holder på å fullføre en master i helseledelse. Siden 2012 har hun jobbet som sykepleier ved Orkdal sjukehus, det siste året ved kirurgisk klinikk.

Korttidsavdelingen ved Rossvollheimen har 12 plasser og tar imot pasienter med behov for blant annet medisinsk oppfølging, rehabilitering og avlastning. Hollund Johansen overtar etter dagens avdelingsleder, som går av med pensjon.

Statsforvalteren vil føre tilsyn med hjemmesykepleien i Arendal etter en bekymringsmelding fra fylkeseldreombud Hanne Nøding. Det melder Agderposten.

Nøding sendte mandag et brev til Statsforvalteren etter å ha mottatt flere uavhengige henvendelser fra brukere og pårørende. Hun ba om en vurdering av om hjemmeboende eldre får forsvarlige tjenester.

Allerede fredag svarte fylkeslege Aase Aamland at Statsforvalteren vil iverksette tilsyn.

– Det gikk fort, og det er jeg glad for. Bare det som har kommet fram i media de siste ukene, gir god grunn til bekymring, sier Nøding til avisen.

Fungerende ordfører Inger Brokka de Ruiter sier det er riktig med en uavhengig gjennomgang.

– Det er viktig å få et mest mulig helhetlig og objektivt bilde av situasjonen. Jeg har en klar forventning om å få fakta på bordet, sier hun til Agderposten.

(NTB): Mer enn 1000 flere dødsfall er registrert i løpet av hetebølgen enn det som er normalt, ifølge franske helsemyndigheter.

I tre dager fra 24. juni var antallet daglige dødsfall høyere enn det som var ventet, opplyser det franske folkehelseinstituttet (SPF).

Tallene er foreløpige, men er trolig enda høyere ettersom ikke alle dødsfall plukkes opp, ifølge SPF.

85 prosent av dødsfallene er blant eldre over 65 år. Områdene som er under rødt farevarsel, har vært spesielt hardt rammet.

Den største økningen har vært blant folk som har omkommet hjemme, spesielt i regionen Ile-de-France, som omfatter hovedstaden Paris.

Hetebølgen i Frankrike har slått flere rekorder, og mange steder har det vært over 40 grader den siste uken.

I april og mai var det mellom 900 og 1000 dødsfall per dag. Det inkluderer alle dødsårsaker. 24. juni ble det registrert over 1200 dødsfall, og de to påfølgende dagene, da hetebølgen sto på som verst, ble det registrert over 1400 dødsfall daglig.

(NTB): FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNOCD) advarer om kraftig økning i nye stoffer som fyller tomrommet etter kollapsen i herointilbudet. Det kommer frem i deres årlige verdensomfattende narkotikarapport, som ble publisert fredag.

Det rapporteres om kraftig økning av syntetiske opioider, som fentanyl eller nitazener, som erstatning for heroin. Forrige gang de undersøkte kokainproduksjonen, i 2024, hadde den økt til rundt 4100 tonn rent produkt, en firedobling siden 2014. Beslag av metamfetamin tyder på at produksjonen vokser med 13 prosent i året, opplyser UNODC.

Lenge dominerte opium fra Afghanistan tilbudet på det europeiske markedet for ulovlige rusmidler. I 2023 stupte det fordi Taliban forbød dyrking av opium, som brukes til framstilling av heroin.

– Vi har sett en oppgang uten sidestykke i nye stoffer på markedet, og enkelte av dem er mer potente eller farligere enn før, sier UNODCs direktør Monica Juma i en uttalelse.

(NTB): Dødstallet i ebolautbruddet i Kongo har nå passert 300. Myndighetene melder om 1155 bekreftede smittetilfeller.

Av de bekreftede tilfellene har 304 personer dødd, opplyste informasjonsdepartementet i Kinshasa sent torsdag.

Utbruddet fortsetter å spre seg i regionen. Tidligere torsdag sa lederen for Afrikas smittevernbyrå, Jean Kaseya, at utbruddet ikke har nådd toppen. Samtidig er 95 prosent av landets behandlingssenger fulle, ifølge Kaseya.

– Vi må bygge behandlingssentre og øke sengekapasiteten, understreket han.

Ingen tidligere ebolaepidemi i Afrika har hatt så mange bekreftede tilfeller i løpet av de første fem ukene.

Kongolesiske myndigheter innførte torsdag 21 dagers karantene for personer som vil reise fra ebolarammede områder til andre deler av landet eller til utlandet. Målet er å redusere smitterisikoen og gjøre det mulig å gjennomføre omfattende smittesporing.

(NTB): Varmt, tørt og solrikt vær har gitt optimale forhold for spredning av gresspollen på Sør- og Østlandet. Mange allergikere kan oppleve tøffe dager fremover, advarer Astma- og Allergiforbundet.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), som har ansvar for den nasjonale pollenvarslingen, melder om økende gresspollennivåer flere steder i landet. Enkelte områder har allerede registrert svært høye nivåer, skriver forbundet i en pressemelding.

I Oslo har årets gresspollensesong allerede vært blant de kraftigste på 45 år. Med værmeldingen for de neste dagene ligger alt til rette for at mange allergikere vil oppleve betydelige plager, advarer NAAF.

– Vi forventer en kraftig spredning av gresspollen de nærmeste dagene. For mange kan dette bli noen av de mest krevende dagene så langt i sesongen, sier seniorforsker i NAAF, Nestor González Roldán.

Gresspollensesongen varer ofte gjennom store deler av sesongen, men nivåene kan variere betydelig fra sted til sted og uke til uke, avhengig av været.

(NTB): Så langt er ni personer bekreftet smittet av mage- og tarminfeksjonen Yersinia. Folkehelseinstituttet (FHI) mistenker minst seks flere tilfeller.

– Smittekilden er foreløpig ukjent, og vi kan derfor ikke utelukke at flere personer kan bli smittet i utbruddet, sier overlege Silje Bruland Lavoll ved FHI i en pressemelding.

Infeksjonen varer som regel i én til to uker, og tiden fra man er smittet til man blir syk, er vanligvis 3-7 dager.

(NTB): I den spanske befolkningen er det overdødelighet under hetebølgen, og over 200 dødsfall kan være knyttet til varmen.

Det viser tall fra overvåkingssystemet MoMo, som er knyttet til det offentlige helseinstituttet ISCIII.

De har sammenlignet antall dødsfall i Spania mellom søndag og onsdag med det man kunne vente basert på historiske tall. Værdata er også tatt med i analysen for å vurdere den sannsynlige årsaken til overdødeligheten.

Konklusjonen er at 212 dødsfall i løpet av disse dagene kan være knyttet til hetebølgen.

En rekke land i Europa er rammet av den ekstreme varmen. Gjennomsnittstemperaturene i Spania mandag og tirsdag lå over 28 grader og var de høyeste som noen gang er registrert i landet i juni.

(NTB): En regelendring hos Helsedirektoratet gjør at flere tusen personer som i fjor fikk avvist eller avslått søknad om refusjon, kan få saken sin revurdert.

Ifølge Helsedirektoratet kan utgifter fra Helfo til legemidler, næringsmidler, behandling og helseutgifter ved yrkesskade ha blitt søkt om og avslått feilaktig. Dette gjelder dersom søknaden i fjor ble avslått fordi den ble vurdert som for sent innsendt, eller om søknaden ikke ble innsendt fordi reglene tilsa at den ville være forsinket.

Det har kommet endringer for søknadsfristen i Norge for å sørge for at den er den samme som i saker om refusjon av utgifter til helsehjelp i utlandet.

– Vi vet ikke sikkert hvor mange som kan ha rett til å få utbetalt refusjoner etter denne endringen, men anslår at det kan være opptil to tusen saker. I de fleste av disse sakene vil det nok dreie seg om relativt små beløp, sier avdelingsdirektør Fredrik A. S. R. Hanssen i Helsedirektoratet i en pressemelding.

Dersom deltidsansatte får rett til overtidsbetaling for ekstravakter, kan det få store økonomiske konsekvenser for kommunene. Det skriver KS Konsulent-rådgiverne Ole Martin Minsås og Marianne Birkeland i et debattinnlegg i Kommunal Rapport.

Bakgrunnen er EU-dommer som har reist spørsmål om deltidsansatte kan ha krav på overtidstillegg for arbeid utover avtalt stillingsprosent, selv om de ikke har jobbet mer enn full stilling.

Forfatterne viser til beregninger fra seks helse- og omsorgsavdelinger i Eidsvoll kommune. Der ble det registrert rundt 25.500 timer merarbeid årlig blant deltidsansatte. Dersom alle timene skulle vært betalt som overtid, anslår de at det ville kostet om lag 4,2 millioner kroner i overtidstillegg, før arbeidsgiveravgift og pensjon.

De mener kommunene er avhengige av deltidsansatte som tar ekstravakter for å holde turnusene i gang, og advarer mot å se spørsmålet kun som en juridisk diskusjon. Ifølge forfatterne må kommunene samtidig styrke bemanningsplanleggingen og arbeidet med heltidskultur dersom regelverket endres.

(NTB): Venezuela ble onsdag rystet av to kraftige jordskjelv med styrke 7,2 og 7,5. I tillegg kom en rekke etterskjelv.

– Venezuela er et samfunn som ikke er rigget for å håndtere denne typen hendelser, sier Ingrid Rosendorf Joys i Caritas Norge etter jordskjelvkatastrofen.

Generalsekretæren for den norske Caritas-avdelingen har vært i kontakt med sine kolleger i Venezuela og sier situasjonen foreløpig er «uoversiktlig», men at det er snakk om store områder som er rammet, bygninger har rast sammen i hovedstaden, og med mange som er skadet og husløse.

– Vi har allerede vært i kontakt med norske myndigheter for å se hva vi kan bidra med fra vår side, sier Joys til NTB.

– Helsevesenet i landet er allerede helt i knestående og har for lite utstyr og bemanning i en vanlig situasjon til å ta vare på sin befolkning, og nå kommer dette på toppen.